Sosialpolitikk

Leieboerforeningen: Særs kritisk til Oslo kommunes utleiebolig-politikk

Leieboerforeningen: Særs kritisk til Oslo kommunes utleiebolig-politikk

Leieboerforeningen har selvsagt helt rett: Boforholdene ved de kommunale utleieboligene er uverdige for en velferdskommune.

Her er det politiske skillelinjer i Oslo bystyre, hvor høyresiden nok reelt sett mener at det ikke er noen kommunal oppgave å eie sosiale utleieboliger. Sånt bør markedet kunne løse, eventuelt med offentlige støtteordninger, mener de nok. Fram til 2013 solgte det borgerlige bystyreflertallet årlig unna betydelig antall utleieboliger. Jeg er glad for at vi fra SVs side ved den såkalte Tøyen-avtalen fikk satt en stopp i denne politikken, og avtale om at kommunen igjen skulle kjøpe sosiale utleieboliger, i første omgang ved en netto økning på 600 utleieboliger innen utgangen av neste år. Dette er en avtale jeg er stolt over og er et viktig løft for byens fattigste. Kjøp av OBOS sin utleieportefølje er et godt bidrag til å nå dette målet.

Vi får nå flere utleieboliger, men Leieboerforeningen har så rett: de kommunale utleieboliger er svært dårlig vedlikeholdt. Bomiljøet er uverdig, og ikke et sted hvor barn bør vokse opp. Jeg skjønner ikke at en relativt sett så høy leie for disse leilighetene må da være en betydelig overpris. OBOS-kjøpet vil innebære et løft, ved at man kan sanere noen av de dårligste kommunale gårdene.

Jeg mener, og vil sloss for, en betydelig opprustning av den kommunale boligmassen, både bygningsmassen og uteområdene. Og da starter vi selvsagt ved at vi gradvis reduserer utbyttet til bykassa, med mål ned mot null. For hver krone som går fra Boligbygg til bykassa er det en krone mindre til vedlikehold.

Det trengs et støtteapparat for å følge opp bomiljøet, og den gamle tanken om bomiljøvaktmestere er utmerket. Noen bydeler jobber jo svært godt med dette, og deres erfaringer kan vi bygge videre på, og vi må få en betydelig styrking.

Hør Leieboerforeningens synspunkter, og mine kommentarer.