Sosialpolitikk

Bymisjonen: Savner lavterskelbotilbud uten rus

Bymisjonen: Savner lavterskelbotilbud uten rus

Jeg tok opp følgende spørsmål med Byrådet: «Jeg forutsetter at kommunen har akuttovernattingsplasser som hindrer at noen mot sin vilje må sove ute denne vinteren. Kan byrådet forsikre at kommunen har sikret at kommunen, i samarbeid med ideelle organisasjoner, har tilstrekkelig kapasitet og beredskap for vinteren?» Byrådet svarte slik.

Kirkens Bymisjons Sporet, som driver oppsøkende arbeid på Oslo Sentralbanestasjon, gir sitt innspill:

«Vi savner et lavterskel botilbud hvor mennesker som trenger det kan få en seng, hvor det er trygt og hvor det jobbes sosialfaglig , med tanke på mer varig bolig. Vi vet at det jobbes slik på mange av byens hybelhus, men flere av gruppen bostedsløse Sporet møter ønsker ikke bo på hybelhus hvor det er rus, eller makter ikke å kontakte NAV/Sosial og ambulant akutt-tjeneste/Legevakten.»

«Sporet møter mennesker som mangler bolig, men som av ulike årsaker ikke makter å kontakte NAV. Det kan være psykisk syke, mennesker som ikke makter eller klarer forholde seg til byråkrati eller som er så angstpregede at det å møte på et kontor virker umulig. Sporet driver utstrakt motivasjonsarbeid overfor denne gruppen. Enkelte har det tatt flere år før vi har oppnådd tilstrekkelig tillit til at de møter på NAV, da som regel sammen med ansatte på Sporet. Noen har vi hatt kontakt med over flere år. Andre er på Oslo S i dager, uker eller måneder i en overgangsperiode. Disse forteller om lange dager hvor mangel på søvn er prekært, bena hovner opp ved at de aldri får lagt seg ned og har en konstant angst for å bli ranet eller overfalt.»

Les mer om innspillet under «les mer.»

 

Her er hele henvendelsen fra Bymisjonens Sporet:

Sporet er Kirkens Bymisjons tilstedeværelse på Oslo S. Sporet går oppsøkende på stasjonsområde og har et lokale hvor reisende og andre som oppholder seg på stasjonen kan få råd, veiledning, følge til hjelpeapparat mm. Sporet har tett samarbeid med Uteseksjonen og andre tiltak i Oslo kommune, samt Kirkens Bymisjons egne tiltak.

Sporet er bemannet med 3 sosionomer, en psykolog og en erfaringskonsulent. Vi har frivillige som går oppsøkende med oss på kvelds- og nattestid. Vi holder åpnet til 22.20/01.30 fire kvelder i uken, i tillegg til vanlig dagtid.

Sporet ble etablert i 2010 og har bistått nærmere 7000 ulike personer. Vi er tilgjengelig for samtale, setter i kontakt med hjelpeapparat, følger til NAV eller legevakt, behandlingsapparat mm.

Oslo S er åpent store deler av døgnet, bortsett fra mellom 01.30-03.45. Her er sitteplasser uten spiseplikt, stasjonen er oppvarmet, her er vektere og overvåkningskameraer. Sporet møter daglig mennesker som er uten bolig og som oppholder seg på Oslo S store deler av døgnet. Gruppen bostedsløse er svært sammensatt og uensartet gruppe. Mange – særlig kvinnene - opplever Oslo S som trygt, man er ikke alene, her er vektere, kameraer og behøver ikke være redd for å fryse i hjel.

Vi har siden oppstart sett behovet for et overnattingssted med lav terskel. Da Kirkens Bymisjon i samarbeid med Røde Kors åpnet akuttovernatting for fattige tilreisende sommeren 2013, imøtekom dette noe av behovet. I tillegg har Kirkens Bymisjon tatt i mot kvinner med rus- og prostitusjonserfaring på Natthjemmet i mer enn 25 år.

Sporet møter mennesker som mangler bolig, men som av ulike årsaker ikke makter å kontakte NAV. Det kan være psykisk syke, mennesker som ikke makter eller klarer forholde seg til byråkrati eller som er så angstpregede at det å møte på et kontor virker umulig. Sporet driver utstrakt motivasjonsarbeid overfor denne gruppen. Enkelte har det tatt flere år før vi har oppnådd tilstrekkelig tillit til at de møter på NAV, da som regel sammen med ansatte på Sporet. Noen har vi hatt kontakt med over flere år. Andre er på Oslo S i dager, uker eller måneder i en overgangsperiode. Disse forteller om lange dager hvor mangel på søvn er prekært, bena hovner opp ved at de aldri får lagt seg ned og har en konstant angst for å bli ranet eller overfalt.

"Sporet treffer Kari på Oslo S. Hun forteller at det ble brann i kommunale leiligheten hun har bodd i over 15 år. Hun flyttet midlertidig på hotell, samtidig ble hun belastet for husleie. Hun maktet ikke dekke dette og mistet boligen, hun «flyttet» inn på Oslo S. Sporet bistår Anne slik at hun kommer inn i kommunal bolig igjen. Prosessen tar tid, hun har vanskelig for å stole på folk, og blir mer og mer redusert pga mangel på søvn. Hun nekter å gå på NAV før hun øyner håp om en bolig i andre enden, men ber om en seng hvor det er tørt og hun ikke behøver være redd for overfall.

Per har sittet på samme benken i noen dager da Sporet tar kontakt. Han er fra Vestlandet, men har dratt til Oslo i håp om å få skaffet seg jobb. Han har jobbet i utlandet i mange år, men det er vanskeligere å få jobb enn han hadde trodd. Han er på Oslo S og bussterminalen. Han blir kalt in til jobbintervju, og forteller hvor krevende det er å gå rett fra Oslo S til jobbintervju uten å ha sovet, fått en dusj og skiftet klær. «Hadde jeg bare hatt en enkel seng med tilgang til dusj, hadde jeg følt meg mer pigg». Per er på flere jobbintervju, og jobber i dag i embetsverket.

Jens er kastet ut av kona etter 20 år, leiligheten skal selges. Nå venter han på at alt det formelle skal ordnes, og sover på Oslo S. Han har alltid klart seg selv, og er for stolt til å søke hjelp hos NAV. Han er såpass sliten at han ikke orker lete etter leilighet og gå på visning. Han spør etter en enkel seng hvor han kan sove trygt om natte."

Sporet savner et lavterskel botilbud hvor mennesker som trenger det  kan få en seng, hvor det er trygt og hvor det jobbes sosialfaglig , med tanke på mer varig bolig. Vi vet at det jobbes slik på mange av byens hybelhus, men flere av gruppen bostedsløse Sporet møter ønsker ikke bo på hybelhus hvor det er rus, eller makter ikke å kontakte NAV/SAA/legevakten.

Gudrun Brøvig Silde

Teamleder