Sosialpolitikk

Middelklassen trenger ikke barnetrygd

Middelklassen trenger ikke barnetrygd

Tuva Ørbeck Sørheim er tydelig i sitt syn på barnetrygden.

«Barnetrygden har ikke vært justert siden. Den virker som en trygd ingen egentlig bryr seg om, men som ingen heller (frem til nå) tør å avskaffe. Vi har et godt, universelt prinsipp i vår velferdsstat, der alle får fri skole, fri helsehjelp osv. Det samme prinsippet ligger til grunn for lik barnetrygd til alle. Likevel opplever jeg den ordningen som ganske ulik skole, helse osv fordi det dreier seg om kontantutbetaling, altså midler vi kan bruke hvordan vi vil. Skole er skole, helse er helse, men trygden kan settes inn på høyrentekonto i bemidlede familier. Det må da være flere enn meg i AP som tenker at dette skurrer? Eller er det noe jeg ikke forstår?

Det blir argumentert med at barnetrygden er viktig for å bekjempe barnefattigdom. Dersom man skulle tatt det argumentet på alvor, burde man jo økt trygden og ikke latt den stå på stedet hvil i 20 år. Martin Henriksen argumenterte også på Dagsnytt 18 forleden for at universell barnetrygd er viktig for oppslutningen om velferdsstaten. Really? Jeg har sett folk fra langt ute på venstresiden til langt ute på høyre fortelle om den norske velferdsstaten med tårer i øynene, de hyller gratis skole og helsehjelp, men det er da ingen som nevner barnetrygden. Det skyldes sikkert at jeg bare omgås folk som har så mye spenn at de ikke trenger 970 kr ekstra i måneden. Men det er nettopp poenget. Det er så himla mange i middelklassen og opp som ikke har behov for de pengene. De kunne vært brukt mer målrettet, ved å gi høyere barnetrygd til dem som har behov for det, men kuttet det ut for folk med høy inntekt," skriver Tuva Ørbeck Sørheim blant annet som gjesteblogger.

Les hele hennes tekst under «les mer.» Hilde Bojer har et annet syn (se link). Hva mener du?

 

Middelklassen trenger ikke barnetrygd

Av Tuva Ørbeck Sørheim

Martin Henriksen, leder av Aps familieutvalg, går offensivt ut med gode tanker om å styrke SFO-tibudet (AKS i Oslo), og å begrense prisen oppad til kr 1000. Alle vi som har hatt barn på skolefritidsordningen, vet at det hersker en helt annen logikk der enn i skolen. Det er svært få krav til kompetanse og innhold, det er liten kontakt mellom foreldre og SFO, og det er ganske så tilfeldig om SFO fungerer bra, eller ikke. Innføringen av SFO har hele veien virket som en forhastet reform, som man aldri har tatt skikkelig tak i. SFO er aldri blitt tilført nok midler, og det har ikke eksistert noen ambisjoner utover det som selvsagt er flott: at barna har et sted å være etter skolen. Det vil da si barna til dem som har råd til å betale rundt 2300 kr i måneden. I Aftenposten-saken linkes det til en annen artikkel om full SFO-dekning på vestkanten, mens deltakelsen på enkelte østkantskoler ligger under 50%, antakelig mye på grunn av den høye prisen. En makspris på kr 1000 vil ha en del å si, men man får nok ikke med alle før betalingen er kr null. I Dagsnytt 18 i går uttalte Henriksen at hans utvalg også vil gå inn for gratis barnehager ”på sikt”, og der har han støtte fra Høyres likestillingsutvalg med Tina Bru i spissen. Så bra, tenker jeg!

Spørsmålet som melder seg er hvor de skal ta pengene fra. Her har Brus likestillingsutvalg kommet med offensive forslag som avskaffelse av kontantstøtten og avvikling av barnetrygden. Jeg vet ikke når Henriksens utvalg skal fremlegge sine forslag, men jeg håper så sterkt at de der vil redegjøre mer for hvordan disse gode reformene skal finansieres. Det holder ikke at AP alltid argumenterer med at partiet ikke vil gi skattelette slik den sittende regjering gjør. Selv om det er en del sannhet i det, er det åpenbart at manglende skattekutt ikke vil være tilstrekkelig for å finansiere alle de gode formål AP ønsker seg. Jeg er medlem av AP, jeg støtter Henriksens forslag fullt ut (og ønsker egentlig at utvalget hans skal ta dem enda lenger), men jeg håper sånn på en realistisk finansieringsplan, med forslag til omfordeling av midler. En god finansiering vil føre til en raskere utvikling i retning av gratis (og god!) SFO og gratis (og god!) barnehage.

Nå er vi i en situasjon der både AP og Høyres likestillingsutvalg (det er jo bare en innstilling, ikke vedtatt politikk) ønsker en avvikling av kontantstøtten. Det er en veldig stor hake at begge partier vil fri til KrF, noe som demper realismen i om dette faktisk kan bli gjennomført. Likevel er det en deilig tanke å ha inni seg, at det faktisk kan gå mot et stortingsflertall mot kontantstøtten.

Barnetrygden har ikke vært justert siden 1996 (det stod nevnt et sted at det var en justering i 2000, for å utvide lengden fra 16 til 18 år, men jeg klarer ikke helt å finne ut av det). Den virker som en trygd ingen egentlig bryr seg om, men som ingen heller (frem til nå) tør å avskaffe. Vi har et godt, universelt prinsipp i vår velferdsstat, der alle får fri skole, fri helsehjelp osv. Det samme prinsippet ligger til grunn for lik barnetrygd til alle. Likevel opplever jeg den ordningen som ganske ulik skole, helse osv fordi det dreier seg om kontantutbetaling, altså midler vi kan bruke hvordan vi vil. Skole er skole, helse er helse, men trygden kan settes inn på høyrentekonto i bemidlede familier. Det må da være flere enn meg i AP som tenker at dette skurrer? Eller er det noe jeg ikke forstår?

Det blir argumentert med at barnetrygden er viktig for å bekjempe barnefattigdom. Dersom man skulle tatt det argumentet på alvor, burde man jo økt trygden og ikke latt den stå på stedet hvil i 20 år. Martin Henriksen argumenterte også på Dagsnytt 18 forleden for at universell barnetrygd er viktig for oppslutningen om velferdsstaten. Really? Jeg har sett folk fra langt ute på venstresiden til langt ute på høyre fortelle om den norske velferdsstaten med tårer i øynene, de hyller gratis skole og helsehjelp, men det er da ingen som nevner barnetrygden. Det skyldes sikkert at jeg bare omgås folk som har så mye spenn at de ikke trenger 970 kr ekstra i måneden. Men det er nettopp poenget. Det er så himla mange i middelklassen og opp som ikke har behov for de pengene. De kunne vært brukt mer målrettet, ved å gi høyere barnetrygd til dem som har behov for det, men kuttet det ut for folk med høy inntekt. I kombinasjon med avskaffelse av kontantstøtten ville man kunnet finansiere Henriksens gode forslag, og mer til.

Og så er det KrF, og så er det angsten for å tape valg ved å fjerne velferdsgoder osv osv. Men i prinsippet tenker jeg at det burde vært gode løsninger.

Kommentarer   

#1 Chris Erichsen 13-03-2016 06:49
Det låter som en god ide. I tråd med ideen bak det progressive skattesystemet. Jeg har aldri forstått hvorfor den samme tankegangen ikke skal gjelde
#2 Irene Abrahamsen 13-03-2016 07:13
Middelklassen og dei rike .. Setter inn dei månedelige utbetalingene inn på konto til sitt barn .. Dei kan då disponere enn pen sum når dei er 18 år .. Fattige foreldre må bruke det på mat og husleie .. Det er på tide at enn gjer noko med dette usmakelige systemet .
#3 Harald Jens Johansen 13-03-2016 07:16
Det er opplagt helt borti natta å gi velhavende folk med millioninntekte r barnetrygd! Hvorfor gjør man det? Det er jo alminnelige folk som har problemer med å sørge for at barna har alt de trenger og kan delta i bursdager med gaver og sånn som trenger barnetrygda. Så sier noen som så at "det er fordi vi alle skal være like at alle skal få barnetrygd". Men VI er ikke like de rike! Vi vil være LIKE våre egne vanlige folk med vanlig utkomme. Det er en forbannet løgn at vi blir mere LIK de velhavende av at også DE får barnetrygd. Det er sløseri med statens midler å gi de som ikke trenger det barnetrygd!
+1 #4 Ekna Furuseth 13-03-2016 07:20
Jeg synes barnetrygden fortsatt skal være universell selv om ikke alle trenger den. Ellers blir det stigmatiserende å ta i mot den. Man burde gi den et annet navn, "barnetilskuddd ", for eksempel. Slik kan samfunnet poengtere viktigheten av å sette barn til verden. Ig så må den selvsagt oppjusteres betraktelig.
#5 Wenche Thommessen Engh 13-03-2016 07:22
Mye tyder på at barnetrygden bør vurderes på nytt. Den kom til i en tid med hjemmeværende mødre og var ment som penger som mødrene skulle forvalte uten innblanding fra far. Dessuten var beløpet forholdsvis høyere enn nå og monnet derfor bedre.
Det partiet som tør erstatte disse pengene med en god ordning som når de som virkelig trenger dem, vil jeg ha stor respekt for. Det kan jo tenkes at KrF på sikt også vil skjønne at det er en god idé. Behovsprøving generelt har jeg lite tro på. Den faller ofte skjevt ut. Å la de innsparte pengene bli overført til barnehager og/eller AKS virker som et mye bedre forslag.
+1 #6 Eirik Schwenke 13-03-2016 07:23
Kjernen er gjerne om det er de med null i skattbar inntekt som faktisk har sterkest behov for trygd. Det kan være enklere og mer hensiktsmessig å bare gi samme beløp til alle, snarere enn å åpne for å ansette en byråkrat for hver X barnefamilie. [ed: Mistenker at det også er enklere å ha "behovsprøving" på bare en side, og flate ytelser på den andre. MAO at man har (progressivt) skattesystem, som dekker inntekt, omsetning av varer og tjenester (moms), kapitalinntekt mv på den ene siden - og flate ytelser på den andre (barnetrygd pr barn, gratis helsevesen (helst) uten egenandel mv)].
+1 #7 Øyvind Selnes 13-03-2016 07:51
Barnetrygden er i dag en trygd som blir gitt til alle som har barn mellom 0 og 18 år. Den krever lite byråkrati for å opprettholde. Det er bare 2 spørsmål som må avklares. Har du barn mellom 0 og 18 år? Lever det fortsatt? Ved å innføre barnetrygd til de som trenger det, dukker det opp mange spørsmål som må besvares og avgjøres. Hvor mye tjener du/dere? Er dere fortsatt sammen/gift? Har du/dere gått opp i lønn?. Dessuten blir det satt en grense om man vil eller ikke. Noe som vil gi seg utslag som: Dessverre tjener du 100 kr. for mye for å få barnetrygd. Legger merke til at de som mener de ikke har behov for barnetrygd ofte vil ha skattelette. Hvorfor kan de da ikke se på barnetrygden som en skattelette, og heller betale mere skatt?
+1 #8 Monica Bjerklund 13-03-2016 07:55
Utfordringa er at ytelser til forsørgelse av barn er langt dårligere enn på 90-tallet, bortsett fra foreldrepermisj onen for arbeidende foreldre. Barnetillegget i uføretrygda er mindre, spesielt for dem som tjente minst før uførhet. Unge foreldre får knapt mer i engangsstønad ved fødsel enn på 90 tallet om en tar høyde for prisvekst. Ytelsene til enslige forsørgere er nå i prinsippet 1 årige før det forventes aktivitet utenfor hjemmet, før gjalt de til barnet var 10 år. Og når ytelser behovsprøves settes ofte inntektsgrensa ekstremt lavt, slik at en enslig forsørger/famil ie som tjener 500.000 ofte tjener for mye til å få familierelatert e ytelser eller betalingsreduks joner i barnehage/SFO. Dermed stiller disse på lik linje med dem som tjener en million i året i mange tilfeller, fordi cut off er på rundt 500.000. Det sier seg selv at dette ikke er samme inntektssituasj on, og at grensa burde vært satt høyere.
#9 Viggo Olsen 13-03-2016 08:00
Tror vi skal starte med overklassen jeg.
+2 #10 Steinar Brevik Knudsen 13-03-2016 08:02
uten universelle ordninger forsvinner grunnlaget..stø tten til velferdsstaten
#11 Ellen Ronæss 13-03-2016 08:05
Det var enklere den gang skattebyrden var justert etter forsørgelsesbyr de. Så fant man opp at folk som ikke forsørget seg selv, men fikk barn, trengte å bli tilgodesett mer, ergo flat (nærmest, bortsett fra aleneforelder, folk nordpå o.a.) barnetrygd, og nå: De som faktisk holder orden på økonomien med barn, bør betale like mye til stat/kommune som de uten barn.
+1 #12 Hans Olav Brendberg 13-03-2016 09:08
Barnefamiliar treng gjerne pengane meir enn dei som ikkje har barn. Behovsprøving krev sakshandsaming. Dagens system er effektivt og målretta. Du slepp at folk disponerer for å tilpassa seg ei behovsprøving mm
+1 #13 Steinar Brevik Knudsen 13-03-2016 09:14
.og selvsagt blir det mer stigmatiserende å motta...Se på barnetrygd i forhold økonomisk sosialhjelp..og den evendlige diskusjonen om de ...som fortjener og de som ikke gjør det..
+1 #14 Trond Andresen 13-03-2016 09:29
Ørbeck Sørheim prediker den nyliberalistisk e løsninga: Behovsprøving av offnetlige ytelser. Noe som ikke bare fører til økt byråkrati, men fjerner oppmerksomhet og trøkk for å få til -- eller beholde -- et rettferdig skattesystem. Internasjonalt har slike "reformer" derfor vært en favoritt på høyresida. Ørbeck Sørheim er nyttig idiot. Middelklassen trenger ikke mene tåpelige ting om barnetrygd.
+1 #15 Ingvild Sand 13-03-2016 09:41
Det vil kreve mye byråkrati å ha behovsprøvde ordninger, og fører dermed med seg store utgifter. Og faren ved endring er at de setter grensen for å motta det veldig lavt. Tidligere forslag har ikke tatt høyde for at det burde være husstandens inntekt som burde være vurderingsgrunn laget. De fleste aleneforeldre har bruk for disse pengene vil jeg tro. Selv har jeg en relativt god lønn, men har likevel hatt stor nytte av barnetrygden for å få det til å gå rundt økonomisk.
+1 #16 John Magne Hiller 13-03-2016 09:46
Kanskje enda en budsjettpost som kan kuttes og gis som skattelette til de som ikke trenger det?
+1 #17 Sigrun Sørensen 13-03-2016 09:52
Jeg synes at barnetrygden bør forbli slik den er men den må selvfølgelig økes. Den skal ikke bli en "fattigdomstryg d" til dem som har fått dette stempelet i vårt velferdsland. Den brukes nok av mange til bl.a. SFO og de som ikke trenger den kan bruke den til å bli Plan-fadder. For 250 kr. pr. mnd støtter du opp om fattige barn et annet sted i verden hvor fattigdom er noe ganske annet enn her i landet.
+1 #18 Eva Hausken 13-03-2016 09:55
Jeg er absolutt imot behovsprøving av barnetrygden.Je g ser for meg hvilke konsekvenser dette kan føre til uten å kommentere det her og nå.
#19 Lill Marie Tollerud 13-03-2016 13:37
Vi har to gjennomsnittlig e inntekter - er vel typisk "middelklasse". Vi sparer ikke barnetrygden, den gjør at vi kan bruke litt ekstra på aktiviteter med og for ungene og på ferie. Og utstyr til aktiviteter. Vi hadde klart oss uten, men den er kjærkommen og det ville vært vesentlig forskjell uten.
Jeg er usikker på hva jeg synes, ser at den muligens er er dyr måte å nå de som trenger det mest, samtidig som jeg tror den øker handlingsrommet også i normalinntektsf amilier. Gjør at man kan melde på svømmekurs, sende på skoleturer og andre opplevelser.
#20 Olav Gilsåmo 13-03-2016 13:46
De vanvittige økonomiske forskjellene kan bare reduseres gjennom regulering av inntekt, og skattelegging.
#21 Kari Egge 13-03-2016 13:50
Barnetrygda er så lett å peke på og det blir ikke mye mer penger tilgjengelig i kassa ved å avskaffe den. Inntektsreguler den og legg om skattepolitikke n slik at den blir mer rettferdig og sunn. Gå heller etter de som tjener enormt, men som betaler minimalt med skatt, nullskatteytere , de som overfører pengene sine til skatteparadiser og de som opprettholder sine privilegier gjennom å støtte Erna og Siv.
#22 Erling Weiseth 13-03-2016 13:57
Hvis noe overhodet skal gjøres med barnetrygden, måtte det bli å doble den hos lavinntektsfami lier, og kutte den helt hos de som ikke trenger den. Men jeg mener at hvert barn i utgangspunktet koster like mye, og derfor bør stønaden gis likt over hele fjøla.
Om man vil fattigdommen til livs, får man begynne å gi skattelette hos de lavest lønte - og heller stramme til i øvre sjikt, sånn for budsjettbalanse ns skyld!
#23 Brynhild Karlsen 13-03-2016 13:58
Nei svært mange har ikke behov forbarnetrygd. De lavlønnede, trygdede og aleneforeldre burde heller fått mer, for de strever mest med å få endene til å møtes , og deres barn må velge mellom middag hver dag eller aktiviteter de velstående tar som en selvfølge.
#24 Ketil Anthun 13-03-2016 14:00
Ketil Anthun Problemene med å behovsprøve barnetrygda er mange: for det første: Hvem skal gjøre den jobben? Det vil kreve ganske store ressurser, og føre til ytterligere økning i antall byråkrater. Alternativt kan man si at de som allerede jobber med sånt skal gjøre den jobben også, med dertil hørende økt saksbehandlings tid på alt som har med trygder å gjøre. Som om ikke dette tar nok tid. Altså vil det raskt koste mer enn det smaker, og en eventuell innsparing vil forsvinne. Tvert om kan man risikere at kostnadene faktisk øker, selv om de som mottar trygd ikke nødvendigvis får mer. For det andre: hvis bare de som er mest trengende skal motta barnetrygd så vil man måtte sette en grense. Hva med dem som kommer rett over denne? Misnøyen vil ganske raskt bli stor, og stadig flere vil mene at de som mottar slik trygd, i likhet med uføretrygdede, er snyltere. For det tredje: incentivene for å opprettholde og eventuelt øke denne trygden vil neppe bli større. Kast et blikk på uføretrygda og minstepensjonen og problemene med dette, og man ser raskt hva som vil bli barnetrygdas skjebne. Erling Weiseth foreslår en langt bedre løsning: kutt i skatten til lavtlønte (eventuelt øke fradrag, som ikke vil være like treffsikkert).
#25 Marit Bratland 13-03-2016 14:01
Spørsmålet er vel at det må settes en grense ifm inntekten et eller annet sted, og da blir det oftest veldig urettferdig for dem som ligger akkurat på grensen eller like over eller under. Derfor er jeg enig med Erling Weiseth her.
#26 Kjersti G Andvig 13-03-2016 14:10
Dette er et 'jukse-spørsmål '. På utsiden ser det ut som en rasjonell løsning -de som har minst får/får mest, mot de som 'ikke trenger'. I virkeligheten er det bare en måte å holde folk ned i fattigdom på. Tjener du Litt for mye, tar vi fra deg de midlene
#27 Trond Andresen 13-03-2016 14:11
Ved å differensiere støtteordninger etter familiens inntekt pulveriseres den ytterst essensielle kampen for rettferdig skattesystem totalt. Det blir et utall splittende og oppmerksomhetsk revende krangler folk i mellom om hvordan skalaene i forhold til familieinntekt skal være på de forskjellige områdene, og støtten til en velferdsstat med universelle ordninger svekkes. En drømmesituasjon for overklasse, høyreside og nyliberalister.
#28 Isak Mamen Finne 13-03-2016 14:13
Behovsprøvde ytelser er viktig for at høyresiden skal få den sosialhjelpstat en de ønsker seg. Det skal være stigmatiserende å "la andre betale for seg", må vite.
#29 Thor Solheim 13-03-2016 14:15
Barnetrygden trenger middelklassen. Det gir legitimitet og likhet. Barnetrygden er en skattereform som sikrer overføringer av penger til de som har barn under 18 år. Uten barnetrygt kommer kravet om sktattefritak pga barn, slik det var før barnetrygden. Siden alle får barnetrygd, så er det et bidrag til å gjøre barna like.
#30 Åse M Lammethun 13-03-2016 14:21
Ideologien som strever etter at alle skal vera like, er ikkje i sikte i ein mannsalder, så er einig i at meddelklassen og dei over den, ikkje har bruk for barnetrygd. Det er ein sløsing av penger som ikkje tjener til nokon.
+1 #31 Turid Solberg 13-03-2016 20:01
Kåre Willock skriver om barnetrygden:

Hvorfor skal bare de som forsørger barn betale for denne nødvendige forbedringen for noen barnefamilier?
Hvorfor vil man at akkurat barnefamilier skal straffes hvis de arbeider enda mer, ved at økt inntekt fører til lavere barnetrygd?

Er man ikke klar over at familiepolitikk en tidligere i dette århundret har svekket alle barnefamiliers økonomi i forhold til dem som ikke (lenger) forsørger barn?
Er man ikke klar over at antallet «rike» barnefamilier – som dette betyr lite for – er forsvinnende lite i forhold til det store flertall av foreldre, som sliter mer enn de fleste barnløse for å få «endene til å møtes».
aftenposten.no/.../...
#32 Nina Dessau 13-03-2016 20:16
Av 18 europeiske land, er det ett land med et slikt inntektsjustert system: Italia. Der er barnetrygden omtrent dobbelt så mye som i Norge (i euros, men egentlig mye mere enn det dobbelte dersom man tar lønns- og levekostnadsniv ået i betraktning) for de fattigste familiene. Den blir mye lavere for familier som har relativt vanlig inntekt men over gjennomsnittet, og familier som har en inntekt godt over gjennomsnittet får ikke barnetrygd.

Ellers er det vanlige i Europa at barnefamilier får barnetrygd uten noe justering etter familiens inntekt. Det handler ikke bare om behov - det handler om omfordeling mellom husholdninger med barn og husholdninger uten barn. Jeg tror ikke det er tilfeldig at Tyskland har et barnetrygd som er såpass mye høyere enn i Norge (og igjen, i euros - forskjellen blir enda større dersom man skulle se på levekostnadene) . I Tyskland er myndighetene mye mer bevisst problemene med lav fertilitet, da deres befolkning allerede har gått ned de siste årene. Barnetrygden blir et konkret støtte og også et uttrykk for samfunnets støtte til barnefamiliene.

Bortsett fra det er det interessant med ideen om å avskaffe barnetrygd. Det er godt mulig at universell barnetrygd ikke er viktig for oppslutningen om velferdsstaten. Men det hadde likevel vært litt sært om Norge var det eneste landet som ikke hadde det.
#33 Unni Fonneland 13-03-2016 20:20
Vekk med kontantatøtten og grader barnetrygd etter foreldrenes inntekt. De som setter den på sparekonto har ikke bruk for den.
#34 Barbro Svensson 13-03-2016 20:25
Men de som trenger det når barna er små, ikke når de blir ungdomsskoleald er - skal de da bli fratatt trygden? Om vi setter alt velferdsytelser som "fattighjelp" så kommer politisk støtte for det å falle.
#35 Ida May Lea Hagen 13-03-2016 20:27
Sosiale forskjeller justeres gjennom skattesystemet. Beskatt de rikeste mer. Leve velferdsstaten.
#36 Fridtjof Havre 13-03-2016 20:28
Universell barnetrygd betyr ingen stigmatisering når man mottar ytelsen. Alle som trenger ytelsen får den. Man treffer altså 100 %. Det er ikke mange ytelser man kan si det om. Byråkratiet er minimalt.
#37 Arve Edvardsen 13-03-2016 20:29
Faktisk enig i mange av utsagnene. Er derfor veldig fornøyd med at Høyres programutvalg nettopp har satt spørsmålstegn med både barnetrygden og kontantstøtten. Personlig mener jeg at kontantstøtten ikke fremmer norskkunnskaper for barn som begynner i grunnskolen. Bør begrenses til foreldre som ikke får barnehageplass.
#38 Frederikke Margrethe Møller 13-03-2016 20:35
De fattigste får ikke barnetrygd. Eller formelt sett gjør de, men siden den regnes som inntekt blir den trukket fra hvis man søker sosialhjelp. Fattigfolk trenger vel ikke barnetrygd i tillegg til sosialhjelpen eller .....
#39 Brit Fredriksen 13-03-2016 21:37
Slik som regjeringa legger opp til vil det bli betydelig færre i kategori middelklasse. Da kan barnetrygden komme godt med til de nye fattige.
+1 #40 Ida May Lea Hagen 13-03-2016 21:39
Kontantstøtten er det flere partier som flere ganger har foreslått å fjerne.
+1 #41 Berit Riise Kåvik 13-03-2016 23:16
Hvis alt skal behovsprøves ut i fra inntekt, vil vi ikke ha et velferdssystem lenger, men et almissesystem - og det er noe helt annet........
#42 Øk skatten, og øk barnetrygden 14-03-2016 11:49
Hvis vi øker skatten, og gir en generell økt barnetrygd vil de rike (og middelklassen) få mindre penger, akkurat som om de mister barnetrygden. Og vi de fattige vil få mer penger, akkurat som om de skulle fått økt barnetrygd på bekostning av de med høyere inntekt. De eneste som vil "tape" på en slik løsning, framfor en omfordeling av barnetrygd er folk uten barn. Men hvorfor er det vanskeligere å argumentere for at alle skal bidra til å hjelpe fattige barn, ikke bare rikere folk med barn? Alle barn er samfunnets barn, og alle kan bidra til å dekke kostnadene. Der koster å være foreldre selv om man slipper å dekke de økonomiske kostnadene alene. La oss sammen ta vare på alle barn! :)
#43 Johnny Jensen 07-04-2016 09:15
Kutt ut all barnetrygd å gi betalingsreduks jon for barnehageplass og SFO.
#44 Steinar Wangen 06-11-2018 01:41
Behovsprøv barnetrygd opp mot inntekt til bekjempelse av barnefattigdom

You have no rights to post comments