Sosialpolitikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 13. mars 2016 04:00

Tuva Ørbeck Sørheim er tydelig i sitt syn på barnetrygden.

«Barnetrygden har ikke vært justert siden. Den virker som en trygd ingen egentlig bryr seg om, men som ingen heller (frem til nå) tør å avskaffe. Vi har et godt, universelt prinsipp i vår velferdsstat, der alle får fri skole, fri helsehjelp osv. Det samme prinsippet ligger til grunn for lik barnetrygd til alle. Likevel opplever jeg den ordningen som ganske ulik skole, helse osv fordi det dreier seg om kontantutbetaling, altså midler vi kan bruke hvordan vi vil. Skole er skole, helse er helse, men trygden kan settes inn på høyrentekonto i bemidlede familier. Det må da være flere enn meg i AP som tenker at dette skurrer? Eller er det noe jeg ikke forstår?

Det blir argumentert med at barnetrygden er viktig for å bekjempe barnefattigdom. Dersom man skulle tatt det argumentet på alvor, burde man jo økt trygden og ikke latt den stå på stedet hvil i 20 år. Martin Henriksen argumenterte også på Dagsnytt 18 forleden for at universell barnetrygd er viktig for oppslutningen om velferdsstaten. Really? Jeg har sett folk fra langt ute på venstresiden til langt ute på høyre fortelle om den norske velferdsstaten med tårer i øynene, de hyller gratis skole og helsehjelp, men det er da ingen som nevner barnetrygden. Det skyldes sikkert at jeg bare omgås folk som har så mye spenn at de ikke trenger 970 kr ekstra i måneden. Men det er nettopp poenget. Det er så himla mange i middelklassen og opp som ikke har behov for de pengene. De kunne vært brukt mer målrettet, ved å gi høyere barnetrygd til dem som har behov for det, men kuttet det ut for folk med høy inntekt," skriver Tuva Ørbeck Sørheim blant annet som gjesteblogger.

Les hele hennes tekst under «les mer.» Hilde Bojer har et annet syn (se link). Hva mener du?

Middelklassen trenger ikke barnetrygd

Av Tuva Ørbeck Sørheim

Martin Henriksen, leder av Aps familieutvalg, går offensivt ut med gode tanker om å styrke SFO-tibudet (AKS i Oslo), og å begrense prisen oppad til kr 1000. Alle vi som har hatt barn på skolefritidsordningen, vet at det hersker en helt annen logikk der enn i skolen. Det er svært få krav til kompetanse og innhold, det er liten kontakt mellom foreldre og SFO, og det er ganske så tilfeldig om SFO fungerer bra, eller ikke. Innføringen av SFO har hele veien virket som en forhastet reform, som man aldri har tatt skikkelig tak i. SFO er aldri blitt tilført nok midler, og det har ikke eksistert noen ambisjoner utover det som selvsagt er flott: at barna har et sted å være etter skolen. Det vil da si barna til dem som har råd til å betale rundt 2300 kr i måneden. I Aftenposten-saken linkes det til en annen artikkel om full SFO-dekning på vestkanten, mens deltakelsen på enkelte østkantskoler ligger under 50%, antakelig mye på grunn av den høye prisen. En makspris på kr 1000 vil ha en del å si, men man får nok ikke med alle før betalingen er kr null. I Dagsnytt 18 i går uttalte Henriksen at hans utvalg også vil gå inn for gratis barnehager ”på sikt”, og der har han støtte fra Høyres likestillingsutvalg med Tina Bru i spissen. Så bra, tenker jeg!

Spørsmålet som melder seg er hvor de skal ta pengene fra. Her har Brus likestillingsutvalg kommet med offensive forslag som avskaffelse av kontantstøtten og avvikling av barnetrygden. Jeg vet ikke når Henriksens utvalg skal fremlegge sine forslag, men jeg håper så sterkt at de der vil redegjøre mer for hvordan disse gode reformene skal finansieres. Det holder ikke at AP alltid argumenterer med at partiet ikke vil gi skattelette slik den sittende regjering gjør. Selv om det er en del sannhet i det, er det åpenbart at manglende skattekutt ikke vil være tilstrekkelig for å finansiere alle de gode formål AP ønsker seg. Jeg er medlem av AP, jeg støtter Henriksens forslag fullt ut (og ønsker egentlig at utvalget hans skal ta dem enda lenger), men jeg håper sånn på en realistisk finansieringsplan, med forslag til omfordeling av midler. En god finansiering vil føre til en raskere utvikling i retning av gratis (og god!) SFO og gratis (og god!) barnehage.

Nå er vi i en situasjon der både AP og Høyres likestillingsutvalg (det er jo bare en innstilling, ikke vedtatt politikk) ønsker en avvikling av kontantstøtten. Det er en veldig stor hake at begge partier vil fri til KrF, noe som demper realismen i om dette faktisk kan bli gjennomført. Likevel er det en deilig tanke å ha inni seg, at det faktisk kan gå mot et stortingsflertall mot kontantstøtten.

Barnetrygden har ikke vært justert siden 1996 (det stod nevnt et sted at det var en justering i 2000, for å utvide lengden fra 16 til 18 år, men jeg klarer ikke helt å finne ut av det). Den virker som en trygd ingen egentlig bryr seg om, men som ingen heller (frem til nå) tør å avskaffe. Vi har et godt, universelt prinsipp i vår velferdsstat, der alle får fri skole, fri helsehjelp osv. Det samme prinsippet ligger til grunn for lik barnetrygd til alle. Likevel opplever jeg den ordningen som ganske ulik skole, helse osv fordi det dreier seg om kontantutbetaling, altså midler vi kan bruke hvordan vi vil. Skole er skole, helse er helse, men trygden kan settes inn på høyrentekonto i bemidlede familier. Det må da være flere enn meg i AP som tenker at dette skurrer? Eller er det noe jeg ikke forstår?

Det blir argumentert med at barnetrygden er viktig for å bekjempe barnefattigdom. Dersom man skulle tatt det argumentet på alvor, burde man jo økt trygden og ikke latt den stå på stedet hvil i 20 år. Martin Henriksen argumenterte også på Dagsnytt 18 forleden for at universell barnetrygd er viktig for oppslutningen om velferdsstaten. Really? Jeg har sett folk fra langt ute på venstresiden til langt ute på høyre fortelle om den norske velferdsstaten med tårer i øynene, de hyller gratis skole og helsehjelp, men det er da ingen som nevner barnetrygden. Det skyldes sikkert at jeg bare omgås folk som har så mye spenn at de ikke trenger 970 kr ekstra i måneden. Men det er nettopp poenget. Det er så himla mange i middelklassen og opp som ikke har behov for de pengene. De kunne vært brukt mer målrettet, ved å gi høyere barnetrygd til dem som har behov for det, men kuttet det ut for folk med høy inntekt. I kombinasjon med avskaffelse av kontantstøtten ville man kunnet finansiere Henriksens gode forslag, og mer til.

Og så er det KrF, og så er det angsten for å tape valg ved å fjerne velferdsgoder osv osv. Men i prinsippet tenker jeg at det burde vært gode løsninger.