Sosialpolitikk

Sosiale utleieboliger i Oslo: Behov for 1.729 nye

Sosiale utleieboliger: Behov for 1.729 nye

Byrådet legger nå fram en oppdatert boligbehovsplan for bystyret.

Planen er en rullering av Boligbehovsplan 2013-2016, og bygger på en kartlegging bydelene har gjennomført av boligbehovet hos innbyggere som er vanskelig stilt på boligmarkedet.

Hovedmålet som er førende for boligbehovsplanen er at den sosiale boligpolitikken reduserer de sosiale ulikhetene i byen. Strategier som skal sørge for at målene nås er å øke antall utleieboliger, jobbe for gode bomiljøer som folk trives i, vri innsatsen fra midlertidige botilbud til trygge, permanente boliger med oppfølging, gi behovsprøvd støtte til boutgifter, samt å tilby startlån til personer som kan kjøpe sin egen bolig

Bydelene foretar hvert år en boligbehovskartlegging ved hjelp av saksbehandlingsverktøyet Gobo. I kartleggingen for 2016 meldte bydelene behov for totalt 1 729 nye kommunalt disponerte boliger. Det vil si kommunalt eide eller innleide boliger som kommer i tillegg til eksisterende kommunal boligmasse. Alle bydelene har meldt behov for flere boliger. Det er meldt behov for boliger av alle størrelser, men med en klar overvekt av små boliger med ett og to rom. I underkant av 400 av boligene er karakterisert som samlokaliserte boliger med eller uten bemanning. Det er innmeldt behov for slike boliger for husstander med alle typer kjennetegn, men med overvekt av rusproblematikk, psykiatri, rus og psykiatri og for personer med nedsatt funksjonsevne.

Av de i alt 1 729 husstandene med behov for kommunalt disponerte boliger i 2016, har 270 rusrelaterte problemer, 220 har psykiske lidelser og 148 har sammensatt rus og psykiatri-problematikk. Det er kartlagt at rundt 35 prosent av de 638 husstandene med rus- og/eller psykiske problemer har behov for samlokaliserte boliger, de fleste med en form for bemanning tilknyttet boligen. Det er kartlagt behov for kommunalt disponert bolig til 427 flyktninger. Av disse kan 92 prosent bo i ordinær bolig. Bydelene angir videre at 148 av de kartlagte husstandene har behov for tilrettelagt bolig, 86 på grunn av nedsatt fysisk funksjonsevne og 62 på grunn av utviklingshemming. Om lag halvparten kan bo i ordinære boliger, resten i samlokaliserte boliger med eller uten bemanning. De resterende 516 husstandene med behov for kommunalt disponert bolig er registrert med andre eller ukjente problemer, og disse har hovedsak i behov for ordinære boliger.

For å få til dette er det i kommunens budsjett for de kommende 4 år budsjettert med en investering på 3,1 milliarder kroner.

Vil du påvirke bystyrets behandling kan du legge inn synspunkter i kommentarfeltet her, eller skrive til medlemmene av bystyrets helse- og sosialkomite.

Kommentarer   

#1 Ole Pedersen 15-11-2016 08:33
Hei og takk for deling av viktig dokument. Det er et par ting jeg ikke skjønner. Når man ser på tabell Tabell: 3.5 Behov for kommunalt disponerte boliger i 2016 fordelt på boligtype og Tabell 3.6 Behov for kommunalt disponerte boliger i 2017 fordelt på boligtype, så viser det en stor nedgang i behov for 2017 i forhold til 2016. Det samme ser man i Tabell 3.10 Innmeldt boligbehov for personer med nedsatt funksjonsevne.

Men jeg klarer ikke å finne noen forklaring på dette. Vet du hva dette kommer av, eller hvem er det man kan spørre.

Jeg forstår at dette er bydelenes innmeldte behov, men det må jo likevel være en forklaring på hvorfor det er så mye minre for 2017 enn for 2016.
#2 Jeanette Rundgren 15-11-2016 11:30
En annen satsning bør være å få de som har fast inntekt i form av trygd, lønn etc ut av de kommunale boligene og inn på boligmarkedet ved hjelp av startlån. Altfor mange som sitter å "okkuperer" kommunale boliger i åresvis som kunne hatt nytte av og få investert i egen bolig.
#3 Ivar J 15-11-2016 13:49
Ole: Forklaringen jeg har fått er at dette i hovedsak har en teknisk forklaring. Det er stor grad av parallelle saksbehandlings systemer i kommunen, og innmeldt boligbehov endrer seg som en konsekvens av ulik praktisering av dette. Byrådsavdelinge n mener at det innmeldte boligbehovet for 2017 er kartlagt på en mer systematisk måte enn tidligere ved hjelp av saksbehandlings systemet GOBO, og mener derfor at tallene for 2017 er mer pålitelige enn tallene for 2016.

You have no rights to post comments