Sosialpolitikk

Kommunal utleiebolig: Sikres spesielt sårbare grupper anstendig behandling?

Kommunal utleiebolig: Sikres spesielt sårbare grupper?

En eldre beboer, som nærmer seg 70 år, fikk forleden dag varsel om tvangsfravikelse fra Boligbygg. Folkelig sagt: Flytter du ikke du ut av boligen din frivillig kommer namsmannen og kaster deg på gata.

Det foranlediget at jeg har sendt fram følgende spørsmål byrådet skal besvare overfor bystyret:

"I forskrift om tildeling av kommunale boliger står det å lese at «søkere med varig behov for kommunal bolig skal som hovedregel, etter en konkret vurdering gis positive vedtak som angir en tidsbestemt leiekontrakt av lengre varighet enn 5 år. Som personer med varig behov regnes personer over 60 år, psykisk utviklingshemmede, varig funksjonshemmede og andre personer som ikke anses for noen gang selv å kunne fremskaffe egnet bolig».

Nylig rapporterte Leieboerforeningen om et eldre medlem med lang botid i kommunal bolig, som fikk varsel om tvangsfravikelse fra Boligbygg. Det viste seg at kontrakten hadde utløpt uten at beboeren hadde oppfattet dette. Beboeren oppga at han ikke hadde blitt kontaktet av bydel eller Boligbygg før varselet kom, mens bydel opplyser at de har sendt et brev til leietaker for å opplyse om at kontrakten var i ferd med å utløpe.

Eldre vanskeligstilte på boligmarkedet kan ansees som en spesielt sårbar gruppe, med varige behov for stabilitet i boforholdet sitt.

I fellesskap med Leieboerforeningen ønsker jeg å stille følgende spørsmål:

-  Hvilke rutiner har bydelene på å følge opp eldre beboere når kontrakten er i ferd med å gå ut? Anses brev som godt nok varsel, og finnes det rutiner på å følge opp beboer dersom brev fra bydel ikke blir besvart?

- Har bydelene lik rutine på å tilby langtidskontrakt med varighet på mer enn fem år, jfr. forskriftens §12 om leietid, til beboere over 60 år og andre sårbare grupper? Hva ansees av byråden som langtidskontrakt mer enn fem år?"

Har andre erfaringer eller synspunkter?