Sosialpolitikk

Johanna Engen: Vanskeligstilte mennesker trenger billige og trygge boliger

"Fattigdom, elendige boforhold og bostedsløshet henger nøye sammen og er en utfordring men ikke en umulighet. Det kommer an på viljen til å være kreativ og tenke nytt av de politiske myndighetene både sentralt og kommunalt. Vi trenger en nasjonal minstestandard for boligkvalitet og den skal gjelde alle. Nå har man i årevis stuet sammen alle typer mennesker og det har vist seg at ikke går så bra, da er det på tide at noen våkner opp og prøver andre metoder.Bygge ned den kommunale boligmassen er ikke veien å gå.

Jeg ber alle partiene i vår kommune om å sette i gang med tiltak som skal hjelpe kommunale beboere til et varig og trygt liv i hjemmene sine.

I forskrift om tildeling av kommunal bolig står det at søkere med varig behov for kommunal bolig skal som hovedregel etter konkrete vurderinger gis positive vedtak som angir en ubestemt leiekontrakt av lenger varighet enn 5 år. Som personer med varig behov regnes personer over 60 år, psykisk utviklingshemmede, varig funksjonshemmede og andre personer som ikke ansees for noen gang selv å kunne fremskaffe egnet bolig," sier Johanna Engen blant annet.

Lers mer under "les mer."

 

Les hele teksten her:

Fattigdom, elendige boforhold og bostedsløshet henger nøye sammen og er en utfordring men ikke en umulighet. Det kommer an på viljen til å være kreativ og tenke nytt av de politiske myndighetene både sentralt og kommunalt. Vi trenger en nasjonal minstestandard for boligkvalitet og den skal gjelde alle. Nå har man i årevis stuet sammen alle typer mennesker og det har vist seg at ikke går så bra, da er det på tide at noen våkner opp og prøver andre metoder. Bygge ned den kommunale boligmassen er ikke veien å gå.

Det er behov for å se sosiale og fysiske aspekter ved boligen og bomiljøet i sammenheng. Det er ingen motsetning mellom krav til boligkvalitet og de vanskeligstilte interesser. Tvert i mot trenger nettopp disse brukergruppene en garanti mot slumtilstander, usikker og midlertidig bolig, trangboddhet og dårlig bomiljø.

Det er mennesker som bor i de kommunale leilighetene, sårbare grupper med forskjellige utfordringer. Vi er ikke bare et person nr som bor i en leilighet.

Vi har alle skapt et hjem med de forutsetninger vi har. Og bo er en menneskerett. Alle har rett til å bo. Alle har rett til å bo trygt. Med denne rettet følger også plikter. Plikt til å følge ordensregler.

Oslo Kommune har også ansvar overfor sine leietakere. At de bor trygt. Sørge for at den kommunale boligmassen er oppdatert til dagens nivå. Bygge flere store familieleiligheter. Bygge tilrettelagt boliger til folk som trenger den type bolig. Benytte seg av 10 % regelen. For på den måten å spre kommunale beboere og ikke samle alle med store utfordringer i en oppgang.

Vi som bor i kommunale leiligheter er på en måte leilendinger. Vi er prisgitt utleieren. Vi kan ikke bestemme selv hvor vi vil bo. Vi må ta til takke med den leiligheten som tilbys. Vi har ingen valgmulighet.

I bydel Gamle Oslo er fattigdommen stor, Hele 15,6 % av barna i Oslo lever under EUs fattigdomsgrense og hovedstaden skiller seg klart ut ettersom tilsvarende tall for hele Norge er i litt over 9,6 %. Årsaken til at Oslo kommer så dårlig ut, er i følge SSB at mer enn halvparten av husholdningene i Oslo består av single og innvandrere fra Asia, Afrika og Øst-Europa. 67 % av somaliske barn i Norge vokser opp i fattigdom, og 41 % av barn i pakistanske familier gjør det samme. Bydel Gamle Oslo kommer verst ut, her lever hele 32.5 % av alle barna i en familie som defineres som fattig, til sammenligning er 5,5 % av ungene i bydel Vestre Aker som lever i fattige familier.

Hvert tredje barn i Gamle Oslo vokser opp i fattigdom!

Trangboddhet er det når familier med 3 til 4 barn bor i en knøttliten familie leilighet der alle barna deler soverom. Det er trangboddhet. Oslo Kommune påstår i sine forskrifter at det ikke er trangboddhet.

Derfor ber jeg alle partiene i vår Kommune om å sette i gang med tiltak som skal hjelpe kommunale beboere til et varig og trygt liv i hjemmene sine. I forskrift om tildeling av kommunal bolig står det at søkere med varig behov for kommunal bolig skal som hovedregel etter konkrete vurderinger gis positive vedtak som angir en ubestemt leiekontrakt av lenger varighet enn 5 år. Som personer med varig behov regnes personer over 60 år, psykisk utviklingshemmede, varig funksjonshemmede og andre personer som ikke ansees for noen gang selv å kunne fremskaffe egnet bolig.

Start sosial boligbygging nå!

Se på gode eksempler fra Danmark.

Vanskeligstilte mennesker trenger billige og trygge boliger.

Kommentarer   

+2 #1 Johnny Jensen 01-12-2016 07:53
Kommunen bør bygge rimelige nøkterne boliger for personer over 60, funksjonshemmed e, og vanskeligstilte familier med små barn og lav inntekt.
Bør sette i gang med "sosial" boligbygging, men bør ikke kalle det sosial boliger. En betegnelse som borgerbolig kunne kanskje være et forslag.
Ingen skulle behøve å bo verken på hospits eller gaten i vår by.
Har også en annen tanke: Det er de som, av en eller annen årsak, det være seg sykdom eller skade og som ble ufør i ung alder. Disse risikerer å få en ganske så lav uførepensjon pga lite opptjent pensjonspoeng. Personer som i dag er i 50 og 60-årene vil kunne slite når de får alderspensjon. Hvorfor ikke kutte ut all form for uførhetstrygd og innføre en
minst Borgerlønn for samtlige uføre og nåværende pensjonister (inkl. dagens minstepensjonis ter). La oss si at laveste borgerlønn ble 250.000 kroner brutte pr år. Det vil også kunne gjøre at mange som i dag sliter i jobb og som kun klarer å jobbe lavere prosentsats kunne få et anstendig liv. Det ville også muligens også føre ti flere ledige arbeidsplasser, minske fattigdommen blant barnefamilier og vi vil kunne i en viss grad få lavere sosialhjelpsmottakere.
Kanskje dårlige forslag, men dog noe jeg har tenkt på en stund.
Avslutningsvis ønsker jeg alle en riktig fin førjulstid.
#2 Siv Ingvild Thirud 01-12-2016 08:21
Uansett sosial boligbygging, det vil alltid være behov for kommunale boliger. Det har alltid vært noen som ikke klarer seg selv, som trenger å bli tatt vare på. Og det vil det alltid være. Hvordan vi tar vare på de svakeste, det sier mye om oss som samfunn og som mennesker! Jeg ser noen store utfordringer. Som at kommunen lar bygninger forfalle til de nesten er farlige å bo i, og at andre som ser hvor stygt det ser ut der skylder på leietakere! De som tilfeldigvis bor der akkurat nå? En annen utfordring er at noen vil aldri klare å følge regler, å oppføre seg pent ... Vi må ha et godt tilbud til traumatiserte veteraner fra Afghanistan, og til de som har vokst opp i institusjoner og utviklet ildspåsettelse som utløp for all smerten de har inni seg. Vi må ta vare på disse også! Men ikke i leiligheten ved siden av den unge familien som er så glade og stolte for de endelig har fått et hjem til seg og babyen sin.
+1 #3 Anne Opsand 01-12-2016 09:41
Godt innlegg. Min mening er at vi må regulere boligpriser og boligmarkedet på måter som gjør det mulig å skaffe seg både eie og leieboliger. Boforhold er en veldig viktig faktor i et menneskes liv.
+1 #4 Torgerd Sandøy 01-12-2016 21:52
Å bo uten å leve i frykt og uvisse om når du neste gang må flytte, det må være et krav.
Har hørt om barn som har flyttet over ti ganger før skolestart.
Og ja, årsaken ligger ofte hos utleieren.
Utleiemarkedet trengs også regulering og kontroll, så ja til sosial boligbygging

You have no rights to post comments