Sosialpolitikk
Byrådsleder Raymond Johansen: Arbeidstilbud til fattige tiggere?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Sosialpolitikk
- Publisert mandag 26. desember 2016 04:32
"Mye av den arbeidskraften de har burde vært brukt til andre ting enn å tigge. Tenk om vi hadde klart, som en av de få hovedstedene, en av de store byene i Europa, å kunne tilby å komme noe videre i å ta vare på dette. Tenk om vi også her kunne vært et utstillingsvindu. Jeg vet det er langt fram og at det er krevende. Men la oss ikke simplifisere og forenkle dette problemet som er en del av en stor internasjonal utfordring," sa byrådsleder Raymond Johansen i siste bystyremøte:
"Ikke minst Oslo har nytt veldig godt av arbeidskraften vi har fått tilgang på fra blant annet Øst-Europa. I byggebransjen, fra Romania, Polen og Baltikum. Og som har vært med å bygd Oslo. Vi har hatt mange saker i bystyret hvor vi har tatt opp problemet med å utdanne også egen arbeidskraft innenfor en rekke områder, så det skal vi være veldig glade for. Blokkdelingen av Europa - som var før 1989 - har fått stort sett veldig bra konsekvenser. Viktige endringer har skjedd.
Men for deler av den nomadiske befolkningen – for det er det vi snakker om - er en del av det sikkerhetsnettet de hadde forsvunnet. Mange land i Europa ser en tilflytning i perioder av året av den nomadiske befolkningen, romfolk – eller sigøynere som det ble kalt før. De lever under uverdige forhold, utsatt for en rasisme som man må tilbake til mellomkrigstiden for å se lignende tilfeller i forhold til.
Mange kommer hit. Det er også folk derfra som helt sikkert – i følge politiet – er involvert i aktivitet som bør – og blir – straffeforfulgt. Det er ikke en kvikk fix som sier at det er et tiggeforbud som er løsningen på dette fattigdomsproblemet. Heldigvis er det sånn at vi gir noen EØS-midler tilbake til tiltak i de landene de kommer fra. Det er positivt.
Mye av den arbeidskraften de har burde vært brukt til andre ting enn å tigge. Tenk om vi hadde klart, som en av de få hovedstedene, en av de store byene i Europa, å kunne tilby å komme noe videre i å ta vare på dette. Tenk om vi også her kunne vært et utstillingsvindu. Jeg vet det er langt fram og at det er krevende. Men la oss ikke simplifisere og forenkle dette problemet som er en del av en stor internasjonal utfordring.
Så er det også viktig i disse juletider å snakke om det menneskeverdet som ligger her og den undertrykkelse det nomadiske folk er utsatt for. Det bør for mange av oss føre til en ettertanke. Det å kun snakke om et tiggeforbud som et virkemiddel i forhold til å gjøre noe tror jeg ikke er oss verdig.," sa byrådslederen.
Les mer om arbeidspotensiale gjennom konkrete eksempler under "les mer."
Eksempler på inntektsgivende arbeid:
Da familien gikk tom for penger, gikk Anca fra å være student til å bli tigger. Nå har lykken snudd for 20-åringen.
– Nå jobber jeg som personlig assistent for en kvinne som trenger hjelp til daglige gjøremål. Det er noen timer i uken, og gir meg litt inntekt hver måned. Det er så herlig, sier hun fornøyd.
– Da jeg tigget lekte jeg ofte med tanken på at om jeg fikk en skikkelig jobb, skulle jeg gi bort alle «Folk er folk»-bladene jeg hadde kjøpt gratis. Og det gjorde jeg, sier hun, og smiler. Hun virker glad, men likevel litt alvorspreget. Livet er ennå ikke rosenrødt.
– Min forlovede samler fortsatt flasker. Uten jobb er det omtrent den eneste lovlige måten han kan tjene penger, så han går kilometervis hver eneste dag. Derfor får han store smerter i bena, sier hun, og forklarer at han for litt siden gikk opp på Fløyen en morgen, bare for å returnere med et tyvetalls panteflasker.
Organisasjonen Folk er Folk hjelper rumenske tiggere å få jobb. Bucurim Viorel og Caldararu Daniel sjauer betong.
Kirkens bymisjon i Tromsø får huset malt av fattige tilreisende.
Professor i samfunnsøkonomi Kalle Moene forslår nødsarbeid som et tiltak mot tiggingen, skriver Klassekampen. - Det er mye lettere å ha en tøff håndheving av ordensregler i gatene om du har et positivt tilbud til dem du som du kan vise til – enten i hjemlandet eller her, sier Moene til avisen.
Oslos tiggere vil gå på sykurs for å komme seg ut av den dype fattigdommen. Pågangen er så stor at Kirkens Bymisjon nå er på desperat jakt etter flere symaskiner.
– Det er mange andre innvandrergrupper som jobber i Norge. Vi rumenere kan også jobbe. Se på oss om arbeidskraft! Kvinnen jeg snakker med har fått en slik sjanse. En sjanse som hun tatt og som hun sier har snudd livet hennes «180 grader».
– Jeg har sluttet å tigge. Nå jobber jeg som vaskepersonal. Tigging er et tungt arbeid. Vinden, solen og kulden tar livet av deg. Du sitter der for småpenger. Folk sier at du må flytte deg. Kvinnen forteller at hun kom til Norge fordi hun hadde en svær gjeld å betale i Romania.
– Banken sto på døren vår og truet med å ta huset. Vi hadde ikke penger til mat, og da jeg hørte om muligheten, tok jeg det tunge valget å forlate min datter for å dra til Norge. Jeg tigget i to måneder før jeg møtte en norsk hjelper som spurte meg om jeg ville ha en vaskejobb, sier hun.
– Endelig kan jeg bli sett på med respekt, sa Valentin Gusita. I går fikk han og sju andre tiggere i Drammen jobb som avisselgere.
Inger Gunderson ga arbeid til tiggeren Alian – og fikk fattigdommen tett på.
Tiggeren Alian har blitt et kjent syn i bybildet utenfor Amfi, der han vanligvis sitter med koppen sin. Men nå er tiggekoppen byttet ut med malekost.
– Jeg liker ikke å tigge, så jeg takker Gud for at denne kvinnen har gitt meg arbeid. Jobb is nice, sier Alian.
Inger Gunderson er nylig operert, og har et dårlig kne som gjør en del arbeidsoppgaver utfordrende. Derfor bestemte hun seg for å slå to fluer i ett smekk.
– Han har kappet, kløyvet og stablet ved, oljet terassen, vasket vinduer og oljet vinterhagen, forteller hun.
Gunderson er veldig fornøyd med Alian. Han har alltid møtt opp til avtalt tid. Han må nesten tvinges til å ta matpauser. Arbeidet er godt og nøyaktig, og han jobber jevnt og trutt.
– Det er åpenbart at han synes det er flott å kunne få jobb i stedet for å tigge. Han synes også det er fornedrende å tigge, og han ønsker ikke det. En hvilken som helst jobb er bedre. Det skaper en viss verdighet for han, mener Gunderson.
150 kroner timen tjener rumeneren på maling, vedstabling og vindusvasking. Inger Gunderson har også hjulpet arbeidsmannen med klesvask og noe mat. Primus har han også fått låne, og en stekepanne.
Richard Berry kjørte i Albuquerques gater og fikk se en hjemløs stå på et gatehjørne med en plakat hvor det stod «Ønsker jobb. Alt vil hjelpe». 24 prosent av byene i USA har et totalforbud mot tigging og 76 prosent forbyr det i bestemte områder, men Berry tenkte at han kanskje kunne hjelpe. I stedet for å oppfordre vedkommende til å søke på jobber, kunne han kanskje tilby dem jobber selv. Han tok med seg ideen til et morgenmøte på rådhuset. Berry er republikaner og borgermester i Albuquerque, så han har tross alt ganske god gjennomslagskraft.
Snart er det ett år siden dette morgenmøtet, som endte med at byen startet programmet «There’s a Better Way», hvor byen leier inn tiggere for å gjøre dagjobber som bidrar til å gjøre byen penere. Tiggerne jobber 5,5 timer og tjener 9 dollar per time, som er over minstelønna. I tillegg får de gratis lunsj. Etter arbeidsdagen blir de tilbudt overnatting på St. Martin’s Hospitality Center dersom det er behov for det.
En av de som har fått muligheten til å jobbe er Aurelia Petrescu. Hun har fått i oppgave å fjerne mose og vaske steinterrassen på et hotell i Tromsø. Hun virker svært fornøyd med å endelig få arbeide for pengene.
– Jeg liker jobben godt, den er veldig bra, sier hun til P4 på gebrokken engelsk og smiler.
Videre forklarer hun at hun gjerne skulle ha jobbet hver dag fordi hun har barn i Romania som hun sender penger til.
– De har gjort en fantastisk jobb! Dette sier hotelldirektør på Thon Hotell Tromsø, Aid Schei Lillegård til P4.
Han forteller at han er veldig fornøyd med det jobben rumenerne gjør fordi de er effektive og blide. Dessuten er det godt å se at de er så glad for at de får jobbe.
Dagfinn Dalva ønsker å få byens tiggere i arbeid, og har startet med å få rumener Valentiv Vilceanu til å sage opp paller.
- Jeg treffer dem på Fyrlykten på Blå Kors, og jeg har forsøkt å få flere av dem ut i arbeid. Men de stiller helt bakerst i søkerkøen på grunn av språkbarrieren, sier Dagfinn Dalva til RA.
Valentiv Vilceanu sager opp paller med sirkelsag, og den ferdig oppkapte veden legges i esker.
- Målet er å få solgt eskene for 30 kroner esken. Klarer vi å få solgt det vi har hentet av paller vil det bety at Valentiv kan sitte igjen med 300 kroner, og det er god timebetaling, forteller Dalva.
Neste år kan Elena Miu (32) bli kastet vekk fra byrommet for tigging. Hun har etter hvert blitt et velkjent innslag i utkanten av byrommet. Elena Miu kommer fra Romania, der hun har to barn på 11 og 14 år. Gjennom tiggingen i Askims gater brødfør hun seg selv og barna.
– Jeg vil bare ha en jobb, og vil ikke sitte her. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal overleve uten å tigge, sier Miu.
Hun har vært på Nav for å forsøke å få arbeid, uten hell. Gjennom tiggingen tjener hun opp mot 400 kroner i uka, som hun sender hjem til familien.
– Jeg vil heller jobbe, og kan gjøre hva som helst. Vasking, maling eller hagearbeid. sier Miu.
I høst har Gabriela Caldaramu og andre tilreisende i Haugesund laget sitteunderlag og drops. Alt ble utsolgt på kort tid. Nå håper Kirkens Bymisjon at de kan gi flere muligheten til å jobbe slik at de slipper å tigge på gata.
Kommentarer
Vi så film fra palasser som de rike bor i i Romania. Uforklarlige inntektskilder.
Jeg observert en gang utenfor Stortinget en meget velkledd mann som kom til tiggerne og ba om noe. Og de tok frem penger i en pose slik jeg kunne vurdere det. De tigger under press spør du meg.
Hvilke type jobb vil han tilby akkurat tiggere som ikke arbeidsledige vil ta?
Dessuten befinner egentlig tiggere seg ulovlig i Norge om de er fra EØS.
Det er krav om jobb i Norge for å bo her. SkAL man være turist må man ha tilstrekkelig med midler ellers ingen innreise.
Det som er spennende med Raymond Johansen tanke i forhold til samfunnsansvar er jo at arbeid gir merverdi. Finner han en løsning der rumenske tiggere - romfolk spesielt - kan utføre arbeid, som samtidig ikke utkonkurrerer norske arbeidere, så hjelper han jo både den enkelte tigger samtidig som han skaper verdi for det norske samfunnet. Det må jo være bra uansett hvordan man snur og vender på det, eller?
Nå har også landbruket laget et system for folk som har kunnskaper om enklere jordbruks- eller skogbruksarbeid . Alt skjer lovlig og registrert, enten det er bærplukking, reparere gjerder, sette opp nye sauegjrder ol., produksjon av ved etc.
Når det gjelder tigere er det vanskelig for veldig få av dem kan mer enn sitt eget språk, men jeg vet om slike som heller ville gjøre hagearbeid etc enn å stå/sitt på fortauet og tigge og plukke tomflasker. Vi som er gamle trenger ofte slik hjelp, og få det organisert. Som privatperson har jeg lov til å betale inntil 6000 kr pr person pr år, uten skatetrekk. To dager i en hage kosgter neppe så mye. Men man får ikke tak i slik arbeidshjelp noen steder idag.
Javel.
Hva med de asylsøkerne som faktisk har krav på opphold, eller de som ikke passer inn i en høykompetansest illing av en eller annen grunn?
Er det ubegrensede lavkompetansejo bber ledig?
Nei. Det er ikke det. Og selv om Johansen tror det bare er å heve skattene for å finansiere dette vil det etterhvert selv for ham bli klart at politikken hans gjør at han smeller inn i døra ganske fort.
Hvis det utstedes et antall - la oss si 500 - "green cards" øremerket fattigfolk østfra, som gjør at de kan tjene noen hundrelapper (+ kost og losji) om dagen på å arbeide med forefallende rydding og vedlikehold som ellers ikke ville blitt utført, ville det vært en vinn-vinn-situasjon.
Kan hende ville det vært en idé å la tiggerne ta med seg barna sine, slik at de kunne gått på "sommerskole" og lært seg litt norsk, engelsk og matte mens foreldrene arbeidet?
Det problematiske er at de som ikke får et slikt "arbeidsbevis" må sendes hjem (vil dét være brudd på Schengen-avtale n?) og at det kan komme i konflikt med eksisterende tilbud, f. eks. "Jobben".
Siden tilbudet er fullstendig på trynet i forhold til tariff-bestemme lsene, må fagforbundene på banen. Men noe sier meg at Raymond har gode kontakter i den retningen.:-)
Bruk litt tid til å pønske ut en vanntett pakke, og jeg er viss på at Oslos befolkning vil applaudere tiltaket. Jeg tror de fleste oslobeboere er lei av å se sunne, friske folk sitte på rævva på hvert eneste gatehjørne så snart løvet spretter.
Lykke til.
For det første, og dette er svært viktig: Dette er ikke mennesker som vil reise hvor de vil, når de vil. Dette er mennesker som har vært fastboende i noen generasjoner. Dette er mennesker som knapt snakker romanese, og det er for det meste snakk om mennesker som hadde jobber frem til kommunismen brøt sammen. Det dette er snakk om er at de har havnet nederst på den sosiale rangstigen i hjemlandene.
Disse roma ble først assimilert ut av sin opprinnelige kultur og inn i et industrisamfunn . Mange er dyktige håndverkere. Å begynne å snakke om å sette dem til å plukke søppel, reparere gjerder og sånn er jo bare tull. Hvorfor ikke gjøre som med alle andre som er arbeidsføre, nemlig se på hva de kan og gi dem en ordentlig jobb?
Tiggerregister? Hva skal vi med det? Slike registre har ingen funksjon. I Norge har vi da virkelig lang erfaring med å få folk i arbeid, kartlegge den enkeltes ferdigheter og løfte folk opp av elendighet. La oss først lage et ordentlig sted de kan bo, med muligheter for klesvask, dusj og toaletter.
Deretter må vi ha en eller annen form for arbeidsformidli ng og hvor man vurderer den enkelte som individ, ikke som et potensielt tilskudd til tiggerregistere t.
Joda, Norge gir mange penger over EØS-kontoen. Problemet, som så mange ting med EØS, er at dette ikke virker. Menneskene vi snakker om kommer fra land hvor myndighetene er en del av problemet, ikke løsningen. Å vente at disse skal gjøre noe er som å tro på julenissen.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.