Sosialpolitikk

17.000 barn lever i fattige familier i Oslo

17.000 barn lever i fattige familier i Oslo

Kunnskapen er dessverre ikke ny, men jeg mener det er viktig igjen og igjen minne om dette faktum da kunnskap er en forutsetning for å sette inn tiltak: Mer enn 17.000 barn i Oslo lever i familier med vedvarende lav inntekt, og mer enn halvparten av disse familiene mottar sosialhjelp.

For å måle omfanget av barnefattigdom brukes lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge. Dette er et relativt fattigdomsmål ​.

For å si noe om omfanget av barn som lever i risiko for fattigdom ​ måles også økonomisk sårbarhet med husholdninger som mottar ulike former for offentlige økonomiske stønader og husholdninger uten personer med yrkestilknytning.

10.616 barn bor i husholdninger som har mottatt sosialhjelp siste året

20.675 barn bor i husholdninger som mottar mer enn halvparten av samlet inntekt gjennom offentlige overføringer

15.469 barn bor i husholdninger uten yrkestilknyttede personer

5.428 barn bor i husholdninger der minst en person mottar uførepensjon

Kunnskapen har vi hatt lenge, uten at man har satt inn de avgjørende tiltakene for å endre denne situasjonen. Mitt ærend er å minne om forskjells-Norge og forskjells-Oslo, da dette selvsagt også handler om prioriteringer. (For ordens skyld: dette er 2014-tall)

Det er ingen kvikk fix som i en fei endrer dette, men folkevalgte må i enhver sak tenke: hvordan vil dette påvirke de sosiale forskjeller? F.eks. når det åpnes en en ny skatehall på Voldsløkka: hvordan sikre at også fattige familier har råd til å bruke denne?


Kommentarer   

+1 #1 Wenche Thommessen ENGH 15-01-2017 09:29
Dette er forferdelig og vil garantert få store konsekvenser for samfunnet på lengre sikt. Fattige familier med barn som vokser opp i fattigdom, marginaliseres og kan få store problemer som voksne.
Jeg forstår engasjementet for familiene, men vi må heller ikke glemme hvilke store begrensninger aleneboende og enslige på sosialhjelp også har. Hvis de ikke kan dokumentere sykdom som faller innenfor krav til uføretrygd, må de klare seg på 6.500kr i måneden pluss husleiestøtte. Og kravene til sosialtrygd er så strenge at ethvert tilskudd fra familie og andre som kan ønske å hjelpe litt, blir registrert og får konsekvenser for støtten fra nav. Jeg tror de færreste som ikke selv på en eller annen måte har hatt kontakt med nav, både Stat og Kommune, kan forestille seg hvilke nedverdigende forhold mange innbyggere i landet vårt lever under.
0 #2 Lise Janne Wang 17-01-2017 22:30
Viktig og i gjenkjennelig tema.

Det som jeg umiddelbart tenker er viktig.

- Et trygt botilbud til barn og unge. Ikke alle kommunale boliger egner seg for barn og ungdom

- Nok helsesøstre og andre ressurspersoner til å ta i mot barnas bekymring og tanker, og kan videreformidle behov til

- NAV og Barnevern som er lett tilgjengelig og for vurderinger for økonomisk hjelp/veilednin g til barnefamilier slik at sikres å ha god oppsiktsvilkår. Forebyggende ikke bare behandlende.

- At det sikres et godt aktivitetstilbu d som ikke koster for mye.

- At det finnes ordninger som gjør barn og kan ha mulighet til å delta i aktiviteter som koster. Gjelder og for utstyr som trengs. Hvordan ellers ivareta de som har interesser/anle gg der det koster for mye

- Godt tilbud om leksehjelp. Det er ikke alle som kan få denne hjelpen i hjemmet

Sikkert ikke mye nytt, men noe av det jeg ser er viktig i min hverdag som helsesøster.
0 #3 Kitty Oline Mogstad 18-01-2017 10:45
Fint at det kommer fram her! Bedre å gi barnefamilier mer økonomisk støtte, enn å bruke penger på f. eks. fosterhjem o.a til disse, eller å bruke haugevis med skattepenger til å integrere utlendinger.

Legg til kommentar