Sosialpolitikk
94-årige Eigil: Får han dobling av kommunal husleie?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Sosialpolitikk
- Publisert onsdag 25. januar 2017 04:45
Jeg får mange henvendelser fra beboere i kommunale utleieboliger som får husleie oppjustert til såkalt gjengs leie, som ligger noe under markedsleie. Mange av eksemplene er opp mot dobling av husleia.
Jeg vil la Eigil Norli, 94 år gammel, og som bor i kommunal omsorgsleilighet på Grorud, illustrere noen av henvendelsene:
«Undertegnede har en 2 roms omsorgsleilighet i den gamle høyblokka (tidlgere Trondheimsvn. 387) med en husleie på kr.6784.
En annen leietager har en tilsvarende leilighet med en husleie på kr.5520- Hun har nå fått brev fra Boligbygg med beskjed om at hennes husleie fra 1/1-17 i den gamle blokka vil bli kr. 9732.- dvs. en økning på kr.4212 eller 76%. Dette skal være såkalt gjengs leie som med stigende boligpriser vil ligge under markedsleie.
Jeg vet ikke hvem som er bolighai, Boligbygg eller Oslo Kommune som i 2014/2015/16 tilsammen får overført 11350000 fra Boligbyggs overskudd.
Vi som bor i høyblokka vil i begynnelsen av mars bli flyttet til den nye lavblokka som da står ferdig og har fått varsel om at det vil bli oppkrevet markedsleie Det kan for noen bety 100% økning av husleia. Det blir fortalt at det nå skal bli omsorg+ men det ser ut til at det blir omsorghusleie+
Har du noen råd om hva som kan gjøres for å stoppe denne utviklingen?»
Først: Dette er lovlig, men ikke alt som er lovlig er klokt. Hvert tredje år kan utleier og leieboer kreve at husleien reguleres til såkalt «gjengs leie».
Temaet har flere sider:
Det Eigil ikke har oversikt over er at økt husleie til kommunen fører til økt statlig og/eller kommunal bostøtte. Jeg tror kommunen her ikke er god nok til å kommunisere/informere. Men dette blir ikke nødvendigvis et nullsumspill, bl.a. fordi trygdeordninger fra i fjor av blir regnet som inntekt – og skattlagt. Det fører til at bruttoinntekten blir større. Bostøtteordninger beregnes ut fra bruttoinntekt, og dermed: mindre bostøtte. Men for de fleste blir nettoregnestykket betydelig bedre enn det over.
Men dette er jo ikke sosial boligpolitikk, slik jeg vil ha den. Et kommunalt boligselskap skal ikke belastes med utbytte til kommunekassa, penger som bare kan hentes inn gjennom fattiges husleie.
Men viktigst: Det er en vesentlig verdi for oss alle å være sjølhjulpne. At vi sjøl, f.eks. gjennom arbeid, skaper oss en inntekt som gjør vi kan gjøre opp for oss. Det er helt ulogisk at et kommunalt boligselskap øker husleieprisene så mye at en annen del av den samme kommune må trå til med bostøtte og/eller økonomisk sosialhjelp. Det er ikke sosial boligpolitikk å skape sosialklienter.
Det nye rødgrønne bystyreflertallet bør gripe fatt i denne problemstillingen, og revurdere tidligere standpunkter.
Kommentarer
Liker · Svar · 2 t
Når blir det opprør mot Norges usosiale boligpolitikk ? Norge er verstingen i Europa i europeisk sammenheng når det gjelder sosial boligpolitikk med sin omvendte Robin Hood-politikk.
Leser på bloggen til bystyrepolitike r Ivar Johansen som får mange henvendelser fra beboere i kommunale omsorgsboliger på Grorud. Disse er varslet om at husleia blir oppjustert til gjengs leie som ligger noe under markedspris. Mange av eksemplene er dobling av husleia. En leieboer har fått brev fra Oslo Boligbygg om husleieøkning på 76%.
Vil det rødgrønne byrådet stoppe bolighaiene Boligbygg/Oslo kommune? Sistnevnte fikk i 2014/2015/2016 til sammen overført 11 350 000 fra Boligbyggs overskudd, finansiert av byens fattige og vanskeligstilte . I samme tidsrom var det en bolig-eier som solgte boligen med en gevinst på 2 millioner uten å skatte av dette.
Mens landene Tyskland, England, Sverige, Danmark m.fl. er flinke til å bruke offentlige reguleringer eller store offentlige subsidier har politiske myndigheter i Norge gitt etter for press fra markedskreftene og boligspekulante ne. Disse landene har skjønt at det er en menneskerett å få bo til en pris man har råd til. En ordning alle er tjent med, for man sparer da bl.a. millioner på administrasjons - utgifter til bostøtter, sosialstøtter og andre støtteordninger . Har Norge noe å lære her?
Boligspekulasjoner i Oslo og andre større byer har skapt mange uforskyldte gjeldsofre. Fra slutten av 1970-tallet ble markedskreftene sluppet friere og friere. Og som et resultat av dette har man de siste 20-25 år hatt en prisvekst på 276% som er dobbelt så mye som lønnsøkningene.
Fra 2004 ble subsidiene fjernet i kommunale boliger, og gjengs leie (noe under markedspris) ble innført og utgjør pr. i dag ca. 9 – 11 000 i husleie pr. måned. Dette må vanskeligstilte på minstetrygd betale, og dette er grov utnytting av folk som har falt utenfor samfunnet. Den forrige Helse- og sosialbyråden skrev at Oslo trenger flere kommunale boliger. Ja , vi trenger mange tusen flere kommunale boliger, men til hvilken pris ? Og hva er hensikten med å tilby folk med ekstra utfordringer og lave inntekter kommunale boliger når disse må punge ut til markedspris ?
I Rødt `s program til kommunevalget 2015 leser jeg bl.a. følgende :
Storstilt kommunal bygging av kommunale utleieboliger med god standard og til rimelig pris. Makspris husleie pr. måned kr. 3000 pr. måned inkl. strøm.
Opprette kommunalt boligtilsyn og boligombud i de større byene for å bekjempe spekulasjon og ivareta leietakeres og boligsøkeres interesser
Å stanse boligspekulante r og utleiere som utnytter boligsøkere og leietakere ved å gjøre det mindre lønnsomt.
Forbud mot utseksjonering av større leiligheter til hybler i sameier og borettslag. Eierseksjonslov en må strammes inn.
Vil det rød/grønne Byrådet endre kursen i boligpolitikken ? Minner om Stortingsvalg førstkommende høst og da stemmer jeg og mange med meg Rødt.
Gunn Pound
Oslo kommune pålegger de gamle på denne måten.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.