Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 20. april 2017 03:26

FAFO-forsker Guri Tyldum, som har forsket på tilreisende rumenere i Oslo, reagerer på NRKs dokumentar om kriminelle rumenere i Bergen.

"Det er to ting jeg reagerer på i Brennpunkt dokumentaren: De tilreisende kriminelle kalles systematisk tiggere og et "tiggermiljø", selv om de fleste aldri blir sett med en tiggekopp. Og at de ser ut til å mene at denne beskrivelsen av en bestemt narko- og prostitusjonsliga er gyldig for alle rumenere i Norge.

Det er viktig at det nå settes fokus på utnytting og kriminalitet i de miljøene der det er et problem. Men vi må være forsiktige med å tenke at alle som går i lignende klesdrakt – alle som er rom – er enten offer for kriminalitet eller kriminelle. Det er ikke en beskrivelse som noen av de som jobber med de tilreisende rumenerne i Oslo vil være enige i.

I kjølvannet av Brennpunkt-dokumentaren har debatten om tiggeforbud kommet opp på nytt. Det synes som en del har litt urealistiske oppfatninger om hva man vil oppnå med et slikt forbud. Med fri bevegelse i EØS trenger ikke kriminelle skjule seg bak tigging for å komme til Norge, og vi har vanskelig for å se hvordan et tiggeforbud vil påvirke narko- og prostitusjonsmarkedet. I Danmark, hvor tigging er forbudt, er det rett nok færre tiggere på gaten, men rumenske kriminelle er likevel tungt involvert i narkotika, prostitusjon og tyveri," skriver FAFO-forsker Guri Tyldum blant annet.

Les hele kommentaren under "les mer."

"Prinsipielt er det vanskelig å forsvare en kriminalisering av å be om hjelp på gate," skriver Aftenposten på lederplass. Og VG: "Tiggerforbud er ikke løsningen."

Her er FAFO-forskerens kommentar:

Da har jeg sett dokumentaren til NRK om kriminelle rumenere i Bergen. Synes det er supert at de setter fokus på en type kriminalitet og utnytting av sårbare grupper som det har vært liten vilje til å gripe tak til nå. Dette var noe vi beskrev i rapporten vår, men som fikk veldig lite mediedekning da vi lanserte i 2015. Vi skrev den gangen at det både var mye småkriminalitet blant tilreisende rumenere og at det var mer organiserte miljøer som spesialiserte seg på salg av dop, prostitusjon og tyveri av mobiltelefoner. Vi skriver også mye om sårbarhet og utnytting særlig i arbeidsmarkedet, men presiserer at vi ikke finner tegn til at det står bakmenn bak tiggerne som tar pengene deres. Det sier de ikke i Brennpunkt-dokumentaren heller. Brennpunkt-dokumentaren beskriver mennesker som utnyttes i prostitusjon, og som driver med ulike former for kriminalitet.

Det er to ting jeg reagerer på i Brennpunkt-dokumentaren: De tilreisende kriminelle kalles systematisk tiggere og et "tiggermiljø", selv om de fleste aldri blir sett med en tiggekopp. Og at de ser ut til å mene at denne beskrivelsen av en bestemt narko- og prostitusjonsliga er gyldig for alle rumenere i Norge. Jeg skal prøve å helt kort vise hvorfor dette er problematisk:

Miljøet i Bergen som dokumentaren beskriver minner litt om en av gruppene som var i Oslo da vi gjennomførte surveyen vår. Dette var en gjeng, alle fra samme distrikt, som holdt til i en park midt i byen, ikke langt fra politistasjonen. De gjorde ingen forsøk på å skjule at de solgte piller og tyvegods – de var høylytte og kranglete, og det var nok ikke bare jeg som syntes det var ubehagelig å gå gjennom parken på den tiden de dominerte der. Politiet gjorde lite, og fortalte selv at de ikke har noen incentiver for å ta tak i denne typen småforbrytelser.. Det var noen unge jenter fra samme region som bevegde seg rundt i det samme området med tiggerkopp. Jeg kan ikke si noe om disse jentenes inntektskilder, men vårt klare inntrykk er at du bør alltid være forsiktig med personer som beveger seg rundt og tigger – de jakter gjerne på lommebøker eller prøver å tilby andre ting. Ut over dette så vi lite tigging i dette miljøet.

Det store flertallet av de 430 tilreisende rumenere som vi intervjuet sommeren 2014 var systematisk forskjellig fra denne gruppen. Gruppen med pilleselgere og lommetyver i parken var det krevende å intervjue, og det var vanskelig å få dem i tale. Men tiggerne som sitter utenfor butikker litt lenger oppe i gaten har vi snakket mye med; vi har vært hjemme hos dem i Romania, vi har vært i leiren i skogen, vi har hatt lange samtaler her i Oslo. De lever greit på grunn av inntektene fra Norge, men de bor ikke i palasser og har ikke kjøleskapet fult av penger. En del driver nok med nasking, men de færreste var prostituerte eller solgte dop. Kan vi vite at de ikke lyger for oss? Det er alltid krevende i intervjuer.

Men jeg har analysert statistikk på manipulerte data før (intervjuerjuks) og man merker fort at noe er galt. Folk er rett og slet ikke i stand til å lyge på en måte som gjør at data oppfører seg slik de skal – enten blir det ingen variasjon (alle svarer det samme) eller så blir variasjonen så tilfeldig at vi ikke får de sammenhengene man kan forvente med f.eks utdannelse og alder. Og det som kjennetegner våre data fra de tilreisende hjemløse rumenerne i Oslo er for øvrig en enorm, men systematisk, variasjon. De kommer fra 34 ulike distrikt i Romania. Det er ikke en familie, eller en klan, som kommer hit, men en rekke ulike familier fra ulike landsbyer, småbyer og byer. Jeg ser ikke bort i fra at en gruppe har klart å ta kontroll over Bergen, og jaget bort de fleste andre tiggerne. Men i så fall har politiet i Bergen gjort en slett jobb.

At det er kriminalitet og prostitusjon knyttet til tilreisende fattige, er gammelt nytt. De rumenske prostituerte var i Oslo tidlig på 2000 tallet. Lenge før tiggerne kom. Vi skriver allerede den gangen om hvor vanskelig det var å få kontakt med denne gruppen. I Oslo har det vært liten vilje til å etterforske disse sakene, og ta bakmennene. På samme måte som det har vært liten vilje til å gripe fatt i det åpenlyse pillesalget og lommetyveriene som forbindes med andre rumenske grupper. En politibetjent fortalte meg en gang hvordan de hadde sittet i en patruljebil og sett på at en rumener gikk rundt til flere tiggere i et område og truet til seg penger. Det falt dem ikke inn at det var deres jobb å beskytte tiggerne.

Derfor er det viktig at det nå settes fokus på utnytting og kriminalitet i de miljøene der det er et problem. Men vi må være forsiktige med å tenke at alle som går i lignende klesdrakt – alle som er rom – er enten offer for kriminalitet eller kriminelle. Det er ikke en beskrivelse som noen av de som jobber med de tilreisende rumenerne i Oslo vil være enige i.

Vi gjorde vår undersøkelse i Oslo i 2014, mens Brennpunkt følger en nyere gruppe i Bergen. Mye kan være annerledes. Men vår vurdering den gangen var at de organiserte bakmennene i hovedsak var knyttet til narkosalg og prostitusjon, i mindre grad tigging ettersom det er mindre penger å hente der. At det er et visst overlapp mellom noen grupper som driver med tigging og kriminelle miljøer er det ingen tvil om.

Dokumentaren avsluttes imidlertid med en dramatisk påstand om at alle tiggerne som kommer hit er organiserte. Men det er ikke ulovlig å organisere en reise. Det er heller ikke ulovlig å låne penger til fattige mennesker. I følge norsk lov er det ulovlig å utnytte fattige mennesker, og det er ulovlig for å organisere seg for å utnytte fattige mennesker. Dette er kjernen av menneskehandelsbegrepet som de trekker inn i dokumentaren. Men så langt har det ikke vært noen rettsaker med menneskehandel for tigging; det har vært en del rom (stort sett barn) som har blitt utnyttet i kriminalitet og prostitusjon. Men ikke tigging.

Om politiet mener at de fleste tiggerne er ofre for menneskehandel, så bør de prioritere å få opp en sak for retten. Og det tror jeg de får til hvis de prøver – det er mye sårbarhet og vold i enkelte rommiljø i som reiser fra Romania til Norge. Men som de av dere som har tatt dere tid til å prate med tiggerne i nærområdet vet – det er også mange hyggelige og morsomme mennesker, som klarer å forsørge familien sin ved å reise til Norge.

I kjølvannet av Brennpunkt-dokumentaren har debatten om tiggeforbud kommet opp på nytt. Det synes som en del har litt urealistiske oppfatninger om hva man vil oppnå med et slikt forbud. Med fri bevegelse i EØS trenger ikke kriminelle skjule seg bak tigging for å komme til Norge, og vi har vanskelig for å se hvordan et tiggeforbud vil påvirke narko- og prostitusjonsmarkedet. I Danmark, hvor tigging er forbudt, er det rett nok færre tiggere på gaten, men rumenske kriminelle er likevel tungt involvert i narkotika, prostitusjon og tyveri.