Sosialpolitikk

Gatens stemmer: Er du interessert?

Gatens stemmer: Er du interessert?

Jeg skrev forleden dag om "Gadens stemmer," et dansk tiltak. Anne skriver til meg:

"Dette likte jeg svært godt å lese. Jeg tenker at Norge snart må våkne opp av dvalen og gjøre noe. Hele konseptet er vakkert og viktig. Danskene er langt flinkere til å tenke urbant. Det urbane er en "hipp vare". Jeg tenker også på Berlin og Amsterdam. I Oslo har vi vel og merke Løkka, men det er vel også en andedam for de med kapital.

Jeg kunne svært gjerne tenke meg å bidra i en ressursgruppe som selv lever på sidelinjen av det godt etablerte. Jeg har ennå tak over hodet på Oslos beste vestkant (leier), men jeg er bekymret for fremtiden min og faller mer og mer ut pga helse og økonomi. Jeg trodde jeg var full av ressurser, men når samfunnet ikke klarer å tenke annerledes, så faller man ut og får psykiske sår det blir tungt å leve med, og da går det nedover. Når årene går, tærer det å stå på utsiden deg i fillebiter. Man mister tro og og håp og fokus, og lever fra dag til dag. Jeg var med å starte =Oslo i 2005 og vet hva mennesker må tåle av forakt og avvisning, mennesker som ofte er svært begavede og kreative. Samfunnet er ikke smidig nok. Det er for rigid og for effektivt tenkende. Det å reflektere; at det kan være sundt at ting tar tid, har visst ikke folk nok kunnskap om lenger. Jeg er selv et sårt voksent barn, foreløpig pakket inn i noe jeg ikke kan bli tatt på.

Man kan ligge nede på mange plan. Det betyr ikke at man er ressursløs. Det provoserer meg når man definerer mennesker som svake istedenfor sårbare. Det er hele holdningen til at vi alle i bunn og grunn er sårbare som åpenbart er ute av kurs. Den passive trygden jeg mottar fra NAV holder ikke til et godt liv i rike Norge. Jeg har alltid skammet meg over å motta den, og har prøvd iherdig(!) å komme meg ut av det. Kommer det noen uforutsatte regninger, begynner det litt etter litt å rakne helt. Nå har det raknet helt. Jeg dekker meg bak at jeg er billedkunstner. Men jeg eier ikke snev av stolthet, for samfunnet vet ikke hvordan de skal forfalte kulturell kapital, mm man snakker om fancye nybygg til noen milliarder... Det er i mine øyne både skammelig og motbydelig. Tenk at Oslo kommune rev huset til Edvard Munch og bygget en parkeringsplass. Har man egentlig ord...

Jeg vet at det er en sterkt voksende andel fattige i dette landet. Man kan knapt gå ut døren før man må åpne lommeboken. Det skaper ikke et inkluderende samfunn. Vi lever i et kaldt land. Men jeg vil så gjerne bidra til å skape et varmere samfunn. Vi trenger flere åpne dører og lavterskeltilbud innendørs, også. Arenaer for diskusjon og dialog. Ikke flere stengte dører med kode og kort. Og ikke flere steder hvor det står et aksjeselskap klar i baren for å melke de som er der. I går satt jeg på Oslo S og tok meg en bolle og kaffe på en benk. Synest at jeg slapp billig unna. Men selv 25 kroner kan være for mye når man ikke har de. 25 kronerstykker med hull i fra en sparegris,"  skriver hun.

Anne vil gjerne delta i en ressursgruppe. Er det flere som har lyst, så kobler jeg dere sammen. Gi lyd ved å Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.!

You have no rights to post comments