Sosialpolitikk

Oslo bystyre: Leie til eie må vurderes

Oslo bystyre: Leie til eie må vurderes

Det ikke er noe ålright at kommunale utleieboliger har en så høy husleie at ingen i brukergruppen er i stand til å betale så mye. Dermed må folk gå til kommunens sosialkontor for å få hjelp. De blir varig avhjelp av bostøtte og sosialhjelp fra kommunen for å betale husleie til den samme kommune.

Dette er helt bakvendt, og dette er ikke sosial boligpolitikk. Jeg får mange henvendelser fra fortvilte folk i kommunale utleieboliger som kunne ha vært sjølhjulpne om det ikke hadde vært for den urimelig høye leie. Det har en egenverdi for folk å klare seg selv, uten å måtte gå med lua i hånda å pent be om noen slanter fra kommunen for å betale til en annen del av den samme kommune.  Folk ser sin ære i å være sjølhjulpne.

Og dette systemet er jo også innrettet slik – naturlig nok – at bostøtte eller sosialhjelp beregnes ut fra hva du har av inntekt. Det betyr som oftest at skaffer du deg jobb vil regnestykket gå i minus. Bortfall av bostøtte eller sosialhjelp utgjør mere penger enn det du netto får i inntekt. Folk blir innlåst i en fattigdomsfelle. Dette er kanskje vår tids variant av husmannskontrakter.

I bystyret onsdag argumenterte jeg for den utmerkede ordning for beboere i kommunale utleieboliger: leie-til-eie. Da kan folk gradvis bli eier av boligen sin.

Les mitt innlegg under "les mer."

 

Oslo bystyre 20. juni 2018

Ivar Johansen, SV

 

Sak Privat forslag Leie til eie

Ordfører,

Dette er et svært bra og offensivt forslag. Leie-til-eie, hvor folk i kommunale utleieboliger gradvis nedbetaler og tar over boligen sin, er et viktig og riktig forslag. Folk kan gå fra å være leietaker til sjøl å eie sin egen bolig.

SV har stått for leie-til-eie-prinsippet lenge, og det er bra å se at Høyre kommer etter. Både på dette feltet, og en del andre, merker jeg meg at Høyre i opposisjon har en mer offensiv og sosial politikk enn når partiet satt i byråd. Så, gjennom ordføreren, til forslagsstilleren: Byens innbyggere er tjent med at dere forblir i opposisjon.

Det er rådyrt å være fattig. Det er selvsagt svært kortsiktig og dårlig økonomi for den enkelte å betale kr. 15.000 pr. måned i husleie til Oslo kommune. Det blir 180.000 kroner i året det. For det beløpet kunne man betjent et svært stort lån.

Og jeg vil også si at det ikke er noe ålright at kommunale utleieboliger har en så høy husleie at ingen i brukergruppen er i stand til å betale så mye. Dermed må folk gå til kommunens sosialkontor for å få hjelp. De blir varig avhjelp av bostøtte og sosialhjelp fra kommunen for å betale husleie til den samme kommune.

Dette er helt bakvendt, og dette er ikke sosial boligpolitikk. Jeg får mange henvendelser fra fortvilte folk i kommunale utleieboliger som kunne ha vært sjølhjulpne om det ikke hadde vært for den urimelig høye leie. Det har en egenverdi for folk å klare seg selv, uten å måtte gå med lua i hånda å pent be om noen slanter fra kommunen for å betale til en annen del av den samme kommune.  Folk ser sin ære i å være sjølhjulpne.

Og dette systemet er jo også innrettet slik – naturlig nok – at bostøtte eller sosialhjelp beregnes ut fra hva du har av inntekt. Det betyr som oftest at skaffer du deg jobb vil regnestykket gå i minus. Bortfall av bostøtte eller sosialhjelp utgjør mere penger enn det du netto får i inntekt. Folk blir innlåst i en fattigdomsfelle. Dette er kanskje vår tids variant av husmannskontrakter.

Forslagsstiller er selv inne på at leie-til-eie-ordning ikke kan sees isolert i forhold til hvordan vi bruker de øvrige boligsosiale virkemidler. Byrådet har varslet at de vil legge fram en sak om sosial boligbygging, og det er naturlig at leie-til-eie blir vurdert nærmere i den saken.

Leie-til-eie er bra. Fra SVs side heier vi på det. En tilleggsgevinst er at vi i boligoppganger og leiegårder får en mer variert beboermasse. For det er et betydelig problem at det i kommunale utleieboliger er vanskelig å skape stabile og gode bomiljøer. Gjennomtrekket er betydelig. Når du har en leiekontrakt på få år er det begrenset hvor mye engasjement du nedlegger i forhold til naboer og bomiljøet. At man da får en mix mellom leietakere og selveiere er svært gunstig. På samme måte som det må være riktig å gi mer langsiktige leieavtaler for dem som uansett ikke forventes å kunne klare å etablere seg i det ordinære boligmarkedet.