Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 15. juli 2018 03:14

Jeg gir ordet til Johanna Engen:

"2,5 års kamp mot Oslo Kommune v/boligkontoret i bydel Gamle Oslo for å beholde leiligheten min har ført til betydelig redusert helse både fysisk og psykisk. I september blir jeg 70 år. I 2017 utarbeidet daværende byråd for helse- sosial- og arbeid,Inga Marte Thorkildsen (SV), nye instrukser til bydelene. Der heter det at folk over 60 år med dårlig helse og lang botid ikke skal kastes ut. Jeg fyller alle kriteriene. Dette tok ikke boligkontoret hensyn til å sendte nye varsler om utkastelse. Fikk tilbud om en mindre og dyrere leilighet. (Se eksakt tekst i instruksen på link nedenfor. IJ)

Ved hjelp fra Leieboerforeningen og Pasient- og brukerombudet har jeg anket og anket. I følge dem har jeg en sterk sak. Bydelsutvalget i Gamle Oslo har gjort følgende vedtak:

"1. Bydelsdirektørens vurdering er at tjenestens praksis er i tråd med ny instruks om behandling av søknad om kommunal bolig.

2. BU forutsetter at flyttevedtak for personer over 65 år som ikke er effektuert, behandles etter de nye instruksene til forskriften dersom ny søknad fremmes.

3. BU ber bydelsdirektøren sørge for at barns selvstendige rett til å bli hørt ivaretas."

Jeg har sendt søknad og henvist til de nye instruksene.

Boligkontoret svarer med å pushe Namsmannen på meg med begjæring om tvangsutkastelse. Slik behandler Oslo Kommune sårbare kommunale beboere. Slik behandler de sjuke og gamle folk.

Nåværende byråd for helse- sosial- og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap), har ikke svart på mitt brev sendt i mai 2018. Det tolker jeg som hun ikke bryr seg.

Advokaten i leieboerforeningen, som er et strålende menneske på alle måter, har bedt Namsmannen om å stoppe begjæringen om tvangsutkastelse. Håper det går i orden hvis ikke kommer de og kaster meg ut antar jeg og plomberer døra.

Jeg kjemper ikke bare en kamp for meg selv men også for alle de som ikke orker. Men nå orker ikke jeg heller. Nok er nok. Hadde egentlig ikke tenkt å si noe om dette. Men kom til at det kan være greit å la verden få vite hvordan man behandler kommunale beboere i Oslo. At nye instrukser ikke blir tatt hensyn til. At sårbare og fattige mennesker blir behandlet som søppel.

At det står en tom gård på Tøyen Torg på fjerde året med store famileleiligheter. At de flår fattigfolk med skyhøye husleier. Sånn at folk må bli sosialklienter. At de ikke tar hensyn til at en leilighet på 46 kvm ikke er familieleilighet etter dagens norm.  Du er så sterk sier folk til meg. Nei jeg er ikke det. Ikke nå lenger. Nå er jeg bare liten og forsvarsløs mot det store og stygge kommunetrollet," skriver Johanna Engen. Les hennes perspektiver under "les mer."

Selv vil jeg bare legge til, som Erna Solberg ville sagt: Jeg ville nok ordlagt meg annerledes.  Men Johanna: Ber deg varsle meg om Namsmannen er på vei.

Øverste politiske tilsynsansvar har bydelsutvalgsleder i Gamle Oslo, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. (Ap) og byråd Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. (Ap), for den som ønsker å ytre seg direkte.

Johanna Engen om sakens perspektiv:

Vanligvis vil en husholdning på 2 personer være kvalifisert til en 2 roms leilighet. 2 personer kan være et ektepar/samboere. Eller en voksen og et barn. Barnet kan være 3 år eller 15 år. Spiller ingen rolle for Oslo Kommune. 2 personer er 2 personer. Som kommunal beboer i en husholdning med en voksen og et barn må den voksne sove på stua. En husholdnig på 1 person er kvalifisert til en 1 romsleilighet. Spiller ingen rolle om denne personen er gammel og med dårlig helse. Man må sove på stua.

Er man så uheldig at man tilhører en sårbar gruppe. Er fattig. Har ingen mulighet til banklån for å kjøpe egen bolig. Må man regne med å bo trangt. I en kommunal bolig.Når Oslo kommune har for få leiligheter til den stadige voksende gruppen med sårbare fattigfolk løser man dette ved å kaste folk ut av hjemmene for å gi plass til andre barnefamilier.

Oslo Kommune tar ikke hensyn til at folk i denne gruppen og som har bodd årevis i en kommunal leilighet har skapt et hjem for seg og sine. At også og særlig denne gruppen av befolkningen har behov for trygghet og stabile boligforhold. Det kan ikke være sånn at folk som sliter økonomisk, fysisk og psykisk skal tvangsflyttes alt ettersom behovet for flere leiligheter til store barnefamilier melder seg.

Tiden er inne for at kommunen finner andre løsninger for å bosette folk. Det er ingen løsning å flytte rundt på folk. Å sette svake grupper opp mot hverandre. Folk som er avhengig av å bo i kommunale leiligheter er brikker i et spill som aldri vil gå opp så lenge ikke det blir bygget flere sosiale boliger. Kommunale beboere er rettsløse og har ingen valgfrihet. Vi er til en hver tid underlagt et regelverk som er utdatert og vi blir utsatt for en skremselspolitikk om vi ikke tar til takke med en leilighet boligkontorene tilbyr så får vi ingen flere tilbud.

Oslos befolkning vokser. Gruppen av folk som trenger hjelp til å bo vokser. Gruppen arbeidsfattige vokser. Flere og flere får ikke banklån. Leieprisene øker. Midt opp i dette bor det folk i kommunale leligheter som ligger søvnløse om natten. Har mageknip om dagen når tiden for fornyelse av kontrakten nærmer seg. Får vi fortsette å bo i hjemmet vårt eller blir vi tvangsflyttet. Dette skaper utrygghet og store problemer både fysisk og psykisk for en gruppe mennesker som fra før av sliter.

Man løser ikke et problem med å skape nye problemer. Oslo Kommune må bygge flere kommunale boliger. Kjøpe flere leiligheter i eksisterende private bygårder. Benytte seg av 10 % regelen.

Det haster med den sosiale utbyggingen. Det sitter veldig mange redde mennesker rundt om i den kommunale boligmassen. Vi finner oss ikke i dette lenger. Vi som alle mennesker trenger trygghet i hverdagen vår. Vi trenger den nå. At vi er avhengig av kommunen for å bo betyr ikke at vi er en gjeng med slasker. En gjeng tapere. Vi er ikke en gjeng med unnasluntrere og snyltere. Som har stelt oss så dårlig at vi ikke fortjener bedre. Vi er ikke bare et evigvarende problem men vi er også en ressurs.

Tiden da folk må sove i stua og flere unger i forskjellig alder og kjønn som må dele soverom er over. Tiden er inne for å finne andre løsninger. Løsningen er ikke å selge kommunale leiligheter. Ei heller er det ikke en god løsning å la en kommunal gård på Tøyen Torg stå tom i 4 år.

Det er en dårlig løsning å tvangsflytte minstepensjonister til en leilighet 3 kvm mindre og nesten 2000 kr dyrere enn den man bor i.