Sosialpolitikk

Leiegårdsloven: Kommunen skal legge bedre til rette for forkjøp

Leiegårdsloven: Kommunen skal legge bedre til rette for forkjøp

Leiegårdslovens målsetting er at når privateide leiegårder blir solgt, skal beboerne få mulighet til å bli eiere av egen bolig. Det er viktig at beboerne har en slik anledning til å sikre hjemmet sitt, der boligspekulanter forsøker seg på å gjøre kjappe fortjenester på folks bolig. Dette er lukrativt marked, og det domineres av en håndfull aktører – med Fredensborg Eiendom som den dominerende.

Årlig er det i Oslo mellom 30 og 50 slike salg som kan utløse forkjøpsrett, men som vi vet: praktisk talt ingen av disse sakene har de siste årene endt i positivt vedtak om forkjøpsrett. Akkurat dette gir grunn til bekymring. Det var helt nødvendig at kommunen så på hva vi selv kan gjøre for at flere blir i stand til å bli eiere av egen bolig.

I Oslo bystyre har vi nå vedtatt helt nødvendige endringer av instruksen for forkjøp etter leiegårdsloven. Så langt kom vi denne gang, men jeg er ikke sikker på om vi er helt i mål.

Der det ikke er aktuelt å  gjøre forkjøpsrett gjeldende på vegne av beboerne skal kommunen nå vurdere å gjøre bruk av forkjøpsrett på egne vegne. Vi trenger flere utleieboliger.

Men samtidig skal vi ikke anse det som et stort problem om noen forkjøpssaker havarerer, og kommunen blir sittende med en gård. En leiegård har en betydelig verdi som kommunen kan velge å beholde fordi vi trenger flere kommunale utleieboliger, eller kommunen kan selge gården videre.

Les mitt innlegg i bystyret nedenfor.

 

Oslo bystyre 26. sept. 2018

Ivar Johansen, SV

Sak Endring av instruks for forkjøp etter leiegårdsloven

Ordfører.

Leiegårdslovens målsetting er at når privateide leiegårder blir solgt, skal beboerne få mulighet til å bli eiere av egen bolig. Det er viktig at beboerne har en slik anledning til å sikre hjemmet sitt, der boligspekulanter forsøker seg på å gjøre kjappe fortjenester på folks bolig. Dette er lukrativt marked, og det domineres av en håndfull aktører – med Fredensborg Eiendom som den dominerende.

Årlig er det i Oslo mellom 30 og 50 slike salg som kan utløse forkjøpsrett, men som vi vet: praktisk talt ingen av disse sakene har de siste årene endt i positivt vedtak om forkjøpsrett. Akkurat dette gir grunn til bekymring. Det var helt nødvendig at kommunen så på hva vi selv kan gjøre for at flere blir i stand til å bli eiere av egen bolig.

Fra SVs side mener vi byrådets forslag representerer en betydelig forbedring i forhold til dagens regelverk og praksis.

Praktisering av det regelverket vi i dag vedtar er derfor viktig:

Beboerne skal stille garanti for kjøpsbeløpet av gården, samt til dekning av kommunens kostnader. Det kan være besnærende å støtte Rødt på at kommunen der det begjæres skjønn ikke krever garanti før etter at skjønnet er fullført. Den viktigste utfordringen for kommunen med en slik løsning at vi starter masser av forkjøpssaker uten å ha avklart om beboerne har en reell evne til å skaffe midlene til å gjennomføre et slikt kjøp. Jeg tror det viktigste derfor er at kommunen ikke setter garantibeløpet for høyt, og at det blir satt ned underveis.

I leiegårder hvor det ikke er tilstrekkelig flertall pga. noen fås manglende betalingsevne bør kommunen vurdere å gå inn å kjøpe noen enkeltleiligheter, og de aktuelle beboere få leieavtale med kommunen.

Og ikke minst: Der det ikke er aktuelt å  gjøre forkjøpsrett gjeldende på vegne av beboerne skal kommunen nå vurdere å gjøre bruk av forkjøpsrett på egne vegne.  Vi trenger flere utleieboliger.

Men samtidig skal vi ikke anse det som et stort problem om noen forkjøpssaker havarerer, og kommunen blir sittende med en gård. En leiegård har en betydelig verdi som kommunen kan velge å beholde fordi vi trenger flere kommunale utleieboliger, eller kommunen kan selge gården videre.

You have no rights to post comments