Sosialpolitikk

Hvorfor tok Erna bostøtten fra uføre?

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Sosialpolitikk
Publisert lørdag 19. januar 2019 04:29
Hvorfor tok Erna bostøtten fra uføre?

Den statlige bostøtteordninga er blitt dårligere. Færre fikk bostøtte i 2017 enn i 2013, og de hadde lavere gjennomsnittsinntekt. Det har gått hardest utover uføre, og det er ikke et arbeidsuhell. Det er villet politikk, " skriver Bjørgulf Claussen, Jorun Gulbrandsen og Ebba Wergeland.

"Erlend Wiborg i regjeringspartiet Frp, er leder for Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Han vil ikke gi flere uføre statlig bostøtte: «Jeg mener vi i større grad må se på hva som skal til for at flere kan klare seg uten hjelp fra det offentlige. Det beste middelet mot fattigdom er å sørge for at flere folk kommer i jobb.» (Dagbladet 21. november 2017.)

Wiborg er trofast mot arbeidslinja som har herjet i norsk sosialpolitikk noen tiår nå. Den er like kynisk som den er urealistisk: «Ta pengene fra folk, så kommer de seg nok i arbeid.» Det er vel og bra om det blir lettere å ha lønnsarbeid ved siden av uføretrygden. Men hva med det flertallet som ikke kan ta jobb, eller ikke er «produktive» nok for dagens arbeidsmarked? De blir ikke mindre fattige av å miste bostøtten.

Staten skyver ansvaret og utgiftene over på kommunene. Uføre med lav inntekt er henvist til kommunale støtteordninger og sosialhjelp. Det betyr skjønnsbaserte, midlertidige stønader og mer individkontroll," skriver de blant annet.

Les mer nedenfor.

 

Hvorfor tok Erna bostøtten fra uføre?

Av Bjørgulf Claussen, Jorun Gulbrandsen og Ebba Wergeland

Den statlige bostøtteordninga er blitt dårligere. Færre fikk bostøtte i 2017 enn i 2013, og de hadde lavere gjennomsnittsinntekt. Det har gått hardest utover uføre, og det er ikke et arbeidsuhell. Det er villet politikk.

Karin Andersen (SV) har gang på gang pekt på at bostøtteordninga blir trappet ned, og at det særlig har gått utover uføre: «For det første har bostøtten vært systematisk underregulert i forhold til prisstigningen. For det andre lovte alle partiene på Stortinget da uføretrygden ble lagt om at ingen uføretrygdede skulle miste bostøtten, men tallene viser at det har de gjort.» (Dagbladet 18. mai 2017.)

Retten til statlig bostøtte er avhengig av inntekt før skatt. Fra 2015 ble uføretrygden endret og skattlagt som vanlig lønnsinntekt. For at uføre skulle beholde omtrent det samme som før, ble trygdebeløpene økt. Men inntektsgrensene for retten til bostøtte ble ikke justert tilsvarende. Plutselig hadde mange uføre «for høy» inntekt, selv om de ikke hadde mer penger enn før uførereformen.

Ei overgangsordning sørger for at de som hadde statlig bostøtte før reformen, fortsatt får den. Men uføre som søker nå, og ikke hadde bostøtte før reformen i 2015, har ingen slik ordning og får avslag på søknaden om bostøtte. Dette er altså ingen uforutsett virkning av uførereformen, men en bevisst forverring av uføres økonomi fra regjeringas side.

Husbankens årsrapport for 2017 sier at uføre som ikke faller under overgangsordninga, i de fleste tilfeller har for høy inntekt til å få bostøtte. Som eksempel bruker de enslige, unge uføre på minstetrygd: I 2017 var den minste årlige ytelse for dem i overkant av 22 700 kroner i måneden, mens den øvre inntektsgrensa for å få bostøtte var mellom 20 000 og 22 000 kroner i måneden. Selv minstetrygden er altså «for høy» for bostøtte.

Erlend Wiborg i regjeringspartiet Frp, er leder for Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Han vil ikke gi flere uføre statlig bostøtte: «Jeg mener vi i større grad må se på hva som skal til for at flere kan klare seg uten hjelp fra det offentlige. Det beste middelet mot fattigdom er å sørge for at flere folk kommer i jobb.» (Dagbladet 21. november 2017.) Wiborg er trofast mot arbeidslinja som har herjet i norsk sosialpolitikk noen tiår nå. Den er like kynisk som den er urealistisk: «Ta pengene fra folk, så kommer de seg nok i arbeid.» Det er vel og bra om det blir lettere å ha lønnsarbeid ved siden av uføretrygden. Men hva med det flertallet som ikke kan ta jobb, eller ikke er «produktive» nok for dagens arbeidsmarked? De blir ikke mindre fattige av å miste bostøtten.

Staten skyver ansvaret og utgiftene over på kommunene. Uføre med lav inntekt er henvist til kommunale støtteordninger og sosialhjelp. Det betyr skjønnsbaserte, midlertidige stønader og mer individkontroll.

Kommunepolitikere merker endringene. Da det i august 2018 var snakk om å innføre markedsleie (ofte kalt «gjengs leie») for tilrettelagte boliger som hadde hatt lav leie, sa bydelsutvalget i bydel Nordre Aker (Oslo): «Bydelen deler bekymringen over at husleien økes kraftig samtidig som færre får bostøtte grunnet uførereformen fra 2015 som har gitt uføretrygdede høyere bruttolønn og mer skatt. … det er et stort problem at bostøtten … ikke fungerer i tråd med intensjonen, og i verste fall ikke gir beboerne i tilrettelagte boliger muligheten til å delta i samfunnet med aktivt og meningsfullt liv.» Bydelen innførte likevel markedsleie i de tilrettelagte boligene. På bekostning av muligheten for «aktivt og meningsfullt liv». De mente det måtte være likebehandling for alle kommunale boliger. Men likebehandling er faktisk dårlig sosialpolitikk når behovene helt klart er forskjellige.

En viktig grunn til at kommuner har innført markedsleie, er at den statlige bostøtteordninga delvis har dekket leien og sikret kommunens inntekter. Men det hjelper ikke leietakere som ikke får bostøtte, slik uføre nå opplever. Husleien for kommunale boliger må komme ned på et nivå leietakerne kan leve med, i stedet for at kommunen gjør dem til sosialklienter ved å kreve markedsleie.

Medlemmer av Fellesorganisasjonen (FO) i Bergen har spurt sosialsjefene i Hordaland-kommunene om bostøtte og kommunal leie. Alle de 13 kommunene som svarte, hadde markedsleie eller litt under på sine boliger. En hadde kommunal bostøtte. Samtidig sa om lag halvparten at flere uførepensjonister hadde mistet den statlige bostøtten etter uførereformen i 2015. De hadde fått en vanskeligere økonomisk situasjon, samtidig som de hadde for høy inntekt til å få supplerende sosialhjelp.

Profesjonsutvalget i FO Hordaland har tatt et bra initiativ som flere kan følge. De har skrevet til Hordalandspolitikerne lokalt og på Stortinget, og forklart hva dagens politikk betyr for økonomien til uføre: «Når en enslig person med minstetrygd får avslag på bostøtte ser regnestykket pr mnd. slik ut: Nettoinntekt kr. 15 775 (skatt 4248,-), husleie kr. 8530,- (gjennomsnitt Bergen 2017 fra SSB), strøm kr. 1500,-.  Rest til livsopphold kr. 5745,- ligger under sosialhjelpssats i Bergen som er kr. 6050,- pr mnd.»

Hordalands-benken og stortingsflertallet kan gi uføre tilbake retten til bostøtte som før uførereformen. Og de kan sørge for at den statlige bostøtten blir en rettighet for alle med lav inntekt, enten fattigdommen skyldes uførhet eller andre forhold.

(publisert i Klassekampen)

Kommentarer   

+4 #1 Inger Bjørnsvik Larsen 19-01-2019 08:20
De har nektet Husbanken å justere sine summer i disse åra nå. Og godkjent boligkostnad, ligger flere tusen under reell husleie. På samme tid som heller ikke bruttoinntektst aket blir justert for de få av uføre og pensjonister som får det. Dette var poenget når Sanner ansatte en høyremann, ex-ordfører fra Drammen, uten utdannelse. Husbanken er ikke lenger fordelingspolit ikk. Det er en kommersiell bank, som skal utfase alle "gratis penger" som bostøtten er.
+4 #2 Ellen Dahl 19-01-2019 08:28
Dette merker jeg godt,som minstetrygda(10 0%)!!!!Siste uka før neste utbetaling,er kjøleskapet tomt,klær har jeg ikke kjøpt på over et år osv.Heldigvis er ungene voksne,det er knalltøft for meg og andre i samme situasjon nå,men barnefattigdom burde ikke være et norsk ord,engang!!De eier ikke skam,og har tydeligvis glemt at de skal jobbe for folket!!Gule vester snart!!?!!?
+3 #3 Inger-Lise Gulliksen 19-01-2019 15:38
Og vi skal heller ikke glemme at Venstre og Krf støtter alt Erna gjennomfører. Spesielt Krf bør se seg selv litt etter sømmene. Den kristne solidariteten de liksom skal ha, har de mistet av syne, de er med på dansen rundt gullkalven.
#4 Siw Selstø 19-01-2019 15:41
De som var vernet av overgangsordnin g falt også ut i juni i 2018
#5 Harald Nilsen 19-01-2019 16:55
Når man ser på denne regjeringens politikk i snart 6 år, så følger de uten tvil prinsippet til Darwin "Survivel of the fittest". Innvandrere og særlig innvandrere som behersker språket og samfunnsnormene dårlig, syke og uføre, fattige og dårlig utdannede er grupper sammen som regjeringen ønsker å utrydde. Men de gjør det ikke ved å hjelpe dem å integreres bedre i samfunnet, men med å trøkke dem enda lenger ned i gjørma, og håpe at de flykter fra landet eller dør. De er også ute etter meningsmotstand ere, men der bruker de andre virkemidler for å bringe dem til taushet. Minner om at historie kunnskaper er viktigere nå enn på lenge, for historien har en tendens til å gjenta seg på godt og vondt.
+1 #6 Håkon Astrup 19-01-2019 17:34
Det at flere søker sosialhjelp er hverken besparende for samfunnet eller den enkelte. Det tærer på dyrebare ressurser som tid, penger og enkeltemenneske ts krefter, både foran og bak skranken.
+1 #7 Astrid Rohde 19-01-2019 17:38
Dette føyer seg godt inn i andre områder hvor regjeringen gjør det vanskelig for mennesker som allerede har det hardt fra før. Kommunene blir påført kostnader som burde være statens ansvar i vårt rike land. Jeg håper bare at mange når de ved neste stortings valg stemmer, at de bruker stemmen sin på partier som tar dem på alvor og vil gjøre alt for å rette opp urettferdighete ne som nå skjer.
#8 Jeanine Horntvedt 19-01-2019 18:27
Sitat fra art. i Klassekampen: "Profesjonsutva lget i FO Hordaland har tatt et bra initiativ som flere kan følge. De har skrevet til Hordalandspolit ikerne lokalt og på Stortinget, og forklart hva dagens politikk betyr for økonomien til uføre: «Når en enslig person med minstetrygd får avslag på bostøtte ser regnestykket pr mnd. slik ut: Nettoinntekt kr. 15 775 (skatt 4248,-), husleie kr. 8530,- (gjennomsnitt Bergen 2017 fra SSB), strøm kr. 1500,-. Rest til livsopphold kr. 5745,- ligger under sosialhjelpssat s i Bergen som er kr. 6050,- pr mnd.» (sitat slutt)

Dette er feilinformasjon og må rettes omgående, og jeg ber om tilbakemelding på at det blir brakt i orden.

Begrunnelse følger, saksetfra Bergensavisen selv for hele 10 - TI år siden":

30.03.2009 - Dårlig informasjon


Sigrid Michelsen måtte henvende seg til byombudet for å få vite hva hun hadde krav på som varig uføretrygdet.

Michelsen fant nylig ut at hun har krav på sosialhjelp som sørger for at hun sitter igjen med 80 prosent av trygden, etter betalt husleie.

Dette innebærer etter dagens satser 9086 kroner per måned, minus en egenandel på 100 kroner i strøm.

Jeg har vært i kontakt med sosialkontoret mange ganger, uten å få informasjon om at jeg har rett på denne ordningen, sier Michelsen.

Hun tror at dette gjelder mange andre, som i likhet med henne lever på langt mindre enn de har krav på. (!!!)

www.ba.no/.../1-41-4229848

Hva har du som Byombud for Oslo å si til dette, og det hele ti år etter, Johansen?

Hva har du som
+3 #9 Mona Burley 19-01-2019 18:35
Dette burde vært en filleting for regjeringen å rette opp i, en helt bagatellmessig sak for dem. Så det er nok viljen det skorter på, og ikke noe annet.
Jeg har sans for dine innlegg, Ivar Johansen, for du en er av de få politikerne som i det hele tatt snakker om boligspørsmål.
Alle andre svikter! Og sviket er enormt!
Søm en nødløsning må de laveste trygdene og sosialsatsene heves, og folk så sikres rett til i det hele tatt å ha tak over hode. De har de vel i teorien, men dessverre ikke i praksis.
Det viktigste tiltaket mot bolignød i Norge, er å begrense innvandringen samtidig som det settes i gang storstilt sosial boligutbygging hvor boligene blir øremerket de unge og andre med lav økonomi.
Norge trenger flere hundretusen nye boenheter, fordelt på alle de største byene hvor boligpresset er størst. Unge er stort sett tvunget til å bo sentralt pga utdanning, skoler og arbeidsplasser.
Dessverre er boligpresset i byene fremskaffet med vilje, -det er boligadelen som styrer landet og de har også interesse av at de blir befolkningspres s og boligmangel i byene, for da stiger boligprisene og husleiene. De fleste ny-rike i Norge er blitt det nettopp gjennom utleie og boligspekulasjo n. Også politikere driver med dette. De er sin egen lommebok nærmest, og derfor sørger de for at boligprisene stiger.
Det er viktig å kjenne lusa på gangen!
+2 #10 Anne 19-01-2019 20:57
At det går an å bli så hjerteråe og kyniske, det er en skam det regjeringa har gjort!!
+2 #11 Anne 19-01-2019 21:09
Som verstingene i en Dickens-roman :`( Jeg er henvist til en "celle" av en hybel på atten kvadrat, og må betale lager til mesteparten av tinga mine. Har ikke råd til annet, siste sjanse nå er startlån, men sist fikk jeg avslag hvor ene begrunnelsen var at jeg hadde laveste uføresatsen. Asså, hva faan skal man gjøre? Jeg har prøvd å jobbe. Det skar seg så inni granskausen, det endte med tilbakefall på psykisk sykdom og jeg ble lagt inn. Og man blir trukket i uføreutbetaling en, så jeg satt igjen med bittelitt mer utbetalt. Det var det pokker ikke verdt, når jeg ble så syk. Jeg er forbanna, og det er ikke bra for helsa heller og gå og være forbanna over situasjonen. Ingen steder å ventilere. Et stort hjertesukk fra meg, er det mulig å gjøre noe?
+1 #12 Terje Carlsen 20-01-2019 07:26
Bostøtta gikk til de rike. Når tjenestenivået er status quo eller faller, samtidig med skattelette, føres det oljepenger over til de som har mye fra før. Som det heter i Matteus 22, den som har skal få, og den som intet har skal miste det han har!
+3 #13 Astrid Kristiansen 20-01-2019 07:31
Men det ser ut som vi i vårt land vil ha det sånn,vi stemmer på de og da får vi det vi stemmer på,blå brunt nå med de hellige på kjøpet.
+3 #14 Nina Egedius 20-01-2019 10:39
Dette føyer seg inn i rekka av kyniske utspill fra blåbrunt regjeringshold. Fattige, minstepensjonis ter og uføre er pr. definisjon 2.rangs mennesker, da de ikke er produktive (nok).
Kynisk tankegang overfor folk på grasrota er ikke nytt. Adelen og overklassen har alltid sørget for å kneble og undertrykke folk på lavere økonomisk nivå. Så også i dag. Politiske og økonomiske virkemidler er sterke og bidrar til kontroll og styring.

De siste 5 årene har vi sett en økende innsnevring av fattiges liv. Ytelser inndras eller kuttes brutalt. Uføre må skatte på linje med arbeidsføre. Særfradrag for uførhet er fjernet. Særfradrag for store sykdomsutgifter er fjernet. Og trygdeavgiften på skatten er satt opp til et høyt nivå. Med andre ord: Fattigfolk og uføre skal TAS og FLÅS. Det er ingen nåde.

De som sitter og bestemmer disse alvorlige avgjørelsene, som ødelegger folks liv, de SER ikke og FORSTÅR IKKE hva de gjør.
Syke og uføre blir mobbet og trakassert.
Skal vi finne oss i å ha et samfunn hvor politikere står fram og ukritisk trakasserer og mobber uføre og syke? Kalle syke folk late og udugelige?

Nei! Vi må vise at vi står i mot, bruke stemmeseddelen. Fram for en mer sosial fordelingspolit ikk og et samfunn som tar vare på alle, - ikke bare gir skattelettelser til rikingene, på bekostning av fattige, uføre og minstepensjonis ter.
#15 Mona 20-01-2019 13:44
Norge har blitt til lille Amerika på så mange plan,og mer og mer angående reduksjon i velferd og klasseskille dessverre. Stem rett neste gang folkens!
#16 Elin Kjelsrud 20-01-2019 15:34
Dette er høyrepolitikk i et nøtteskall. Borgerskap og røkla. Det fosser opp med nye milliardærer i Norge, og ulikhetene øker så vi må snart hundrevis av år tilbake for å se maken. Dette er ikke unikt i Norge. FrP, som synes USA er det optimale samfunn, bør følge svært godt med. Over hele verden akkumuleres nå verdiene på stadig færre hender, med det resultat at alle andre får det mye verre. Og når " middelklassen" sliter, stopper hjula opp. Ingen handler, forbruker eller kjøper tjenester mer. Og de under middelklassen må leve på almisser. Det stopper opp. Grådigheten til de rike har ødelagt hele samfunnet.
+2 #17 Kjersti Høyem 20-01-2019 17:22
Svært mange av dem som rammes av dette, er personer med bistandsbehov - folk som trenger hjelp til å søke/ta kontakt med div kontorer, følge opp osv., noe som gjør at det kan bli tilfeldig hvilken hjelp man får i et byråkratisk system. Dette er bare tragisk, og igjen velger man å ramme dem det er vanskeligst for fra før.
+1 #18 Elin Kjelsrud 20-01-2019 17:38
Takk til Ivar og Karin. Dette er et tema som MÅ løftes opp. Og ikke minst hvorfor kommunale leiligheter har markedsleie? Vi MÅ ha flere kommunale leiligheter, særlig i Oslo, og det virker absurd å kreve markedsleie. I Oslo er den svært høy, og det virker som en øvelse for supperådet å først kreve markedsleie , vanskeliggjøre bostøtten, og dernest ende opp med sosialstønad , som skal dekke boligutgifter. Vet ikke hva som er verst, om det er villet politikk eller uvitenhet. Ebba Wergeland er en usedvanlig klok dame, skulle ønske fler lyttet til henne.
+1 #19 Astri Haaheim 20-01-2019 18:59
Det at husbanken ikke oppjusteter inntektsgrensen for å kunne få bostøtte er trist, flere og flere må søke sosialhjelp for å kunne ha tak over hodet og mat på bordet
#20 Stian Jensen 21-01-2019 13:00
Hvor ble det av stortingets snakk om at bostøttemottake re ville være mot 150.000,- innen den tiden vi er i nå. Det som har krasjet er at ingen tar prioriteringen ift budsjett at de fattigste av de fattige MÅ prioriteres og få nødvendig støtteordning i statlig bostøtte så de er i stand til å kunne bo og leve uten å bli sosialklienter

Stian Jensen, seksjonsleder boligkontor i Oslo
+17 #21 Espen 05-02-2019 12:50
Hovedprinsippet i uførereformen var at alle skulle komme omtrent likt ut økonomisk etter uføreformen. Uforutsette økonomiske konsekvenser av uførereformen skulle rettes opp i slik alle politiske partier på stortinget var enig om i uføreforliket.
Tap av bostøtten er derfor sjokkerende og urovekkende for mange med betydelige sykdommer eller skader som er helt avhengig av en god bostøtte som er prisjustert.
Alle kan bli alvorlig og i verste fall livsvarige syke, og bruke arbeidslinjen brutalt og kynisk mot de aller sykeste som har mye å stri med i fra før er helt uforståelig. Det er oppsiktsvekkend e at stortinget ikke har gjort noe med tapet av bostøtten for mennesker med beviselige livslange og alvorlige diagnoser eller skader som lever kun av uføretrygd og bostøtte på ung ufør stønad.
Tap av bostøtten eller vesentlig reduksjon av bostøtten er en klar uforutsett konsekvens av
uførereformen.
Bostøtten må oppjusteres til dagens virkelighet og den må styres slik at den ikke blir borte selv om uføretrygden justeres etter G hvert år. Husbanken er jo til blant annet for at folk som er alvorlige og livsvarige syke skal kunne bo trygt i en nøktern bolig hele livet.
Hvorfor vil Wiborg og Frp kaste disse menneskene på gata ?
Finnes det en diagnose for maktmennesker som sparker de aller psykisk/fysisk sykeste ut av leiligheten og ut i rennesteinen mens de svarte i øynene roper arbeidslinja ?
Dette er uverdig Norge.
+15 #22 Espen 31-12-2019 10:52
Enslig ung ufør uten barn som kun har levd på ung ufør stønad og bostøtte for ung ufør sammenhengende i mange år, har mistet begge overgangsordnin gene bostøtte og mistet hele bostøtten i løpet av 1 år. Det ble lovet u uførereformen at ingen skulle tape på uførereformen og at utilsiktede konsekvenser skulle rettes opp. En del ung ufør var ved uførereformen iverksettelse i overgangsordnin gen bostøtte av 2009 med 2000kr i månedlig bostøtte. Mange på ung ufør mistet overgangsordnin gen av 2009 etter trygdeoppgjøret i 2018 fordi etterbetaling av G ble regnet som inntekt i EN påfølgende måned. De som hadde overgangsordnin gen av 2009 ut året 2018 fikk den omgjort til varig bostøtte. De uheldige som tilfeldigvis mistet overgangsordnin gen av 2009 etter trygdeoppgjøret 2018 hadde også rett på kompensasjonsor dningen bostøtte av 2014. De som mistet overgangsordnin gene urettmessig etter trygdeoppgjøret i 2018 ble overført til overgangsordnin gen av 2015 som ble redusert med 1500kroner slik av bostøtten ble på 450 kroner til neste trygdeoppgjør i 2019. Det lovet av stortingen at ingen skulle tape på uførereformen og Regjeringen Solberg garanterte at de som var i kompensasjonsor dningen av 2014 skulle få den omgjort til varig bostøtte, statsbudsjettet til 2018. Det står sågar Høyre sin boligpolitiske hjemmeside at de som var i kompensasjonsor dningen av 2014 har nå fått den omgjort til varig bostøtte, men det er løgn. Jeg mistet først min overgangsordnin g bostøtte av 2009 etter trygdeoppgjøret i 2018 og etter trygdeoppgjøret i 2019 mistet jeg også kompensasjonsor dningen av 2014. Jeg mistet samtidig hele bostøtten og har ikke hatt bostøtte siden juli 2019. Den smålige forklaringen på tap av bostøtte etter trygdeoppgjøret i 2019 er at min ung ufør stønad er etter trygdeoppgjøret i 2019 30 kroner for mye i måneden. En del har fått omgjort overgangsordnin gene til varig bostøtte som stortinget og regjeringen har lovet, men en del har mistet alle overgangsordnin gene samt hele bostøtten på 1 år. For orden skyld har ikke annen inntekt, ikke netto formue og bodd alene i leiligheten i alle år. Samtidig som jeg mistet overgangsordnin gen av bostøtte av 2009 etter trygdeoppgjøret i 2018 har mine fellesutgifter økt med 4000 kroner i måneden.
Som følge av uførereformen og at jeg urettmessig har mistet både overgangsordnin gene og hele bostøtten har jeg nå et tap på 70 000kroner i året. Jeg har en alvorlig og livsvarig psykisk lidelse og flere fysiske sykdommer. I dag er borettslagsleil igheten jeg kjøpte i voksen alder i god tro med min kommune med startlån blitt en evig fattigdomsfelle . Håper at staten tar oss alvorlig psykisk syke på alvor slik at de som mistet overgangsordnin gene bostøtte urettmessig for den omgjort til varig bostøtte slik en del i lik situasjon fikk.

You have no rights to post comments