Sosialpolitikk

Krever bydel Østensjø tvangsutkastelse av Vegard neste uke?

Krever bydel Østensjø tvangsutkastelse av Vegard neste uke?

For funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriguez (42) ble livet med ett mye vanskeligere da Oslo kommune skrudde opp husleia fra 5.500 kroner til nesten 12.000, skriver Dagsavisen. 42-åringen har cerebral parese og er avhengig av hjelp til det meste. De siste 18 årene har han bodd i en toroms leilighet i et bofellesskap på Tåsen i Oslo.

– Jeg har greid meg godt på trygden på 20.000 utbetalt i måneden. Da har jeg hatt penger til å kunne gå på kino og teater, eller reise på en tur, sier Kristoffer Væhle Rodriguez til Dagsavisen. – Men nå som leia er doblet, blir det ikke mye igjen når faste utgifter som strøm, mat, internett og telefon er betalt, sier han stille. Han er oppgitt over husleieøkningen.

- Bystyret tok like før jul et grep ved å vedta at gjengs leie, husleienivå og bostøtte skal evalueres. For sånn kan vi ikke ha det, sier jeg til Dagsavisen.

Jeg har også her på bloggen skrevet om at utviklingshemmede - med Downs syndrom - Vegard Kiles husleie ble av Oslo kommune økt fra 8.000 til 13.000 kroner. Med uføretrygd uten rett på bostøtte er han ikke i stand til å klare en slik leie. Det har oppstått en restleie på 18.000 kroner. Forleden fikk han varsel om inkasso og utkastelse om betaling ikke skjer innen 14 dager. Og de pengene har han jo ikke.

Det er dessverre svært mange i samme situasjon i Oslos kommunale utleieboliger.

Min (og SVs) holdning er:

- Folk som bor i kommunale utleieboliger er der fordi de ikke har økonomisk evne til å klare seg på det ordinære boligmarked. Da er det helt bakvendt å ta markedsleie/gjengs leie.

- Det er en viktig egenverdi for folk å være sjølhjulpne. Da blir det helt galt av kommunen å ta dyre husleier beboerne ikke er i stand til å betale, og som sender folk over på det kommunale sosialkontor for å få penger til å betale husleie tilbake til den samme kommune.

- De kommunale utleieboliger har et vedlikeholdsetterslep på 3,3 milliarder, og da blir det helt galt at kommunen fra 2012 til i dag har tatt ut et utbytte fra Boligbygg på rundt 2,5 milliard kroner.

I dette spørsmål har Ap/MDG på den ene siden, og SV på den andre, ulike syn. For meg handler dette om sosial boligpolitikk.


Kommentarer   

0 #1 Tore G. Bareksten 07-02-2019 10:22
Tanken bak New Public Management er bedriftsøkonomi sk, ikke sosialøkonomisk . Det viktigste ved målstyring er derfor å skape overskudd på eget budsjett, det gjør man enklest ved å skyve utgifter over på andres budsjetter. Ved å øke husleie får budsjettet for kommunale utleieboliger overskudd. Dermed når ledelsen sitt viktigste mål og kan håpe på belønning i form av høyere lønn. At andre offentlige instanser må ut med tilsvarende beløp er bare relevant samfunnsøkonomi sk, ikke bedriftsøkonomi sk. Å gjøre flest mulig i sosialboliger avhengig av ekstra støtte fra NAV medfører økt måloppnåelse og bedre budsjettbalanse for utleieetaten.

For å ta et annet eksempel, tidligere oljeminister Søviknes fikk ros som ordfører da han sparte kommunebudsjett et for store beløp ved å privatisere kommunalt renhold. Alle de eldre damene som hadde jobbet trofast for kommunen og hadde krav på ansiennitetsløn n fikk selvsagt sparken da et bemanningsselsk ap vant anbudet. Bemanningsselsk apet ansatte yngre kvinner fra blant annet Litauen som var villig til å jobbe mer for lavere lønn siden de ikke var med i fagforening.

Men jobber for eldre kvinner uten utdanning vokser ikke på trær i små kommuner. Mange av kvinnene havnet derfor på ledighets- eller uføretrygd. Sosialøkonomisk fikk samfunnet større utgifter enn hva kommunen tjente. Bedriftsøkonomi sk vil det alltid være lønnsomt å påføre andre større utgifter enn hva man selv tjener inn.

Så lenge det offentlige skal drive med målstyring, trenger vi politikere som Ivar Johansen som klarer å se samfunnet som en helhet og klarer å tenke lengre enn neste budsjettperiode . Vi trenger politikere som ikke bare tar hensyn til de tall som får plass i et Excel-regneark, men som mener at selvfølelse og selvrespekt er viktige verdier selv om de ikke kan tallfestes. Å øke husleiene slik at de som bor der må ofre sin selvrespekt ved å søke om ekstra NAV støtte er sikkert god bedriftsøkonomi og lojalt i følge til New Public Management, men særlig humanistisk eller sosialistisk er det ikke.
0 #2 Anne-Grethe Lund 07-02-2019 13:33
Jeg jobbet på slutten av 70 tallet på det som da het "Boligsjefens kontor". Da var det ingen såkalt markeds eller gjengs leie. Husleien i f.eks en ett roms kommunal leilighet var 138 kroner i måneden!
0 #3 Liv Langberg 08-02-2019 08:32
Kommunal boliger har stort sett kostet det samme eller mer(!) enn tilsvarende leiligheter på det private eliemarkedet i en 15-20 års tid. Dette ble i sin tid muliggjort ved at Husbankens bostøtte ble omformet slik at leietakerne ble kompensert ca 100 % for de økte husleiene som kommunen kunne ta inn.

Men i 2017 ble bostøtten drastisk redusert, både ved at inntektsgrensen ble hevet, og ved at bostøtten skulle variere med månedsinntekt måned for måned. Dette siste innebar f eks at motakere av dagpenger og AAP mistet bostøtten i de månedene de fikk tre utbetalinger, mens hevingen av inntektsgrensen betydde at de fattigste mistet flere tusenlapper i månedlig inntekt.

Bare i Oslo ble det utbetalt 47 millioner kroner mindre i bostøtte i 2017 enn i 2016. Litt av dette ble veltet over på kommunekassene. I Oslo kommune økte sosialhjelpsutb etalingene med 10 % i 2017 mot året før, hovedsakelig grunnet lavere statlig bostøtte.

Endringen nå gjelder meget få beboere, "siste rest". Men det blir ikke mindre grelt av den grunn.
0 #4 Njna Bergitte Bentzen 08-02-2019 11:27
Det hele startet i 1986 da Gro Harlem Brundtland innførte New Public Management også kom krakket i 1987 som endret vår markedsøkonomi( fra gull til gjeld og tall på børsen)!
I Oslo startet endringene av administrasjone n i 1987 som førte til at boligkontoret for kommunalebolige r ble endret og vilkårene for å få kommunalbolig ble endret.Frem til da var det de med jobb i kommunen og ren vandel som fikk kommunal bolig(det var en viss prosent boliger til vanskeligstilte , men den var lav).Fra 1988 starter «gettofisirenin g» av de kommunale boligene og gjengs leie ble innført!Oslo kommune ble pådrivere for å få opp husleie også for det private utleie markedet.Det ble innført bostøtte og sosialkontorene fikk mer å håndtere.Kommun en gav med den ene hånda( bostøtte) og tok med den andre(høyere husleie)! Mye har endret seg siden da.De eldre som hadde jobbet i kommunen og hadde ren vandel med sin pensjon, er borte og erstattet med mennesker som trenger hjelp med å klare seg i dagens samfunn og blir brikker i et kynisk system,NPM, som gjør at politikken « klumper seg sammen på midten».
Vi er nok nødt til å se på systemet og evaluere det for å finne et markedssystem vi kan og vil ha i Norge!
Jeg bodde i kommunalgård i Oslo fra 1988 i 14 år og innså allerede i 1994 at slaget var tapt og resten har Ivar mer kunnskaper om.
0 #5 Inger Bjørnsvik Larsen 08-02-2019 11:28
Legg ned hele Boligbygg Oslo, og hent tilbake boligene til en direkte kommunal kontroll. Kommunen bør ikke oppføre seg som bolighaier og ta ut profitt av hos de som har minst å leve av. Det er andre kommuner som har innsett dette, og lagt ned boligselskapet sitt... Og det må Oslo også skjønne, at det nytter ikke å legge ut ansvaret på et kommersielt selskap.
0 #6 Kari Reine 10-02-2019 11:08
Oslo kommune må sporenstreks stoppe denne uverdige og trakasserende behandlingen av folk som ikke evner å tjene nok til å betale skyhøye husleier i kommunale boliger! Å sette utviklingshemme de på gata er ikke innafor helse og omsorgslovgivni ngen, og å herje med folks trygghet er ikke innafor det kommunens politikere skal drive med!

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode