Sosialpolitikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 11. mars 2019 04:39

Interessant artikkel i Tidsskrift for ungdomsforskning om nabolagets betydning for subjektiv fattigdom blant ungdom i Oslo.

Oslo er byen med flest inntektsfattige i Norge. Nærmere ett av fem barn, og to av fem barn med innvandrerbakgrunn, lever i vedvarende lavinntekt. Det er samtidig store variasjoner i levekår mellom de ulike bydelene og foreldrenes sosioøkonomiske status vil i stor grad påvirke hvor barna vokser opp.

Så hvordan er det å vokse opp i ulike deler av Oslo for ungdom som har mindre enn de fleste? Er den subjektive opplevelsen av fattigdom sterkere i nabolag der de fleste har mye? Og hvilken betydning har andelen unge med innvandrerbakgrunn i bydelen for disse sammenhengene? Artikkelen undersøker dette med utgangspunkt i 12 000 ungdomsskoleelevers svar på undersøkelsen «Ung i Oslo 2015».

I artikkelen skriver forskerne Ola Melbye Pettersen og Mira Aaboen Sletten blant annet: " Det er grunn til  å  tro  at  mange  av  dem  som  oppgir  at familien  har  hatt  dårlig  råd  de  to  siste  årene  faktisk  opplever  dette  som  en belastning  og at denne belastningen er større jo mer ungdommene skiller seg ut  fra  jevnaldrende  i  nabolaget.  Flere studier har vist at den største byrden for barn i fattige familier er det å skille seg ut og å ikke kunne delta på lik linje med andre i nærmiljøet.  Materiell fattigdom knyttes også ofte til skamfølelse, stress og tilbaketrekning. 

Sett  i  lys  av  denne  kunnskapen  kan  det  å  vokse  opp  i omgivelser der  mange  har  bedre  økonomi  enn  deg faktisk utgjøre  en  ekstra belastning for ungdom i fattige familier. Dette står tilsynelatende i motsetning til nabolagstudier som hovedsakelig har fokusert på de positive sidene ved å vokse opp i velstående nabolag, og tilsvarende negative framtidsutsikter for de som vokser opp i nabolag der de fleste har lite. Samtidig er utfallsmålene ulike. Det er fullt mulig å tenke seg at det å  skille seg ut fra normalen blant jevnaldrende i nærmiljøet utgjør en belastning i  ungdomstiden (i  form  av  sosial  eksklusjon,  skam  og  mindreverdighetsfølelse), samtidig som tilgang på kontakter, ressurspersoner og rollemodeller i  nærmiljøet  kan  være  med  å  bidra  til  at  disse  ungdommene  oppnår  høyere utdanning  og  bedre  jobber i framtiden enn  de  ville  gjort  hvis  de  bodde  i mindre velstående nabolag.

Tidligere studier som har forsket på ungdomsnære utfall (skam, sinne, normløshet, kriminalitet i ungdomstiden) antydet at det å være fattige i mer velstående nabolag kan utgjøre en ekstra risiko i ungdomstiden. Det å vokse opp i rike nabolag kan utgjøre en belastning, og bidrar dermed til å nyansere synet på oppvekst i ressurssterke  nabolag  som  en  beskyttelsesfaktor  for  barn i  inntektsfattige familier. Det er god grunn til å studere nærmere både hvilken betydning den subjektive  opplevelsen  av  å  være  fattig  i ellers  velstående  nabolag  har for livskvalitet i ungdomstiden og på lang sikt. Samtidig trengs mer kunnskap og bevissthet om hvordan opplevelsen av det å ha lite der de fleste har mye forsterkes eller  forebygges i  møtet med  nærmiljøet,  skolen og  andre  sosiale arenaer der barn og unge i fattige familier ferdes," skriver forskerne.