Sosialpolitikk

Morten Mjelve: Bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!

Morten Mjelve: Bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!

"Bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!" sier Morten Mjelve, tidligere sosialtjenestesjef og faglig rådgiver for skiftende byråd i 20 år. Han er gjesteblogger.

"Spørsmålet er om tiden er inne for å se litt på prinsippet bak gjengs leie i stedet for å file på bostøtteordninger. Er det på tide å gjøre en utredning av prinsippet gjengs leie og kostnadene ved dette i et helhetsperspektiv? Det kunne vært veldig interessant å få mer innsikt i hva kostnadene ved å tildele, utregne, kontrollere og utbetale ulike former for bostøtteordninger ser ut i forhold til fordelene (økonomien) ved å unngå subsidiering av leien i kommunale boliger. Og da må alle kostnader med; ikke bare budsjettene til de ulike ordningene, men også saksbehandlingen, regelutformingen, dokumentasjonskravene, klagesakene, utkastelsene osv. Og i regnestykket må også lønningene til alle som jobber med dette være med på utgiftssiden.

Det kan også være at prinsippet med gjengs leie også har en annen negativ side. Kommunen er en relativt stor aktør på utleiemarkedet, og er dermed ledende i å fastsette pris på utleieboliger. Det kunne også være interessant å utrede effektene av dette; i hvor stor grad påvirker dette utleieprisene. Blant annet har sosialtjenesten erfart at kommunens husleiefastsetting har vært styrende for private og kan virke prisdrivende. Dette virker igjen inn på de kommunale budsjettene til bostøtteordninger, sosialhjelp m.v.

Det er slett ikke sikkert at gjengs leie-prinsippet er det rimeligste for kommunen. En hypotese er at det brukes uforholdsmessig mye tid/penger/ansatte/ressurser/ vedtaksprosesser/ klagesaker/ utkastelser og mulige prisdrivende effekter osv for å opprettholde prinsippet om gjengs leie. Kanskje tiden er moden for utrede til sammenligning hva slags effekt en subsidiering av husleier fra kommunens side vil ha i et totalperspektiv sammenlignet med kostnadene ved dagens system?

Eller for å si det litt enklere: er det på tide å skrote prinsippet om gjengs leie, og heller bruke kommunens eiendomsverdier til å tilby billige boliger til personer som likevel må ha støtte fra kommunen til å betale boutgiftene? Med andre ord; la en subsidiert husleie redusere og dels fjerne behovet for bostøtte.

Oslo kommune har i mange år deltatt i et europeisk nettverk som har sammenlignet politikken på området bolig til vanskeligstilte. En av byene i dette nettverket har vært Wien, som har hatt en helhetlig og omfattende boligpolitikk med ulike virkemidler for vanskeligstilte over mange år. Wien har tatt styringen over boligmarkedet med ulike virkemidler, og politikken bygger i stor grad på det motsatte prinsippet som i Oslo, utleieprisene er styrt og subsidiert før de leies ut. Blant annet har en et prinsipp om at ingen skal betale mer en en tredjedel av sin inntekt i husleie. Langt færre mennesker trenger da hjelp til boutgiftene.

Jeg synes tiden er overmoden for å se nærmere på dette. Så bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!" skriver Morten Mjelve blant annet.

Les hele hans gjesteblogginnlegg nedenfor.

 

På tide å skrote gjengs leie-prinsippet - kommunens beregning av husleie i utleieboliger?

Av Morten Mjelve, tidligere byråkrat for skiftende Oslo-byråd i vel 20 år, nå pensjonist.

I den siste tiden har det stadig kommet oppslag i pressen og media om enkeltpersoner med lav inntekt, som ikke klarer å betale husleia si på grunn av økninger i den kommunale husleia. Dette gjelder folk som har lav inntekt av mange årsaker, folk med funksjonsnedsettelser eller helseskader. Disse oppslagene har en tendens til å komme hyppigere når eiendomsforetakene gjennomfører en husleieøkning som bystyret har vedtatt i budsjettet, men de kommer også fra tid til annen fordi de kommunale husleiene blir urimelig høye for personer med dårlig råd.

Prinsippet bak beregning av husleie i kommunale boliger er «gjengs leie», vedtatt i Oslo bystyre for mange år siden. Tanken er at husleien skal gjenspeile den reelle verdien av boligene. Prinsippet som ser ut til å ha overlevd byråd og bystyrer med skiftende politisk farge, er at « det er ikke boligen som skal subsidieres, det er beboeren som skal få støtte ved for lav betalingsevne».

Dette er i utgangspunktet et logisk prinsipp, på denne måten må alle forholde seg til reelle kostnader på boligmarkedet. Har du ikke råd til å betale boutgiftene, må du som enkeltperson heller søke offentlig støtte.

Men det er flere spørsmål knyttet til dette. Det ene er om det virkelig er den reelle verdien av boligene som faktisk gjenspeiles i boligprisene? Kan det tenkes at markedet påvirkes og husleiene i seg selv blir kunstig høye nettopp fordi de som ikke kan betale, får støtte til det?

Spørsmålet er også om ikke dette må sies å være både et dårlig og et dyrt prinsipp?

Dårlig, fordi det medfører masse ubehageligheter for vanskeligstilte som må bruke masse tid og ressurser på å søke om hjelp og dokumentere sin søknad, får trusler om utkastelser og skaper mye usikkerhet. Dyrt, fordi det krever et omfattende apparat og budsjetter, saksbehandling, vedtak og klagesaker for å sikre at vanskeligstilte får hjelp til dyre boliger? Er det et enklere system å subsidiere boligene?

Det har vært og er en rekke statlige og kommunale støtteordninger på området boliger til vanskeligstilte. Noen er kommunerettet ( Husbankens støtte til prosjekter for vanskeligstilte til fremskaffing av boliger for denne gruppen), og andre ordninger er personrettet. Det fins både statlige og kommunale bostøtteordninger som den enkelte kan søke på og motta, og hvis ikke disse løser problemet, så kan man også søke sosialhjelp.

Via de kommunerettete ordningene kan staten gi støtte til fremskaffelse av boliger til vanskeligstilte, det kan f. eks. i noen tilfelle være opptil rundt halvparten av anskaffelsessummen. Så leier altså kommunen ut boligene med en husleie som gjenspeiler hele verdien av boligen, altså også verdien av den delen kommunen har fått av staten. For å betale dette, kan beboeren få både statlig og kommunal bostøtte. Det er litt av en krokvei med mange involverte for å oppnå det som er målet, nemlig at vanskeligstilte skal få hjelp! Kunne det vært rimelig, enklere og bedre å leie ut til redusert pris, ihvertfall tilsvarende statlig subsidie?

I prinsippet skulle også de personrettete ordningene gjøre at også personer med for lav eller manglende inntekt skal være istand til å opprettholde et rimelig boforhold. Hvorfor blir det da så mange saker i offentligheten? Disse sakene demonstrerer at bostøtteordningene ikke er gode nok, eller treffsikre nok for endel grupper. En kan spekulere i hva som er årsaken, kan det ha noe med at regelverket og utregningsmåten for de forskjellige ordningene endrer seg i forhold til hverandre, og dermed av og til slår negativt ut for den enkelte stønadsmottaker? Eller kan det ha noe med at tilstøtende støtteordninger som utgjør inntekten til vanskeligstilte endrer seg, f eks endringer i NAV-ytelser, og at bostøtteordningene ikke fanger opp dette i tide? Eller at det ganske enkelt er gjort innstramminger i bostøtteordningene? Kan det være for mange marginale ordninger til forskjellige brukergrupper?

Det som i hvert fall er sikkert, er at gjengs leie-prinsippet og de ulike støtteordningene med forskjellig regelverk skaper mye problemer for den enkelte som er avhengig av støtte. Kommunen er som kjent lovpålagt å hjelpe.

Ordningene kan sikkert finpusses for bedre treffsikkerhet slik at det blir enklere og bedre for stønadsmottakeren og mindre konflikter. Men spørsmålet er om tiden er inne for å se litt på prinsippet bak gjengs leie i stedet for å file på bostøtteordninger. Er det på tide å gjøre en utredning av prinsippet gjengs leie og kostnadene ved dette i et helhetsperspektiv? Det kunne vært veldig interessant å få mer innsikt i hva kostnadene ved å tildele, utregne, kontrollere og utbetale ulike former for bostøtteordninger ser ut i forhold til fordelene (økonomien) ved å unngå subsidiering av leien i kommunale boliger. Og da må alle kostnader med; ikke bare budsjettene til de ulike ordningene, men også saksbehandlingen, regelutformingen, dokumentasjonskravene, klagesakene, utkastelsene osv. Og i regnestykket må også lønningene til alle som jobber med dette være med på utgiftssiden.

Det kan også være at prinsippet med gjengs leie også har en annen negativ side. Kommunen er en relativt stor aktør på utleiemarkedet, og er dermed ledende i å fastsette pris på utleieboliger. Det kunne også være interessant å utrede effektene av dette; i hvor stor grad påvirker dette utleieprisene. Blant annet har sosialtjenesten erfart at kommunens husleiefastsetting har vært styrende for private og kan virke prisdrivende. Dette virker igjen inn på de kommunale budsjettene til bostøtteordninger, sosialhjelp m.v.

Det er slett ikke sikkert at gjengs leie-prinsippet er det rimeligste for kommunen. En hypotese er at det brukes uforholdsmessig mye tid/penger/ansatte/ressurser/ vedtaksprosesser/ klagesaker/ utkastelser og mulige prisdrivende effekter osv for å opprettholde prinsippet om gjengs leie. Kanskje tiden er moden for utrede til sammenligning hva slags effekt en subsidiering av husleier fra kommunens side vil ha i et totalperspektiv sammenlignet med kostnadene ved dagens system?

Eller for å si det litt enklere: er det på tide å skrote prinsippet om gjengs leie, og heller bruke kommunens eiendomsverdier til å tilby billige boliger til personer som likevel må ha støtte fra kommunen til å betale boutgiftene? Med andre ord; la en subsidiert husleie redusere og dels fjerne behovet for bostøtte.

Oslo kommune har i mange år deltatt i et europeisk nettverk som har sammenlignet politikken på området bolig til vanskeligstilte. En av byene i dette nettverket har vært Wien, som har hatt en helhetlig og omfattende boligpolitikk med ulike virkemidler for vanskeligstilte over mange år. Wien har tatt styringen over boligmarkedet med ulike virkemidler, og politikken bygger i stor grad på det motsatte prinsippet som i Oslo, utleieprisene er styrt og subsidiert før de leies ut. Blant annet har en et prinsipp om at ingen skal betale mer en en tredjedel av sin inntekt i husleie. Langt færre mennesker trenger da hjelp til boutgiftene.

Jeg synes tiden er overmoden for å se nærmere på dette. Så bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!


Kommentarer   

+1 #1 Unni Fonneland 18-02-2019 13:00
Utvilsomt er gjengs leie er prinsipp som bør skrotes så fort som mulig. Når vi i det siste har lest og hørt historier om folk med psykisk utviklingshemni ng som risikerer å bli kaster ut av boligen sin pga Kommunens ubegripelige og umenneskelige boligpolitikk, er det grunn til å rope varsku. Det bør lett kunne skapes et nytt husleieprinsipp som handler om at en viss prosentandel av trygden kan gå til husleie, Mmen la folk som ikke har noe valg få beholde litt av egne penger så de kan oppretholde et noenlunde ok liv.
0 #2 Nina Egedius 18-02-2019 17:09
Det er en utmerket idé å se til andre byer som Wien, hvor boutgiftene ikke skal utgjøre mer enn en tredjedel av inntekten.
"Gjengs leie", hva er egentlig det? HVEM har drevet leia opp til et horribelt høyt nivå? Hvor lenge skal kommunen, samt de private boligutleierne få herje i byen vår?!
"Gjengs leie bør/må skrotes så fort som mulig. Jeg er SÅ enig med artikkelforfatt er Morten Mjelve.

Mennesker med utfordringer, fysisk og/eller psykisk, utviklingshemme de, m.fl. - alle som av ulike grunner bor i en kommunal bolig, gjør det av en grunn. Felles for alle er at de ikke er ute på boligjakt på det private markedet. For de fleste er det sannsynligvis sånn at de ikke har utsikter til høyere inntekter i overskuelig fremtid. De er avhengig av boligtilskudd. Med årene har man sett stadige innstramminger og nedgraderinger av tilskuddene. Økonomisk vanskeligstilte har fått en forverring av sin situasjon, med alt det medfører av uro,
frustrasjon, fortvilelse. Er det virkelig meningen at man skal fortsette å legge sten til byrden for folk som allerede har det vanskelig nok? NEI.
Svaret er så enkelt og så rettferdig.
"GJENGS LEIE " må rett og slett skrotes jo før jo heller. La folk få igjen litt verdighet og et fredelig liv uten en stadig kamp mot byråkratiet. Det er uverdig slik situasjonen er i dag.

Se til Wien. Lær av Wien. Oslo er ikke bra på dette området. På tide med en stor endring. pv
0 #3 Pål Hallgrim Fokstuen 18-02-2019 20:30
Det er svært oppmuntrende å se et slikt eksempel på usedvanlig og etterlengtet sektor- og båsoverskridend e helhetstenkning ! Jeg håper flere enn Ivar Johansen spinner videre på disse tankene i beslutningsfatt ende fora!!
0 #4 Inger Bjørnsvik Larsen 19-02-2019 11:11
Gjengs leie er det de kaller "litt under markedsleie" Det er lissom bare litt billigere enn i det private oppheta og kunstig høye leieprisen. Når leieprisen er så høy så tiltrekker det seg også mye bolighaier som investerer i boliger, bare for å få best mulig utbytte. Så er sitter altså folk med penger å investerer og tjener ennå mer, på at andre ikke har muligheten til å kjøpe selv. Og bolig burde vært en menneskerett når vi bor i et rikt vinterland som Norge.
Men de som ikke har rett og ikke ønsker å leie, resten av sitt liv, og leier på det private markedet en tid, kan jo ikke måtte betale mer enn de som er syke og ikke kan noe annet. (ironisk) så for at det ikke skal være urettferdig og ødelegge i det private markedet, så setter de altså Gjengs husleie... At det stilles større krav både til behov og inntekt, for de som blir godkjent for kommunale boliger. Det glemmer de visst helt.
Det er ingen god økonomi og ta med ene handa og være tvunget til å gi med den andre. Men sånn blir det når alt er delt opp i egne kommunale selskaper.. Alle skal "tjene penger" og alle skal kutte kostnadene i sitt lille budsjett. Mens folk flest lever i en sammenheng.
0 #5 Johanna Engen 20-02-2019 14:24
Jeg har vært i Wien og spaserte rundt i et flott strøk med vakre bygårder, alle velstelte og fine. Her bor det bare rikinger tenkte jeg. Men så viste det seg at det var kommunale leiligheter i alle bygårdene. Bebodd av stort sett fattigfolk. Med husleier de hadde råd til.
0 #6 Gunn Pound 20-02-2019 19:49
Wien har gått foran i å tenke nytt om rimelige utleieboliger. Også noe for Oslo, og kanskje andre byer. Aldri mer en en tredel av lønna til bolugutgifter. Mange europeiske land med svakere økonomi enn Norge har en regulert boligpolitikk med utbytteforbud og rimelige husleier. Hvorfor har ikke Norge råd til dette ?
0 #7 Egil Høyem 20-02-2019 21:31
Godt begrunnet artikkel . Gjengs leie må skrotes ! Hvor er ansvarlige politikere i denne saken . Ingen kommentarer ! Det går ikke an at kommunen skal sko seg som huseier på bekostning av de svakeste i samfunnet som må betale 65-70 % av disponibel inntekt etter skatt . Dette pga av gjengs leie er regnet ut etter snittet av kvadratmeter pris i Nye leiligheter de siste par år ! Dette er et ran av de svakeste i samfunnet . Gjengs gjør pengelens - uverdig situasjon .
0 #8 Else-Grete Lilleby 20-02-2019 22:51
På 70-tallet hadde Oslo kommune en helt annen politikk. Da var husleien i de kommunale boligene lave. Hva er det som har skjedd, egentlig? Dette virker helt meningsløst for meg!
0 #9 Ragnhild Aasland Sekne 21-02-2019 10:27
Kommunen har jo til dels lagt seg over 'gjengs leie' med adskillig lavere krav til oppussing enn det man forventer på det private markedet. I tillegg dekker bostøtte minimalt av disse boutgiftene. Maksgrensene for støtte ligger jo langt under det bostøtteordning en godkjenner. I Oslo godkjenner de for enslig 7500 kroner i måneden i boutgifter. Da blir det jo et paradoks at Oslo kommune slenger på 50% til i husleie, en husleie de selv ikke godtar om man søker supplerende sosialhjelp. Det henger rett og slett ikke på greip.
0 #10 Morten Netteland 21-02-2019 21:51
Ja, definitivt og helt klart!Morten Mjelve, u nailed it!Og alternativet du skisserer er VIRKELIG sosial boligpolitikk!S lik det er nå bor vi oss ihjel som kommunale leietakere(som om vi sku eid leiligheten og hatt startlån, feks?)Men startlån får vi IKKE!For da heter det at vii IKKE har betjeningsevne? ??Og ergo får man avslag på avslag det endatil man fyller alle vilkårene som er vedtatt i startlånet, som da er/var øremerket vanskeligstilte på boligmarkedet, en annen sak er at jeg kjenner mange kommunalt ansatte som har startlån, er startlånet et frynsegode for kommunens ansatte?Ihvertf all er dette mitt inntrykk og de som SKULLE hatt det jmfr vedtektene/beti ngelsene i startlånet, får det altså ikke!?Kan noen forklare meg dette?Blir avspist på boligkontoret jeg tilhører, fordi de ikke ønsker debatt rundt dette, les man skal bare gjøre så man blir fortalt og være fattig livet ut!Les:"straffe n for at man var så dum å bli kronisk syk"!(....)

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode