Sosialpolitikk

Vi blir flere uføre

Vi blir flere uføre

NAV Oslo skriver i en pressemelding blant annet dette:

"Ved utgangen av desember 2018 mottok 26 633 personer eller 5,6 prosent av Oslos befolkning uføretrygd. Dette er en økning på 6,9 prosent eller 1 723 personer sammenlignet med samme tid året før. Andelen uføre i landet er på 10 prosent. 

Økningen i antall uføre i Oslo 4. kvartal 2018 skyldes blant annet endring av regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 1. januar i fjor, som førte til økt overgang av personer fra AAP til uføretrygd.  – NAV har derfor behandlet flere søknader om uføretrygd i 2018 enn i 2017, sier direktør Sonja Skinnarland i NAV Oslo.

Uføreandelen øker med alderen og mer enn hver femte person (9 054 personer) i aldersgruppen mellom 60 og 67 år er uføretrygdet i Oslo. Denne aldersgruppen har likevel den minste økningen i antall uføre med 3 prosent. Økningen er høyest i aldersgruppene under 40 år, spesielt i aldersgruppen mellom 30—39 år hvor økningen er på over 20 prosent."

Jeg synes at det at andelen uføre her i landet er på 10 prosent er et høyt tall. Les mer under "les mer."

Mitt enkle spørsmål er: Forteller dette at vi er sykere enn før, eller forteller det om et utstøtende arbeidsliv som sykeliggjør folk? Skriv gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

 

Hele pressemeldingen fra NAV Oslo:

Økning i antall uføre

Ved utgangen av desember 2018 mottok 26 633 personer eller 5,6 prosent av Oslos befolkning uføretrygd. Dette er en økning på 6,9 prosent eller 1 723 personer sammenlignet med samme tid året før. Andelen uføre i landet er på 10 prosent.

Økningen i antall uføre i Oslo 4. kvartal 2018 skyldes blant annet endring av regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 1. januar i fjor, som førte til økt overgang av personer fra AAP til uføretrygd.

– NAV har derfor behandlet flere søknader om uføretrygd i 2018 enn i 2017, sier direktør Sonja Skinnarland i NAV Oslo.

Økning i alle aldersgrupper

Uføreandelen øker med alderen og mer enn hver femte person (9 054 personer) i aldersgruppen mellom 60 og 67 år er uføretrygdet i Oslo. Denne aldersgruppen har likevel den minste økningen i antall uføre med 3 prosent. Økningen er høyest i aldersgruppene under 40 år, spesielt i aldersgruppen mellom 30—39 år hvor økningen er på over 20 prosent.

Økning i samtlige bydeler

Alle bydeler i Oslo bortsett fra to har en lavere andel uføre i befolkningen enn landsgjennomsnittet på 10 prosent. Bydelene som ligger på eller over landsgjennomsnittet er Grorud med 10,1 prosent og Alna med 10 prosent. På de neste plassene følger Stovner (9,4 prosent) og Søndre Nordstrand (8,9 prosent).

Lavest andel har St. Hanshaugen med 3,5 prosent. Deretter følger Frogner (3,6 prosent), Nordre Aker (3,8 prosent), Ullern (3,9 prosent), Vestre Aker (4,0 prosent), Grünerløkka (4,1 prosent), Sagene (5,0 prosent) og Nordstrand (5,1 prosent).

Sammenlignet med samme tid i fjor, har samtlige bydeler økning i antallet uføre. Størst økning finner vi i bydel Bjerke med 12,9 prosent, fulgt av Grünerløkka med 10,6 prosent og Nordre Aker med 10,4 prosent. Den minste økningen har bydel Gamle Oslo med 2,5 prosent, fulgt av Stovner med 3,7 prosent.

Økning for begge kjønn

Ved utgangen av desember 2017 var 14 898 kvinner og 11 735 menn i Oslo uføretrygdede. Av befolkningen tilsvarer dette 6,4 prosent av kvinnene og 4,9 prosent av mennene. Økningen blant menn var på 6,3 prosent eller 694 personer sammenlignet med samme tid i 2017. Blant kvinner var økningen på 7,4 prosent eller 1 029 personer.

Økning i antall nye uføre siste år

Oslo har i løpet av 2018 fått 3 873 nye uføretrygdede, hvorav 57 prosent er kvinner. Sammenlignet med 2017 er det en økning på 43,3 prosent eller 1 171 flere nye uføre.


Kommentarer   

0 #11 Rønnaug Stensrud 25-02-2019 00:33
For meg som jobber 100 prosent som kommunalt ansatt helsearbeider, sliter det på egen helse å prøve å hjelpe folk som etter noen år på AAP med aktivitetsplan der din NAV veileder ikke har tid til å virkelig ha dialog med de de skal betjene, fordi det er så mange, ender opp med den ydmykelsen det er å motta sosialhjelp som ytelse resten av livet.
0 #12 Birgitte Espolin Johnson 25-02-2019 00:35
Det er desverre dårlige arbeidsmiljø i alltfor mange steder.. tress skaper stor belasning mht. helsen ... så jeg tåler ikke lengre det.. var verneombud før.. varslet mange ganger oppover i systemet men intet ble gjort.. var på vei til å søke på andre jobber men MS ble aggressiv så derfor ble jeg uføretrygdet.
+1 #13 Inger Bjørnsvik Larsen 25-02-2019 08:53
Uføre, er jo egentlig bare en stor sekk med veldig mange ulike livssituasjoner . En sak er det med unge som er født med sykdommer som ikke endres. Flere handicappede ønsker jo å jobbe og er jo heller ofte ikke uføre men krever tilrettelegging . Noe annet er psykiske diagnoser i ung alder. Hvor de fleste virkelig har godt av faste rutiner og en jobb, men hvor oppfølging og tilrettelegging ofte ikke finnes.

Synes tallene egentlig forteller om et Nav som misslykkes i sin oppgave til å være et nav i menneskers liv. Arbeidsmengden og antall brukere som en enkelt saksbehandler har, fungerer jo overhode ikke i forhold til behovet for tett oppfølging. Akkurat som treårsgrense på AAP også forteller om alt for høye krav til at Nav skal klare å avklare folk og få flest mulig ut i jobb,
Mens politikere og media, skylder på brukerne.. på de som blir uføre. Og de fleste har i ung alder også tatt på seg skylden for at de ikke klarte og gjennomføre skoleløpet. Og det blir folk som blir straffet, avskrevet og "gitt opp" i alt for tidlig alder.
0 #14 Gro Joanna Morthaugen 25-02-2019 09:58
Jeg tror også innføring av NPM i det offentlige har gjort sitt for å gjøre folk som frem til nylig har vært i full jobb, syke. Distanse mellom øverste leder gjør at man ikke føler den samme tilliten, respekten og tryggheten i arbeidssituasjo n som man trenger, og som har blitt enda viktigere nå enn før.
0 #15 Kristin Josephina Hovland 25-02-2019 10:20
Vi har et utstøtende arbeidsliv. Mer stress og mindre tid til omsorg er noen faktorer man bør se på. Man stresses i omsorgsyrker med dårlig bemanning og fler oppgaver og man stresses på jobben i kassa eller SATS for den saks skyld med å måtte smile konstant. Ja man skal være høflig i et serviceyrket, men det å smile med tennene konstant er å gå over en grense.
0 #16 Gro Balas 27-02-2019 12:18
Selvsagt et arbeidsliv med få muligheter for alle som før fikk forsvunne manuelle oppgaver, og
« hjelpemann på bil», «yngstedamer» og parkvakter er forsvunnet. I tillegg er det for enkelt « å sykmelde seg» som det heter, og for lett å henfalle til usunn ørkesløshet. Det kunne vært avhjulpet med et mer fleksibelt arbeidsliv og andre «arbeid/bidrag for trygd» ordninger. Fatter ikke at det skal være så vanskelig og byråkratisk. Vi trenger hender og hoder i kommunen. Se hva som skjedde da ungdom i drift fikk sommerjobber av kommunen i fjor, som alternativ til å drive dank og småkriminalitet . Klør i fingrene.
0 #17 Kirsten Rytter 27-02-2019 12:20
Hvis vi nå starter med å fokusere på unge uføre handler det om både skole, arbeidsliv, og trygdesystem og hvordan disse spiller sammen. Først lar vi ungdom som ikke klarer eller fungerer i skolen forgå der til de faller ut eller går ut uten karakter. Deretter får de tilbud i NAV som ikke fører til ordinært atbeid med ordinær lønn. Til sist hjelper helsevesenet ungdommen posisjonere seg mot "ung ufør" så de ikke risikerer å gå hele livet på laveste sats. Alt i alt bruker samfunnet milliatder på dette. Alternativet er at skolen legger alternative yrkesretta løp for de som ikke fungerer/trives i teoretisk skoleløp. At arbeidsledige unge som ikke får jobb etter ordinær NAV innsats får tilbud om fagopplæring og/eller jobb med ordinær lønn med lønnstilskudd. Og tilslutt at det opprettes stillinger i alle kommuner og større arbeidsgivete som unge funksjonshemmed e som ellers ville gå på trygd kan søke. I det hele tatt burde slike jobber tilbys unge med funksjonshemmin ger istedet for uføretrygd.
+1 #18 Reidar Rasch 27-02-2019 12:21
Ja, er det merkelig? Med større spesialisering, krav om særkompetanse - uten særlig satsing på omkolering og videre opplæring? Hva forventes? Når "tut og kjør" er blitt et slags mantra for de styrende - så blir det mye "avfalll", kassaksjon, eks på "plunder og heft".. Men, velferdspørsmål : Skal disse få, resten av livet; gå for "lut og kaldt vann". Hva med deres barn, deres foreldre, etter hvert dem selv - er de - for evig i en velferdstat - en pariakaste.
0 #19 Marit Helene Landsem Berntsen 27-02-2019 17:58
Godt spørsmål og et svar er utstøting av arbeidslivet pga alder, ig mange blir ufrivillig arbeidsløs når arbeidsplasser blir nedlagt, spesielt i distriktene. Til tross for politikerne8som lever i glassbobla si på Stortinget) sier om at folk må få stå lengre i arbeidslivet, er det en dokumenterbar kjensgjerning at det stadig er vanskeligere å få jobb etter fylte 50 år, mens det før kanskje var 60. Den andre gruppen er ungdom som faller utenfor fordi de ikke makter å henge med innenfor de snevre prestasjonsgren sene, som blir tangere og trangere. Og selvfølgelig innvandrere og flyktninger.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode