Sosialpolitikk

Velferdsetaten: Bostøtteordning har "innlåsningseffekt"

Velferdsetaten: Bostøtteordning har "innlåsningseffekt," dvs: er en fattigdomsfelle

Kommunal bostøtte, statlig bostøtte og gjengs leie har vært i mye fokus i det siste. På oppdrag fra Byrådet har Velferdsetaten levert en omfattende analyse og innretning av statlig og kommunal bostøtte.

Analysen er tydelig på en av flere grunner til at kombinasjonen gjengs leie og bostøtte har svært uheldige konsekvenser:

«Samtidig som BKB (den kommunal bostøtte til leietakere i kommunale boliger fungerer slik at de som bor i kommunal bolig med en lav inntekt er sikret en minimumsinntekt har de klare utfordringer knyttet til mulige innlåsningseffekter. Dette kan illustreres ved å se på ulike disponible beløp etter husleie for ulike inntekter.

Tabellen viser at for en enslig beboer i en kommunal bolig med en husleie på 13.000 kroner, så sitter han/hun igjen med tilnærmet det samme i disponibel inntekt om de tjener 144.000 kroner i året eller 240.000 tusen kroner i året. Dette gir ikke mottaker noe økonomisk intensiv til å øke sin inntekt. Uavhengig av hva som gjøres med gjengs leie i de kommunale boligene bør BKB justeres slik at disse effektene blir mindre.»

Det Velferdsetaten omtaler som «innlåsningseffekt» og at beboerne ikke har noe «økonomisk intensiv til å øke sin inntekt», er det mange av oss kaller en fattigdomsfelle. Og sånn kan vi selvsagt ikke ha det.

Velferdsetaten leverer en god dokumentasjon at her har vi strukturelle problemer som det må ryddes i.