Sosialpolitikk
Skal ikke sosialarbeidere i NAV være der for å hjelpe folk?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Sosialpolitikk
- Publisert tirsdag 05. november 2019 04:19

Liv Jessen spør så klokt:
«Er det bare meg som nå begynner å bli drittlei alle de som «tar saken på største alvor»??? Tre ting jeg lurer på.
Skal ikke sosialarbeidere i NAV være der for å hjelpe folk? Det var derfor jeg gikk inn i yrket.
Og kan den voldsomme sentraliseringa ved å danne NAV ha bidratt til at kontroll er viktigere enn å hjelpe folk?
Og ikke minst har kanskje politikeres utsagn om å «stå opp om morran, og at det må lønne seg å jobbe osv», bidratt til å mistenkeliggjøre folk som trenger offentlig bistand?»
Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen, gir denne kommentar til spørsmålene: "Dessverre er nok ikke NAV preget av sosialarbeidere og skjønnsutøvelse. FOs medlemmer er fortvilet over det som nå avdekkes. Saken handler først og fremst om hvordan politikere og ledere har bestemt hvordan regler skal tolkes og hvordan praksis skal være, og hvor lite rom det skal være for skjønn."
Lise Christoffersen, stortingsrepresentant for Ap, kommenterer slik: " Da Stortinget behandlet Nav-reformen, bestemte vi at det skulle brukes skjønn mer enn regler, at sosialfaglig arbeid skulle legges til grunn, at førstelinja skulle bestemme i saker om midlertidige stønader. Ikke noe av dette er fulgt. Da Stortinget behandlet Nav-meldinga i forrige periode, fremmet vi forslag om å rette opp i dette, samt å kartlegge hvilke interne mekanismer som gjør at Stortingets vedtak ikke følges, men ble nedstemt av dagens flertall."
Morten Mjelve, tidligere sosialtjenestesjef og faglig rådgiver for skiftende byråd i 20 år, gir sin kommentar til spørsmålene i morgen.
Kommentarer
- Desverre så var det aller viktigste for Nav å få oss snarest videre til "sine partnere" (provisjoner ute og går?) som skrev faktura til Nav med gaffel, og disse var tydelig preget av å få deg i møte så mange ganger som mulig, selv om man snakket om nøyaktig det samme, og så absolutt ikke hadde et snev av interesse i å lytte eller forslag om å kontakter som kunne få deg raskt ut i arbeidslivet..
- Disse "partnere" hadde lite eller ingen kompetanse, og visste lite om hva som skjer ute i arbeidslivet og hvordan kan være attraktiv i søknader eller CV. Det ble påstander som man måtte svelge - eller alternativt å avslutte forholdet.
Jeg har en sak gående med Nav på andre uken. Dette har ikke noe med sosialhjelp å gjøre.
Jeg bruker en kabinscooter for å komme meg ut å handle og ha et sosialt fellesskap med andre pensjonister. Nå har de hatt rehabilitering her i borettslaget (blir veldig fint) og de har nå skiftet dør til oppgangene. Selv har jeg brukt scooter i endel år og NAV satte da opp en dørpumpe og sensor, slik at jeg kom meg enkelt ut og inn ved hjelp av en fjernkontroll. Nå er det som sto oppe fjernet fordi bl.a. vekten/trykket på den nye døren er større enn den forrige. Jeg tar kontakt med Nav og får beskjed om at dette ikke ligger under deres ansvar, i følge de er det borettslaget sitt ansvar da det er de som har fjernet det som Nav satte opp tidl. Ringer til styreformann og han sier at dette ansvaret ligger hos Nav (jeg er enig). Han sier videre at de kan se på hvorvidt de kan sette opp en midlertidig plass for meg i garasjen under blokken. Jeg prøver å ringe Nav tilbake. legge igjen beskjed, men hører ikke noe mer tilbake. Snakker så med styretformann som kan opplyse at han har vært i kontakt med ergoterapeuten, sistnevnte legger seg flat og sier at ansvaret likevel ligger hos de v/hjelpemiddels entralen. Han får da opplyst at det må søkes på nytt for det samme som i grunnen ble innvilget for noen år siden. Det vil ta endel måneder i behandlingstid får han til svar. Det vil vel i praksis si at jeg kan vente til over nyåret før jeg kommer meg ut på egenhånd!
Her mener jeg at det må kunne gå an å bruke skjønn å lage en haste/akuttsak for å hjelpe en bruker. Dette er jo rene "galskapen", først så blir man en kasteball mellom flere aktører, og når man endelig får lagt ansvaret på rett sted, så skal man måtte vente i 3-4 mdr. før man gjør noe. Dette er så firkantet som det går an å bli. Det bør lages en tilleggslinje i retningslinjer for behandling av saker, er det innlysende at det er et akutt behov, så skal vedtak kunne innvilges i løpet av en ukes tid. Nå har jeg vært inne i 14 dager, men fikk hjelp av vaktmester så jeg fikk noen til å holde opp denne døren for meg, men kan jo ikke være avhengig av andre i flere måneder. Får følelsen av at sosionomer og ergoterapeuter ikke er ansatt på Nav for å hjelpe oss brukere, men mer for å motarbeide oss.
Dermed er det ikke mange igjen med kompetanse til å forklare ledelse og politikere om negative sosiale konsekvenser av dårlig økonomi og strenge kontrollregimer , deriblant redusert arbeidsførhet.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.