Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 08. desember 2019 04:20

Stortingsrepresentant Karin Andersen er tydelig:

"Nå må alle som er rammet av uretten finnes, feil må rettes og vi må plassere ansvar. Det trengs det rundvask i hele systemet.

Nav-skandalen er trolig den mest alvorlige trygdeskandalen i Norge noensinne. Representanter fra alle politiske partier var sjokkert, men tør de se sannheten – den manglende rettssikkerheten for folk som er vanskeligstilte?

Og denne uretten neppe kunne rammet noen andre grupper i samfunnet enn de uten makt og penger. Folk som er sjuke, arbeidsløse og vanskeligstilte

De er uglesett og mistrodd, og de har mindre rettssikkerhet enn andre. Vi vet det og det er ingen rettsstat eller et demokrati verdig.

Nå må det tas et oppgjør og en skikkelig rundvask med kulturen og politikken som rammer usosialt og brutalt.

Alarmen hadde ult lenge før regjeringen tok tak. Både politisk og administrativ styring sviktet. Det rammer vanskeligstilte og det er ikke bare i Nav dette skjer. For eksempel sa UDI-sjefen at de hadde «feiltolket» barnekonvensjonen i en skandaløs sak om utvisning av en tannlege, der Norge ville skille mor og barn for en bagatellmessig feil," skriver Karin Andersen blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Folk beskriver møtet med Nav som verre enn sykdommen de sliter med. Alle må forstå at da må det endres

Av Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV

Nå må alle som er rammet av uretten finnes, feil må rettes og vi må plassere ansvar.

Det trengs det rundvask i hele systemet.

Nav-skandalen er trolig den mest alvorlige trygdeskandalen i Norge noensinne. Representanter fra alle politiske partier var sjokkert, men tør de se sannheten – den manglende rettssikkerheten for folk som er vanskeligstilte?

Og denne uretten neppe kunne rammet noen andre grupper i samfunnet enn de uten makt og penger. Folk som er sjuke, arbeidsløse og vanskeligstilte

De er uglesett og mistrodd, og de har mindre rettssikkerhet enn andre. Vi vet det og det er ingen rettsstat eller et demokrati verdig.

Nå må det tas et oppgjør og en skikkelig rundvask med kulturen og politikken som rammer usosialt og brutalt.

Alarmen hadde ult lenge før regjeringen tok tak. Både politisk og administrativ styring sviktet. Det rammer vanskeligstilte og det er ikke bare i Nav dette skjer. For eksempel sa UDI-sjefen at de hadde «feiltolket» barnekonvensjonen i en skandaløs sak om utvisning av en tannlege, der Norge ville skille mor og barn for en bagatellmessig feil.

Loven kan brukes feil i årevis. Havner saken i retten og staten taper, endrer det sjelden annet enn den ene saken. Og retten tar ofte statens versjon for god fisk. Da svikter også den siste skansen for en innbygger i møtet med en mektig stat.

Og lite tyder på at Erna Solberg vil tenke nytt, lage klart regelverk og ta hensyn til rettsavgjørelser. Det var ikke spor av innrømmelser da spurte henne om det i Stortingets spørretime. Men det må store endringer til nå. Heretter må internasjonale forpliktelser stå i lovtekst så ingen misforstår. Når domstoler sier loven brytes, må praksis endres straks. I vår begikk Stortinget samme feil da SVs forslag om at funksjonshemmedes menneskerettigheter skal inn i samme lov som andres menneskerettigheter ble nedstemt. Begrunnelsen var at FN- konvensjon (CRPD) står over loven hvis det er motstrid. Det er nettopp slik det går galt og funksjonshemmede taper rettigheter hver dag.

Skandalen nå er toppen av en lang historie med vond byråkratisering. Nav er blitt fjern og vanskelig å nå. Mange møter Nav på sitt livs svarteste dag, og blir bedt om å ta kjentmannsprøven i byråkrati. Trykker du feil på knappene er det «game over». Folk beskriver møtet med NAV som verre enn sykdommen de sliter med. Alle må forstå at da må det endres.

På toppen kommer usosiale kutt i AAP, i barnetillegg, i bostøtte. Det sparker beina unna folk som prøver å finne fotfeste i et vanskelig liv.

Både ledelse og organisering i Nav må endres. Mange ansatte gjør en god jobb, men hindres av systemet. Det er for liten tid til å skape tillit og trygghet hos dem som har mistet jobb og helse, for rigide regler og ledelse som ikke forstår oppgaven. Det trengs mer kompetanse på sosialt arbeid og arbeidsmarked, -lover, regler og rammer må endres så målet om å få folk på beina blir mulig. For sosialt arbeid nytter og alle har samme rettigheter selv om de har lite penger.

Staten skal være trygghet for innbyggerne på vonde dager og være greit for alle å henvende seg til hvis det trengs. Slik er det ikke nå. Og også de borgerlige partiene og regjeringa må innse hvor skandaløs dårlig rettssikkerhet vanskeligstilte i Norge har og gjøre noe med det.