Sosialpolitikk

Bydelenes bruk av startlån – utnyttelse og likebehandling

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Sosialpolitikk
Publisert onsdag 19. februar 2020 04:56
Bydelenes bruk av startlån – utnyttelse og likebehandling

I siste møte i Kontrollutvalget i Oslo kommune vedtok vi at det skal foretas en forvaltningsrevisjon av hvorvidt bydelenes praksis knyttet til startlån og boligtilskudd er  tilfredsstillende.

Startlån er et behovsprøvd lån for økonomisk vanskeligstilte personer. Lånet kan gis til kjøp av bolig, som refinansiering for å beholde boligen og til utbedring/tilpasning av boligen. Låntaker må ha evne til å betjene lånet over tid. Boligtilskudd gis til husstander som ikke klarer å betjene et tilstrekkelig stort startlån. Tilskuddet er et rente- og avdragsfritt lån som nedskrives med fem prosent årlig. Oslo kommune har de siste årene lånt ca. 1,2 mrd. kroner i startlånmidler og fått rundt 100 mill. kroner i tilskudd til etablering fra Husbanken. I 2018 fikk 531 husstander kjøpt egen bolig gjennom bruken av startlån. 212 husstander fikk videre tilskudd til etablering og 53 fikk tilskudd til tilpasning av bolig.

Oslo har 12 prosent av landets befolkning og 20 prosent av de økonomisk vanskeligstilte. Det er et presset boligmarked med høye priser og skjerpede krav til egenkapital (2016). Flere trenger hjelp til å etablere seg i egen eid bolig. Rundt 30 prosent av husholdningene i Oslo leier bolig og 59 prosent blant den fjerdedelen av husholdningene med lavest inntekt.

Søknad om lån og tilskudd behandles av bydelene. Regelverket for ordningen gir stort rom for skjønnsutøvelse. Velferdsetaten har en rådgivende og koordinerende funksjon på området. Etaten konkluderte i 2016 med at det var stor variasjon i bydelenes utnyttelse av tildelt kvote og i avslagsprosenten og at like saker ble vurdert svært ulikt. Leietakere i kommunal bolig skal prioriteres for startlån. I 2018 var det bydeler som ikke ga startlån til beboere i kommunal bolig.

Det kan være aktuelt å se nærmere på

- kriterier for tildeling – målgrupper, inntekt, gjeldsgrad, grunnfinansiering, betjeningsevne

- vilkår, herunder nedbetalingstid, avdragsfrihet, fastrente .koordinert bruk av bostøtte og boligtilskudd

- koordinert bruk av bostøtte og boligtilskudd

- årsaker til mer-/mindreforbruk av utlånsrammen

- praksis knyttet til tilsagn/informasjon om ordningen

Likebehandling vil være sentralt i undersøkelsen.Kommunerevisjonen vil gjennomføre en breddeundersøkelse med blant annet «vignetter» i alle bydelene. Det kan også være aktuelt å analysere et utvalg saker om startlån i et mindre utvalg bydeler. Dette tror jeg kan bli bra. Innspill i kommentarfeltet er svært velkomne.

Kommentarer   

#1 Stian Jensen 19-02-2020 13:19
I tillegg til en revisjon om utnyttelse og grad av tilskudd må det etterhvert tas opp på rett hold. 1) kvoten som tildeles Oslo kommune som er langt fra høy nok 2) sertifisering av startlånbehandl ere og deres leder / godkjenner. 3) Oslo kommune som utbygger meg egen søkt kvote for leie til eie utbygging 4) Uføre og pensjonister som ofte er i kommunal eller leid bolig er i grenseland for startlån grunnet en bostøtteordning som ikke har fungert i praksis og de faller da utenfor ordningen inntektsmessig. Noe som er en skam for Norge. Det er de som også er en av hovedmålgruppen til mottakere av bostøtte. 5) Startlån må bli for flere på et vanskelig boligmarked og ikke være så innskrenket som per i dag. Målgruppen bør være så enkel som «de som ikke har egenkapital eller mulighet og spare med høye husleier innenfor tre år, uavhengig av hvem du er».
+3 #2 Hans Gunnar Glomseth 19-02-2020 16:30
Husbankens tilskuddsordnin g for etablering er avviklet med virkning fra 2020, og midlene overført til kommunenes rammetilskudd. Tilskuddet er ingen lovgitt rettighet for innbyggerne. Kommunene må altså selv bestemme om de vil tilby en tilsvarende ordning med egne midler. Uten mulighet til å gi tilskudd er startlånsordnin gen i praksis utilgjengelig for de familiene som aller mest trenger bistand til å skaffe seg en egnet bolig.
#3 Inger-Lise W. Larsen 19-02-2020 17:18
Ved Oslo Krisesenter reetablerer vi ca ca 350 voldsutsatte familier i løpet av et år. Gjennom den tiden jeg har vært ansatt som daglig leder, fra mars 2007, altså i 13 år, har vi fått gjennomslag for startlån til en av våre brukere, og det etter klage og hjelp fra jurist i Velferdsetaten. Våre brukere som må flykte fra egen; bolig pga vold, må således ut på det private leiemarkedet, med det det innebærer av usikkerhet og uforutsigbarhet .
Voldsutøver blir boende i felles bolig, også når det er kommunal bolig.
Så, her må vi brette opp ermene og finne nye felles løsninger.
#4 Stine-Margrethe Berg 19-02-2020 17:56
Her i vårt område er det strammet inn, slik at du må være varig ute av stand til å komme deg inn på boligmarkedet, for å få hjelp (altså uføre). Håper det ikke har blitt sånn over alt, da det er mange, nødvendigvis ikke "varige", som trenger hjelp.
#5 Anne-Grethe Lund 19-02-2020 22:14
Startlån og tilskuddsordnin gene bør sentraliseres slik det var før de ble desentralisert til bydelene. Det er altfor store forskjeller i bydelene på hvem som får lån. Jeg mener at det for noen år siden ble tatt opp i bystyret hvorvidt disse ordningene skulle fratas bydelene. Poenget er at alle som søket skal ha likebehandling.

You have no rights to post comments