Sosialpolitikk

Rettshjelp: Må få likhet for loven

Rettshjelp: Må få likhet for loven

Cathrine Moksness, tidligere leder av Gatejuristen ønsker å styrke rettshjelptilbudet til utsatte grupper. Og jeg gir henne ordet her:   "Jeg er tidligere leder av Gatejuristen, og satt i retthjelpsutvalget som leverte en NOU nå 30 april 2020. I rettshjelpsutvalget tok jeg dissens og grunnen til det er at jeg mener at vi trenger et mer variert og effektivt leveringsapparat enn det flertallet foreslår. Jeg ønsker meg en blandingsmodell – med både offentlig organisert førstelinjetjeneste og kjøp av tjenester hos privatpraktiserende advokater.

Slik jeg ser det så blir det vanskelig for Stortinget å ta standpunkt til om fordelingen av ressursene til fri rettshjelp er fornuftig, dersom en ikke vurderer å videreutvikle de ukommersielle ordningene.

Jeg mener det bør utvikles andre offentlige rettshjelptilbud enn kjøp av enkelttjenester hos privatpraktiserende advokater, og mener NOUen i liten grad ser på de ukommersielle ordningene som kan hjelpe folk med å få løst juridiske problemer. 

I dissensen tar jeg til orde for å utarbeide en politikk for rettshjelp som inkluderer offentlige problemløsningstilbud og andre private, ikke kommersielle rettshjelptilbud som tilbyr gratis rettshjelp eller til en pris som er vesentlig lavere enn markedspris for klientene. Denne typen rettshjelp vil også inkludere frivillig innsats.

Likhet for loven er en menneskerett. De som ikke har råd til advokat har også rett til hjelp. Mange står i dag utenfor rettsstaten, spesielt barn og unge. Derfor må hjelpen være lett å få – uansett hvem du er og hvor du bor," skriver hun blant annet.

Les mer nedenfor under "les mer."

 

Her ytterligere tekst fra Cathrine Moksness:

Mitt forslag består av tre hovedelementer: 

· Etablering av rettssentre 

De skal koordinere den advokatbaserte rettshjelpen med ukommersielle rettshjelptiltak, drive egen rettshjelpsvirksomhet, for eksempel i form av en førstelinjetjeneste, arbeide med erfaringstilbakeføring og utviklingsprosjekter i samarbeid med forskning. 

· Et landsdekkende rettshjelpstiltak for barn og unge basert på frivillig innsats 

Tilbud spesielt rettet mot en målgruppe som er dårlig dekket i dag både av den advokatbaserte rettshjelpen og av tilbudet fra de ukommersielle rettshjelptiltakene. 

· Samlokalisering av ulike rettshjelpstiltak i «Jusshus» 

Samlokalisering av rettshjelp med rettssentre og andre ukommersielle rettshjeltilbud. 

 – Samspill privat og offentlig sektor 

– Mitt forslag til ny modell har som formål å hente ut ressursene som finnes blant advokater, jurister, frivillige og andre i et samspill mellom privat, offentlig og ideell sektor og der rettssikkerhet, kvalitet, effektivitet og lett tilgjengelighet er blant kjennetegnene.

 Jeg mener at rettssikkerheten i det norske samfunnet ikke er god nok i dag. Det viser både forskning, andres erfaringer og erfaringer jeg har selv som tidligere leder av Gatejuristen, Barnas Jurist, Gatas Økonom og Ung Økonomi erfart at mange verken er klar over rettighetene sine eller evner å hevde dem. 

Vi har mange engasjerte og kompetente mennesker i Norge som ønsker å bidra med frivillig arbeid. Vi må organisere oss på en bedre måte for å utnytte disse ressursene. Skal vi lykkes i ambisjonene med bedre rettshjelp må vi teste ut nye modeller, samle og systematisere nye erfaringer, og styrke forskningsmiljøenes evne til å analysere og bearbeide disse, samt hente kunnskaper fra andre land. 

Jeg ønsker å iverksette en utvikling med statlige rettssentere innenfor geografisk begrensede områder med sikte på at ordningen skal bli landsdekkende. 

Rettssentrene skal bemannes med advokater, jurister og andre, ikke-jurister. Sistnevnte skal kurses for å kunne ta imot publikum og utføre andre oppgaver. Rettssentrene skal samarbeide med og kunne henvise til andre rettshjelpere, det vil si advokater og frittstående rettshjelpere. Eksempler på det siste er studentrettshjelptiltakene, forbrukerorganisasjoner og det nye landsdekkende rettshjelptiltaket for barn og unge som jeg foreslår å utvikle. 

Alternative modeller - jeg etterlyser en grundig drøfting av alternative modeller til det offentliges kjøp av enkelttjenester hos privatpraktiserende advokater og vi bør reise spørsmål  om «dagens leveringsapparat har tilstrekkelig kapasitet til å gi et godt tilbud til de som faller inn under de advokatbaserte rettshjelpsordningene.» 

Minner om at det er opp til den enkelte advokat å vurdere hvilke oppdrag vedkommende vil påta seg. 

«Rettshjelptiltak spesielt innrettet mot de mer ressurssvake deler av befolkningen kan vise til en vesentlig høyere dekningsgrad og lavere kostnader per sak enn den foreslåtte advokatbaserte modellen. Internasjonale erfaringer tilsier også at rettshjelpsordninger med fastlønnede rettshjelpere med en hensiktsmessig organisering vil levere rettshjelp som kvalitetsmessig er fullt på høyde med og ikke sjelden bedre enn privatpraktiserende advokater som betales per oppdrag»

Vi må også se hen til erfaringer fra offentlige rettshjelpsbyråer i Finland. 

«I Norge innvilger de privatpraktiserende advokatene selv storparten av søknadene om fritt rettsråd, men de har ikke noe ansvar for klienter som de avviser. For en privatpraktiserende advokat som ønsker å bruke ledig kapasitet på saker over offentlig rettshjelp, er det gjerne mer motiverende å jobbe grundig med få saker fremfor å hjelpe flere klienter inne samme timeramme. Hos privatpraktiserende advokater er heller ikke inntjeningsmotivet frikoblet fra søknadsvurderingen, i motsetning til de finske byråadvokatene som er på fast lønn.» 

Jeg etterlyser en debatt om hvilken rettshjelpsordning vi vil ha med utgangspunkt i klientenes, og ikke advokatenes behov.

Førstelinje - Flertallet i rettshjelpsutvalget går ikke inn for å etablere en ny førstelinjetjeneste. Jeg mener derimot at en førstelinjetjeneste ville innebære en stor forbedring og effektivisering av rettshjelpsordningen og viser til evaluering av et forsøksprosjekt med dette. 

«Det er viktig å videreføre arbeidet med å etablere en førstelinjetjeneste. Også rådgivere som ikke har advokatbevilling, som rettshjelpere, rettsmastere, bachelorer i juss, sosialarbeidere, frivillige etc., kan tenkes brukt til mer avgrensede rådgivningsoppgaver – noe som kan redusere kostnadene».

«En blandingsmodell med offentlig tjenesteyting og offentlig kjøp av tjenester hos privatpraktiserende advokat med en fornuftig arbeidsdeling mellom de to ordningene peker seg ut som et klart mer kostnadseffektivt alternativ enn å forbeholde offentlige rettshjelpsoppdrag for privatpraktiserende advokater.» Vi vil få mer rettshjelp ut av hver krone med en blandingsmodell.

Jeg mener at nye tider fordrer nye løsninger, og mitt forslag er en mellomløsning. En bærekraftig modell som medfører at vi får mer rettshjelp ut av hver krone. Mitt forslag om ny modell har som formål å hente ut de beste ressursene som finnes blant advokater, jurister, frivillige og andre i et samspill mellom offentlig og privat sektor, ikke en videreføring av dagens ordning som kun er basert på privatpraktiserende advokater. Derfor tok jeg dissens i rettshjelpsutvalget og skrev særuttalelsen som du kan lese her:

cathrinemoksness.blogspot.com

https://lnkd.in/drDtbNM

Likhet for loven er en menneskerett. De som ikke har råd til advokat har også rett til hjelp. Mange står i dag utenfor rettsstaten, spesielt barn og unge. Derfor må hjelpen være lett å få – uansett hvem du er og hvor du bor. Jeg har skrevet en særuttalelse til ny rettshjelpsordning. Der foreslår jeg opprettelse av en førstelinjetjeneste knyttet opp mot statlige rettssentre, en vesentlig styrking av barn og unges rettssikkerhet gjennom et eget tiltak basert på frivillighet, samt en samlokalisering av rettsenter og særskilte, ukommersielle rettshjelpstiltak i Jusshus. Mange gode krefter står klar til å hjelpe, men det må organiseres. Vi må jobbe for at «likhet for loven» ikke er en illusjon, men en institusjon der vi tar alle gode krefter i bruk! 

You have no rights to post comments