Sosialpolitikk

Varighet på sosialhjelp

Velferdsetaten har lagt fram det de kaller "Varighet på sosialhjelp. En parametrisk overlevelsesanalyse av varighet på sosialhjelp i perioden 2016 - 2019. Oslo og bydeler."

Etaten oppsummerer selv slik:

"Formålet med dette notatet er å belyse hvem langtidsmottakerne av sosialhjelp er, hvilke faktorer som påvirker varighet av stønadsperioder, samt sannsynligheten for å komme tilbake på sosialhjelp etter opphør i utbetalinger. Datagrunnlaget er hentet fra fagsystemet Fasit, som brukes i saksbehandling av økonomisk sosialhjelp. Alle forhold og sammenhenger som vi ser på i dette notatet er begrenset til datagrunnlaget i fagsystemet. Dette er i hovedsak bakgrunnsinformasjon om mottaker og husstanden, samt opplysninger om søknadsprosess og ytelse.

Vi har sett på 28 904 mottakere av sosialhjelp i perioden 2016-2019 med én eller flere stønadsperioder med sosialhjelp. Dette gir i alt 41 000 forløp. Av alle mottakere som er registrert i denne perioden har 70 prosent mottatt sosialhjelp i inntil 12 måneder og 17 prosent i 12-24 måneder. Vi finner også at det er en liten andel sosialhjelpsmottakere som har sammenhengende stønad i mer enn to år.

Den gjennomsnittlige sosialhjelpsmottaker har en stønadsperiode på 6,9 måneder, kontrollert for personkjennetegn og bydelsforskjeller. Landbakgrunn, alder og hvilke stønader eller inntekt mottaker her, har mest å si for mottakslengden og er de faktorene som i størst grad skiller bydelene fra hverandre. Mellom bydelene varierer mottakslengden mellom 5 og 8 måneder i gjennomsnitt. Avgrenser vi mottakergruppen til dem med full økonomisk sosialhjelp, varierer mottakslengden mellom 6 og 10 måneder, kontrollert for andre forhold.

Nærmere halvparten av mottakere på sosialhjelp kommer tilbake på sosialhjelp etter første stønadsperiode. Det ikke er noen nær sammenheng mellom hvor lang periode man mottar sosialhjelp og sannsynligheten for å komme tilbake. Andel gjengangere på sosialhjelp er mer avhengig av om utbetalt sosialhjelp er gitt som full eller supplerende stønad. Et hovedfunn i analysen er at mottakere med supplerende sosialhjelp har i gjennomsnitt 7 prosentpoeng høyere sannsynlighet enn full sosialhjelp for å komme tilbake på sosialhjelp."

Andre vil kanskje fram andre informasjoner. Hva tenker du?

Les notatet her.

Kommentarer   

+2 #1 Lise Christoffersen 31-10-2020 07:45
Mye informasjon her, men ganske slående at veldig få, enten det er korttids- eller langtids-, eier egen bolig. Over halvparten bor i leid bolig. Når vi ser på inntekt i kombinasjon med sosialhjelp, er det veldig mange med bostøtte og en høyere andel med arbeidsavklarin gspenger (AAP) enn med andre trygdeytelser. Det er vanskelig å se om de siste har AAP og sosialhjelp samtidig, eller om det følger etter hverandre i samme inntektsår? Hvis det er det siste, kan det ha sammenheng med at flere nå mister AAP før de er ferdig avklart til trygd eller arbeid, på grunn av strengere regler for varighet av AAP? Uansett sier dette noe om at statlig bostøtte og AAP bør gås nærmere etter i sømmene.
+4 #2 Gudmund Kollung Selvåg 31-10-2020 09:49
Det er vel å merke seg at regjeringa sendte nokre hundre gamle menneske inn i sosialhjelpa for nokre år sidan, dette er menneske som er over 70 år og som har komt hit til landet i si tid grunna familiegjenfore ning. Dei hadde då sitt einaste barn( som regel datter som var gift med nordmann) i Noreg. Dei burde sjølvsagt hatt minstepensjon, men Frp og høgreregjeringa hata utlenningar så mykje at desse blei sendt inn i sosialhjelpa.
+9 #3 Elisabeth Thoresen 31-10-2020 10:09
Etter å ha lest dette her så slår det meg at jeg ikke et sted leser om nedsatt arbeidsevne eller sykdom/skade.
Jeg leser at det er denne gruppen som er den største mottakeren av økonomisk sosialhjelp, og derfor forundrer det meg at ikke dette blir trukket mer frem.
+2 #4 Inger Bjørnsvik Larsen 31-10-2020 10:10
Elisabeth Thoresen Fornektelsen er nok gjennomført hele veien. Det eksisterer altså ingen gruppe med nedsatt arbeidsevne og sykdom. Det er jo det som er problemet. De gidder bare ikke å jobbe, men Nav godtar virkelig ikke at det er helseårsaker til det. For er det det, så burde de jo hatt uføretrygd og ikke sosialhjelp.
+3 #5 Tord Steiro 31-10-2020 10:21
Det skulle være tommel opp på Elisabeth Thoresens kommentar. Det fremstår som et ganske vesentlig poeng.

Hvorfor det i Street ble tommel ned, og hvorfor jeg ikke kan endre det, er jeg litt usikker på.
+1 #6 Linda Ytrestøyl 31-10-2020 11:15
Dette er bare i Oslo. Skulle gjerne sett hele landet og fått i klartekst syke folk som blir kasta ut fra AAP og i karenstid. Da hadde vi sett en veldig stigende kurve der. Og den vil forsette å stige veldig fremover. Trist at syke folk blir behandlet sånn her i landet.
#7 Hanne-Kari Havik 01-11-2020 03:20
Jeg etterlyser analyse av årsakssammenhen ger her, altså statistikk, eller en analyse, da kanskje, hvis det er tillatt, over helsetilstanden til sosialhjelpsmot takerne, idet et viktig mål for sosialtjenesten er å få sosialhjelpsmot takere selvhjulpne, enten da over på uføretrygd eller over i arbeid. Og hva med bo-vilkår? Og analyse som går på arbeidsledighet i områdene det er snakk om? Som også ville kunne si noe om muligheten til da altså å bli selvhjulpne.
#8 Kjerstin-Marie Stensby Fredlu- 01-11-2020 09:09
Jeg synes det er fint at mennesker kommer tilbake til sosialstønad selv om det ikke genererer så mye økonomisk bistand og heller ikke er den stønadsformen det individet selv ser på som endestopp og heller ikke langvarig i forhold til et livsløp og i forhold til månedlig kompetansehevin g umiddelbart og mulige bidrag til samfunnet i form av i lønnet arbeid eller arbeidstaker i arbeid uten.
#9 Erling Kittelsen 01-11-2020 12:55
Det Gudmund Kollung Selvåg nevnerer så viktig for alle sosial-etatene pluss UDI, hvor hører folk hjemme, og hva slags holdninger avspeiler de regler som finnes, hvor trenger vi et skjerpet skjønn, og hvor svikter etaten både faktisk og moralsk? Hvor er dialogmulighete n, respekten, full renovering trengs av systemene på dette planet, og en må begynne med stortingsmeldin gen, men vanskelig å gripe fatt i dette når "hatet" må taes med i leksa av velgerhensyn.
+2 #10 Cirstyn Bech-Yagher 01-11-2020 17:18
Men dersom sosialhjelpsgje nnomsnittet er på 12-24 måneder og 6.9 - hvor er da rimeligheten i at en skal selge bolig og eiendeler for en periode som varer maks to år, antagelig også for en god del mennesker i karenstid eller i et annet helse/sykdomsre latert opplegg?
+1 #11 Hanne-Kari Havik 01-11-2020 21:56
Det slår meg av notatet at det kanskje ikke er så godt et styringsinstrum ent for NAV sosial, i henhold til hovedmålet der så vidt jeg kan erindre. Hovedmålet skal vel fremdeles være å få folk enten tilbake i arbeid, eller på annen måte selvhjulpne økonomisk (via uføretrygd eller annet). Jeg syns det mangler en del data hva angår helsesituasjon, arbeidsevne, funksjonsevne sosial situasjon for øvrig, data om muligheten i samfunnet for øvrig (arbeidsmarkede t i hvert område, eller på kryss av de geografiske områdene). Hvordan det stiller seg med arbeidsmarkedet i Oslo og eventuelt omegn burde det jo kunnet la seg gjøre å ha en statistikk på og analyse av, innhentet kanskje, fra SSB, selv om dette da altså ikke finnes i det datasystemet benyttet her, fasit? Eventuelt som en tilleggsrapport , som styringsinstrum ent?

You have no rights to post comments