Miin erfaring er at NAV insisterer på digital kontakt på verktøy som ikke fungerer, noe som ikke akkurat er sunt for en som er psyk og noier over at noe blir galt, enten pga teknologien eller egen inkompetanse. Jeg ønsker meg et tilbud hvor det er reell valgfrihet på om man vil benytte seg av de digitale løsningene eller ei; slik oppleves det ikke i dag.

Glemmer aldri: Har sett gamle, skjelvende, språkløse personer komme frem til Nav-skranken bare for å bli henvist til lokalets PC. Og der var det IKKE hjelpere!

Jeg jobber selv med øk.sos.hjelp . Ikke alle klarer å søke digitalt av ulike årsaker. Å da kan de søke skriftelig i brev form eller søknadsskjema. Det kan og søkes muntlig /tlf og levere nødvendig dok i etterkant . En bruker kan også kontakte sitt nav kontor å få en avtale hvor vedkommende kan få bistand til utfylling av meldekort og annet Der finnes og ett annet tiltak og stønad som Kvalfiserings-p rogrammet Var nylig på webseminar med fyljesmannen Underforbruk av KVP . Og kriteriene for å få innvilget KVP trenger ikke være sykdom, skade eller lyte. " KVP skal være "Det rause program " Har ofte lurt på hva som er grunnen for at ikke flere personer blir søkt inn eller søker om å bli
deltaker i KVP ? I følge fylkesmannen skulle ikke inngangsbillett en være den samme som AAP .

Jeg har arbeidet i Nav. Vi ble på et tidspunkt nødt til å ha samtaler med brukere via video. Erfaringen ble at det er vanskelig å etablere en tilfredsstillen de kontakt og forståelse oss imellom når vi ikke møttes ansikt. Mot ansikt i samme rom.

Astri Haaheim Jeg har forsøkt å komme inn i KVP, men der er nok nåløyet mindre enn synlig. Det står fint «Hvis du har levd på sosialhjelp over lang tid eller står i fare for å komme i en slik situasjon, kan et kvalifiseringsp rogram være et godt tilbud.»
For å i det hele tatt bli vurdert må man ha klart seg uten offentlig støtte over lengre tid, i tillegg er det et halvt års ventetid.

Da bør man ha sparegrisen full av penger å leve for i et halvt års tid. Og hvem som søker KVP har vel det? NAV i et nøtteskall.

Selv ble jeg sykmeldt i nov 2019 pga borreliose, jeg er/var arbeidssøker på det tidspunket - ergo er NAV min arbeidsgiver.
Jeg har ikke blitt kontaktet hverken ved uke 4 eller 16 til dialogmøter, ikke vært på noen fysiske møter overhodet siden før jul i fjor til tross for at jeg har bedt om det flere ganger.
Jeg er på NAV-veileder nr 4 (hvor blir de av alle sammen), jeg er blitt fortalt jeg er påmeldt tiltak hvor det viser seg at det ikke er blitt gjort. Og sånn går nu dagan ...
Historiene om NAV er dessverre sanne, og det gjelder veldig mange.

Min multifunksjonsh emmede datter får ikke digital ID, og dermed får vi ikke saksbehandlet med NAV på sikkerhetsnivå 2. Hvis det er noe som burde vært mulig å gjøre digitalt var det det. Jeg får ikke lov til å kommunisere for henne fra min ID. Det er jo ikke direkte produktivt at foreldre eller andre som har et ekstraordinært omsorgsansvar skal stille seg i telefonkø på et NAV som ikke vil være analog.

Anbefaler dere å ringe Nav, få kontakt med hans Nav veileder. Det går også an å printe ut et fullmaktskjema der du som far kan ta kontakt med NAV på din sønn sine vegne for en gitt periode. Nav veileder kan kalle inn til et dialogmøte som kan utføres på Teams digitalt i forhold til Corona smittevern. Da kan alle parter få snakket sammen. Det eneste man trenger er en mailkonto og en PC. Nav veileder kan også ta kontakt med lege og behandlere og få dokumentasjon, ekspertuttalels er, epikriser. Slik at man kan legge opp en aktivitetsplan som sikrer at sønnen kan få den oppfølgingen i Nav han har krav på.

Inger Kjærstad:
Angående KVP:
Det er flere inngangsvilkår som må oppfylles, men når det gjelder det med inntekt: i setningen du viser til står det også "eller stå i fare for å komme i en slik situasjon". Det betyr at det ikke er krav om at man må ha mottatt sosialhjelp.

Min 91 år gamle far bor på pleiehjem. Han har aldri hatt elektronisk ID og på pleiehjemmet har han ikke engang tilgang til internett. Hadde han hatt det, kunne vi kanskje ha opprettet en konto i nettbank for ham og på den måten fått kontakt med det offentlige.

Etter fullmakt har jeg adgang til bankkontoen hans for å betale regninger eller (om jeg hadde ønsket) å tømme kontoen hans. Men jeg kan ikke melde adresseendring eller få erstattet et tapt bankkort. Begge bankfilialene vi hadde her i kommunen er lagt ned og nå er også minibankene fjernet, så å få tatt ut kontanter til ham er temmelig håpløst. Uten kort kan han ikke engang kjøpe seg en cola på automaten på pleiehjemmet, der han nå har vært isolert i snart 8 måneder.

Jeg har forsøkt å melde adresseendring for ham. Det er straffbart å ikke melde adresseendring i tide, men det tilbys ingen løsning for å gjøre dette uten elektonisk ID. Jeg fikk til slutt tilsendt et skjema for manuell utfylling (uten returadresse!) og fikk sendt dette rekommandert til Skatteetaten. Etter 6 uker er informasjonen ennå ikke registrert. Jeg mistenker at skjemaet kan være sendt feil, være mangelfullt utfylt eller av annen grunn blitt underkjent, men noen melding om det har vi ikke fått.

Det er en veldig stressende situasjon, for ALLE henter adresser fra Folkeregisteret nå. Tilogmed etterfakturerin g for opphold på pleiehjemmet ble sendt til hans gamle adresse! Man skulle jo tro at kommunen visste hvor han bor, når det er dette fakturaen gjelder… Om Folkeregisteret har sendt brev om mangelfull utfylling av skjemaet, om banken har sendt fullmakten i retur eller andre viktige papirer kommer, så havner det i postkassa på den gamle adressen og da er det helt tilfeldig om vi mottar det eller ikke.

Ingen er tjent med dette og det skaper enorme problemer for enkeltmennesker . Det må da være i samfunnets interesse at det er mulig for alle innbyggerne å gi og motta nødvendig informasjon fra det offentlige?

Det er først og fremst utrolig respektløst, - men det er verre enn som så: Banken forteller meg hver gang jeg kontakter dem at jeg må søke om å bli fars verge! Det finnes ikke noe medisinsk grunnlag for et så inngripende tiltak. Advokaten vår bekrefter dette etter å ha snakket med ham flere ganger. Umyndiggjøring og vergemål er tiltak for folk med sinnsykdom, demens, rusproblemer, osv. og som derfor ikke kan ivareta sine interesser. De blir fratatt sin rettslige handleevne og dette er en veldig alvorlig sak.

Faren min er klar og godt orientert, men han har hatt problemer med hjertet en periode, så vi har ikke engang fått fornyet passet hans. Det er en ganske lang biltur og jeg synes det virker risikabelt å utsette ham for det. Og tilogmed når det gjelder fornying av pass er det et krav at man bestiller time PÅ NETT før man møter opp!

Det er en skandale. Vi kan da ikke ha det slik? Dette rammer jo mange hundre tusen mennesker her i landet, folk som blir fratatt grunnleggende rettigheter. Mange av de eldre har jo ikke engang nære pårørende som kan ta hånd om disse tingene…