Sosialpolitikk

9I-årig sykehjemspasient: Uten data, ingen elektronisk ID eller pass

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Sosialpolitikk
Publisert lørdag 14. november 2020 04:23

Diskusjonen om elektronisk utenforskap engasjerer. Liv Wenger skriver:  

"Min 91 år gamle far bor på sykehjem. Han har aldri hatt elektronisk ID og på sykehjemmet har han ikke engang tilgang til internett. Hadde han hatt det, kunne vi kanskje ha opprettet en konto i nettbank for ham og på den måten fått kontakt med det offentlige. Etter fullmakt har jeg adgang til bankkontoen hans for å betale regninger eller (om jeg hadde ønsket) å tømme kontoen hans. Men jeg kan ikke melde adresseendring eller få erstattet et tapt bankkort. Begge bankfilialene vi hadde her i kommunen er lagt ned og nå er også minibankene fjernet, så å få tatt ut kontanter til ham er temmelig håpløst. Uten bankkort kan han ikke engang kjøpe seg en cola på automaten på sykehjemmet, der han nå har vært isolert i snart 8 måneder.  

Jeg har forsøkt å melde adresseendring for ham. Det er straffbart å ikke melde adresseendring i tide, men det tilbys ingen løsning for å gjøre dette uten elektronisk ID. Jeg fikk til slutt tilsendt et skjema for manuell utfylling (uten returadresse!) og fikk sendt dette rekommandert til Skatteetaten. Etter 6 uker er informasjonen ennå ikke registrert. Jeg mistenker at skjemaet kan være sendt feil, være mangelfullt utfylt eller av annen grunn blitt underkjent, men noen melding om det har vi ikke fått.  

Det er en veldig stressende situasjon, for ALLE henter adresser fra Folkeregisteret nå. Til og med etterfakturering for opphold på sykehjemmet ble sendt til hans gamle adresse! Man skulle jo tro at kommunen visste hvor han bor, når det er dette fakturaen gjelder… Om Folkeregisteret har sendt brev om mangelfull utfylling av skjemaet, om banken har sendt fullmakten i retur eller andre viktige papirer kommer, så havner det i postkassa på den gamle adressen og da er det helt tilfeldig om vi mottar det eller ikke. Ingen er tjent med dette og det skaper enorme problemer for enkeltmennesker . Det må da være i samfunnets interesse at det er mulig for alle innbyggerne å gi og motta nødvendig informasjon fra det offentlige?  

Det er først og fremst utrolig respektløst, - men det er verre enn som så: Banken forteller meg hver gang jeg kontakter dem at jeg må søke om å bli fars verge! Det finnes ikke noe medisinsk grunnlag for et så inngripende tiltak. Advokaten vår bekrefter dette etter å ha snakket med ham flere ganger. Umyndiggjøring og vergemål er tiltak for folk med psykiske lidelser, demens, rusproblemer, osv. og som derfor ikke kan ivareta sine interesser. De blir fratatt sin rettslige handleevne og dette er en veldig alvorlig sak. Faren min er klar og godt orientert, men han har hatt problemer med hjertet en periode, så vi har ikke engang fått fornyet passet hans. Det er en ganske lang biltur og jeg synes det virker risikabelt å utsette ham for det. Og til og med når det gjelder fornying av pass er det et krav at man bestiller time PÅ NETT før man møter opp!  

Vi kan da ikke ha det slik? Dette rammer jo mange hundre tusen mennesker her i landet, folk som blir fratatt grunnleggende rettigheter. Mange av de eldre har jo ikke engang nære pårørende som kan ta hånd om disse tingene," skriver hun.

Hva tenker du?

Kommentarer   

+2 #1 Jorunn Margrethe Bjerkøen 14-11-2020 08:36
Det er trist å lese dette, men gjenkjennelig. Takk for at du deler Ivar. Tirsdag denne uken skulle min gamle mor som som bor i Telemark og har problemer med å bevege seg i banken. Bankfilialen på stedet er nedlagt og minibanken der er også avviklet pga av «kostnadsbildet » «Lokalbanken» nås nå kun ved bruk av bil. Har du ikke bil må det bli en velvillig sjåfør i lokalmiljøet eller taxi. Vel fremme i banken fikk hun beskjed om banken nå kun tar imot på timebestilling og at hun kunne få time onsdag neste uke... Ingen hjelp eller forståelse for et kundeforhold som har vart i mer en 70 år. Der lokalbanken tidligere var en sentral støttespiller for lokalsamfunnet er det nå bare å maksimere profitt....

Din far Liv bor på sykehjem og er i en ennå mer isolert situasjon. I vårt rettighetsorien terte samfunn der free wifi er en selvfølge i såvel private som offentlige bygg er norske sykehjem uten wifi? Og hvorfor er de det....?
+2 #2 Kjersti Okolo 14-11-2020 15:08
Alle har ikke dreisen på Internett. Det er en vederstyggeligh et at gamle folk kan kreves for noe som er umulig. Eller at alt skal være så firkantet. Selv for å kjøpe bussbillett må man ha en app. Det har skjedd så utrolig mye de siste 20 årene, og jeg synes det må finnes litt velvilje for folk på snart 100.
+3 #3 Johanne Storlien 14-11-2020 16:29
Det burde vært et eget sted å henvende seg i hver kommune, eventuelt fylke for alle innbyggere som ikke kan bruke nett eller på annen måte faller utenom de digitaliserte systemene. Systemene må visst være laget av folk som er for unge til å forstå problemet...
Ofte finnes det løsninger, men de kan være vanskelig å finne ut av alene. Det er i hvert fall ikke sånn at man må oppnevne noen som verge for bare å få hjelp til det digitale. Men så er problemet å få opprettet system med en hjelper. Og da burde en ha en hjelpeinstans, gjerne en som kan komme til brukeren for få dette på plass.
Jeg ville klaget sentralt til den banken som ikke forstod å hjelpe den eldre kunden som med møye hadde kommet seg til dens lokaler, men uten time. Litt fleksibilitet må det være.
Folkeregisteret kan man ringe for å finne ut hva som har skjedd med uteblitt omregistrering av adresse. Det er fortsatt lov å sende andresseforandr ing til folkeregisteret i et brev. Og de fleste stedder i landet kanman hendigvis kjøpe billett på bussen uten app.
-1 #4 Arvid Steinskog 14-11-2020 19:15
Det jeg ville gjort var å tatt kontakt med enten tingretten i den kommunen du bor eller namsmannen for hjelp .De kan hjelpe. Men først må du gjøre angjeldende myndighet som du krever svar fra oppmerksom på at du kontakter en av de for å få løst saken . Jeg har vært bort en lignende sak men da med motsatt fortegn :hvor vår datter klarte det kunstykke å få ført opp henne som sin mors nærmeste pårørende og verge. Historien er for lang ,men jeg reagerte voldsomt på en slik manøver. (jeg er prosjektleder av profesjon) å få det endret gikk for såvidt greit men det var et svare strev. (min kone bor på sykehjem Altzheimer)
#5 Tone Wiik 15-11-2020 10:46
Tidligere kom banken en dag i uka til sykehjemmet jeg jobbet på. Dette ble avsluttet, da det ikke var lønnsomt lenger. Det samme med tannhelsetjenes ten. Trist utvikling
-1 #6 Beth Nordahl 15-11-2020 13:23
På sykehjemmet jeg jobber kan beboere/pårøre nde opprette en konto som sykehjemmet disponerer. Her setter pårørende penger inn. Da kan beboeren ta ut kontanter, handle, gå til frisør, fotpleie m.m. Fungerer veldig bra!
#7 Lise Kleven 24-11-2020 11:50
Dette er virkelig et problem: som alle andre som bor på sykehjem er han vel nå «fanget» der pga korona-restriks joner. Dvs at det ikke er så enkelt å ta han med til passkontoret for å få pass (de godtar fødselsattest). Banken forlanger pass og personlig oppmøte for å få bankkort. Det finnes folk i Norge som bor på gata og ikke får ut trygden sin fordi de ikke har ID, og de tvinges til å tigge isteden!
#8 Carl.C.Winther 01-12-2020 18:28
Dette er hva du har igjen etter et langt og pliktoppfyllend e yrkesliv og skattebetaler,
en skam overfor våre foreldre. Min respekt for dette samfunnet er borte vekk.
#9 Margit Olava Tveito 29-12-2020 15:24
Nei, dette er så gale at. Eg må seia at det må vera dårleg med reknekunnskapan e til dei som styrer med dette. Mange av oss veit at ein stor del av dei over 70- for ikkje å snakka om dei over 80 og 90 , aldri har teke i ei datamaskin. Då burde ein i alle fall kunna forventa at innføringa av dette vart utsett ein 20 år, eller at det var særordninger for dei som treng det. Mange eg kjenner har heller ikkje pass, dei har vore her i landet frå dei var fødde.
Dette er visst vanskeleg å skjøna.
Kven har ansvaret? Er det politikarane våre?

You have no rights to post comments