Sosialpolitikk
9I-årig sykehjemspasient: Uten data, ingen elektronisk ID eller pass
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Sosialpolitikk
- Publisert lørdag 14. november 2020 04:23

Diskusjonen om elektronisk utenforskap engasjerer. Liv Wenger skriver:
"Min 91 år gamle far bor på sykehjem. Han har aldri hatt elektronisk ID og på sykehjemmet har han ikke engang tilgang til internett. Hadde han hatt det, kunne vi kanskje ha opprettet en konto i nettbank for ham og på den måten fått kontakt med det offentlige. Etter fullmakt har jeg adgang til bankkontoen hans for å betale regninger eller (om jeg hadde ønsket) å tømme kontoen hans. Men jeg kan ikke melde adresseendring eller få erstattet et tapt bankkort. Begge bankfilialene vi hadde her i kommunen er lagt ned og nå er også minibankene fjernet, så å få tatt ut kontanter til ham er temmelig håpløst. Uten bankkort kan han ikke engang kjøpe seg en cola på automaten på sykehjemmet, der han nå har vært isolert i snart 8 måneder.
Jeg har forsøkt å melde adresseendring for ham. Det er straffbart å ikke melde adresseendring i tide, men det tilbys ingen løsning for å gjøre dette uten elektronisk ID. Jeg fikk til slutt tilsendt et skjema for manuell utfylling (uten returadresse!) og fikk sendt dette rekommandert til Skatteetaten. Etter 6 uker er informasjonen ennå ikke registrert. Jeg mistenker at skjemaet kan være sendt feil, være mangelfullt utfylt eller av annen grunn blitt underkjent, men noen melding om det har vi ikke fått.
Det er en veldig stressende situasjon, for ALLE henter adresser fra Folkeregisteret nå. Til og med etterfakturering for opphold på sykehjemmet ble sendt til hans gamle adresse! Man skulle jo tro at kommunen visste hvor han bor, når det er dette fakturaen gjelder… Om Folkeregisteret har sendt brev om mangelfull utfylling av skjemaet, om banken har sendt fullmakten i retur eller andre viktige papirer kommer, så havner det i postkassa på den gamle adressen og da er det helt tilfeldig om vi mottar det eller ikke. Ingen er tjent med dette og det skaper enorme problemer for enkeltmennesker . Det må da være i samfunnets interesse at det er mulig for alle innbyggerne å gi og motta nødvendig informasjon fra det offentlige?
Det er først og fremst utrolig respektløst, - men det er verre enn som så: Banken forteller meg hver gang jeg kontakter dem at jeg må søke om å bli fars verge! Det finnes ikke noe medisinsk grunnlag for et så inngripende tiltak. Advokaten vår bekrefter dette etter å ha snakket med ham flere ganger. Umyndiggjøring og vergemål er tiltak for folk med psykiske lidelser, demens, rusproblemer, osv. og som derfor ikke kan ivareta sine interesser. De blir fratatt sin rettslige handleevne og dette er en veldig alvorlig sak. Faren min er klar og godt orientert, men han har hatt problemer med hjertet en periode, så vi har ikke engang fått fornyet passet hans. Det er en ganske lang biltur og jeg synes det virker risikabelt å utsette ham for det. Og til og med når det gjelder fornying av pass er det et krav at man bestiller time PÅ NETT før man møter opp!
Vi kan da ikke ha det slik? Dette rammer jo mange hundre tusen mennesker her i landet, folk som blir fratatt grunnleggende rettigheter. Mange av de eldre har jo ikke engang nære pårørende som kan ta hånd om disse tingene," skriver hun.
Hva tenker du?
Kommentarer
Din far Liv bor på sykehjem og er i en ennå mer isolert situasjon. I vårt rettighetsorien terte samfunn der free wifi er en selvfølge i såvel private som offentlige bygg er norske sykehjem uten wifi? Og hvorfor er de det....?
Ofte finnes det løsninger, men de kan være vanskelig å finne ut av alene. Det er i hvert fall ikke sånn at man må oppnevne noen som verge for bare å få hjelp til det digitale. Men så er problemet å få opprettet system med en hjelper. Og da burde en ha en hjelpeinstans, gjerne en som kan komme til brukeren for få dette på plass.
Jeg ville klaget sentralt til den banken som ikke forstod å hjelpe den eldre kunden som med møye hadde kommet seg til dens lokaler, men uten time. Litt fleksibilitet må det være.
Folkeregisteret kan man ringe for å finne ut hva som har skjedd med uteblitt omregistrering av adresse. Det er fortsatt lov å sende andresseforandr ing til folkeregisteret i et brev. Og de fleste stedder i landet kanman hendigvis kjøpe billett på bussen uten app.
en skam overfor våre foreldre. Min respekt for dette samfunnet er borte vekk.
Dette er visst vanskeleg å skjøna.
Kven har ansvaret? Er det politikarane våre?
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.