Sosialpolitikk
Digitalt utenforskap også trøblete for drift av kommunale eldreboliger
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Sosialpolitikk
- Publisert søndag 22. november 2020 04:04

"Jeg er forretningsfører for et borettslag for eldre med 10 boenheter. Vi har fått installert internett i alle leilighetene, men de fleste beboerne har ikke engang en datamaskin, de er ikke i stand til å bruke en og de har selvfølgelig ikke elektronisk ID. For hvert år som går blir det vanskeligere for eldre å bo i egen leilighet fordi de ikke mestrer datasamfunnet.
Som forretningsfører sitter jeg og styrer hvilke kanaler hver leilighet skal ha tilgang til på tv, innstillinger for de enkeltes alarmanlegg og mange flere oppgaver som jeg absolutt ikke skulle behøve å ta meg av. Det er heller ikke noe som jeg bør blande meg bort i, for det er privat og det har med sikkerhet å gjøre. "Dette skriver Liv Wenger til meg, og hun legger til:
"Til og med regninger fra det offentlige sendes nå bare elektronisk, så styreformannen settes ut av spill om jeg ikke følger dem opp og skriver dem ut til henne. I løpet av de siste par årene er det blitt veldig vanskelig å opprettholde dette botilbudet, for de som engasjerer seg må gå langt utover sine fullmakter for å holde hverdagen i gang." Og dette har nok også konsekvenser for hvordan vi organiserer borettslagsleiligheter for eldre, og hvor det forutsettes at de eldre selv skal drifte borettslaget:
"Vi hadde opprinnelig 63 leiligheter her i kommunen, men sitter altså nå igjen med bare 10, - og det er vanskelig nok. Når man er avhengig av å leie ekstern hjelp til absolutt all daglig drift, så blir det for dyrt og komplisert til at botilbudet kan fungere i henhold til intensjonene, som innebærer at pensjonister kan kjøpe leilighet til fast pris (regulert etter byggekostnadsindeksen, ingen tillegg) og drifte borettslaget selv. 53 tilpassede leiligheter for eldre og uføre er altså blitt lagt ut på det åpne markedet det siste året bare her i Eidsvoll, fordi det rett og slett ble for vanskelig å drive forsvarlig. Dette vil nok snart merkes i en liten kommune, skulle jeg tro. Vi får bare håpe at kommunen har en løsning når behovet for tilpasset bolig melder seg," skriver Liv Wenger.
Hva er andres erfaringer?
Kommentarer
Det vil alltid gjenstå noen som ikke kan dette, enten de nå har problemer med å lære eller har lent seg på en annen persons hjelp. Men da vil gruppen være liten, og burde dermed være biigere og enklere å hjelpe. Om man bare vil innse problemet.
Når det gjelder TV vil det nok oppstå mange utfordringer for de som ikke takler den nye teknologien.
Samtidig er det viktig for de eldre og prøve å følge med i den teknologiske utviklingen for ikke å komme i utenforskap i samfunnet.
Ser ingen steder at denne del av elektronikken blir fremmet.
Selv unge, friske, kjappe, syklende-i-all- slags-vær-hipst ere, vil bli eldre en gang i tiden. De kan også få svekket hukommelse, dårlig syn, elendig hørsel, store problemer med å gå, mm.
Det er uhørt at man skal belage seg på at barn og barnebarn skal hjelpe til med all ny teknologi.
Vi valgte å disponere gammel mors konto for å kunne betale hennes regninger i nettbank. . Ingen vei utenom. Ingen andre tar seg av eldre enkeltpersoners økonomi.
Å bo hjemme alene så lenge som mulig er et mantra. Er litt usikker på hvem det er til det beste for. Den eldre som blir bombardert av tekniske løsninger? Eller er det fordi det er mye dyrere med sykehjemsplasse r?
Gikk brannalarmen, var det ingen som visste hva de skulle gjøre. De måtte og ha et ekstern styre i borettslaget. Det ble utbygger, som tok den jobben.
Mannen min måtte ofte kjøre for å hjelpe hu med tv, og kanalene.
No er det nok ikke blitt noe bedre
Regningene tok jeg meg av, så den var grei. Men mye annet skjønte hu ikke noe av.
I det borettslaget jeg snakker om, bor det stort sett oldeforeldre. De fleste er rundt 80 og noen er over 90 år gamle. De er rimelig funksjonsfriske og de fleste klarer seg fint uten hjemmesykepleie eller hjemmehjelp, for leilighetene er godt tilrettelagt og krever et minimum av egeninnsats.
Leilighetene er romslige, så fremkommelighet en er god med rullator. Det er ingen dugnader og alt utvendig og innvendig vedlikehold foretas av borettslaget. Det er alarmanlegg i alle leilighetene og en oppmerksom dame tar seg av HMS-arbeidet, så farlige trappetrinn, ustødige gelendere, o.l. blir utbedret umiddelbart når det rapporteres. Det viktigste er likevel at naboene er veldig flinke til å passe på hverandre og tilkalle hjelp hvis noen trenger det. Beboerne trives godt og føler seg ivaretatt.
Men datateknologien takler de ikke. Det er lagt inn internett i alle leilighetene, men nesten ingen bruker det. Mange pårørende er heller ikke til særlig hjelp, for de er gjerne i pensjonsalder og har ofte hatt arbeid der datakunnskap ikke kreves. Også folk som tidligere har brukt datamaskin slutter med det etter en stund pga. at syn og motorikk blir dårligere.
Det som gjør disse beboerne funksjonsudykti ge er nettopp at all kommunikasjon med det offentlige etter hvert foregår på nett og at de f.eks. har problemer med å betale regninger. De fleste bruker Dnb, men bankfilialene i kommunen er lagt ned og kontantautomate ne fjernet. Nå har de heller ikke bank i nærbutikken og de kjører ikke lenger bil, så den tjenesten er også blitt utilgjengelig. Å bytte bank er temmelig håpløst uten elektronisk ID.
Jeg mener at det er urimelig å kreve at folk i denne aldersgruppen skal måtte lære seg ny teknologi for å kunne leve sitt liv og håndtere egne penger. Mange lever lenge i våre dager og de fleste trives med å klare seg selv. Det er de teknologiske løsningene gjør at mange faller ut.
På et tidspunkt må vi slutte å kreve at absolutt alle må tilpasse seg nye løsninger. Digitaliseringe n fungerer for de fleste, men for dem som ikke kan håndtere det må det finnes alternative løsninger. At verden går fremover behøver ikke bety at vi skal trekke stigen opp etter oss, vi kan beholde reserveløsninge r for viktige funksjoner. Og det er ikke bare de aller eldste som kan få problemer med å utføre nødvendige handlinger på nett: En midlertidig sykdom, skade eller et langvarig strøm- eller kabelbrudd kan være nok til at vi får merke hvor sårbare vi er blitt!
Med andre ord: Ja, det er fortsatt en stor gruppe av de eldste eldre som ikke behersker det vanligste it-hjelpemiddel et. Men de er ikke lenger flertallet, og i løpet av de nærmeste 10-20 årene vil nesten alle være «på nett» med nettbruk.
Vi bør derfor passe på at det store volumet av tjenester som krever saksbehandling kan håndteres på nett. Det er den eneste måten vi som samfunn kan frigjøre nok ressurser til å sørge for at «de varme hendene» er tilgjengelige, og at vi har kapasitet til å hjelpe de som det aldri vil være realistisk at kommer seg på nett, eller som av helsegrunner ikke kan bruke nett lenger. Men det digitale kan aldri være eneste løsning.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.