Sosialpolitikk

Barnefamilier skvises i sosialtjenesten

Barnefamilier skvises i  sosialtjenesten

Jeg leser i Pasient og brukerombudet for Oslos siste årsberetning:  

"Personer som søker økonomisk stønad, er i en vanskelig økonomisk situasjon. Har søkeren forsørgeransvar for barn, er situasjonen ekstra utfordrende – ikke minst for barna. Forskning har gitt kunnskap om barns sårbarhet i økonomisk vanskeligstilte familier, og har ført til økt faglig og politisk bevissthet rundt barnas behov. Lov om sosiale tjenester i Nav skal sikre at alle som har behov for hjelp skal ha mulighet for en trygg og god livssituasjon, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 1 første og andre ledd og §§ 18 og 19. Loven har også som formål å sikre at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og gode boforhold. De skal ikke oppleve at familiens økonomi er så dårlig at det er usikkert om de har penger til å betale husleien eller ikke har penger nok til å ha det godt og varmt der de bor. Det skal heller ikke være usikkert om barna får nok mat og har varme klær og sko. De skal kunne delta i de skole- og fritidsaktivitetene som er vanlige blant jevnaldrende der barnet vokser opp, selv om familien har vanskelig økonomi. Det stiller krav til møte mellom familien og ansatte i Nav der det gis rom til å fortelle om det som er vanskelig, der det gis råd og veiledning og der det gis konkrete begrunnelser for den økonomiske stønaden familien innvilges for å nå formålet med hjelpen. I flere saker erfarer vi at barnas situasjon ikke er tilstrekkelig kartlagt og heller ikke vurdert."  

Ombudet gir også konkrete eksempler: "En familie med 7 barn fikk sosialhjelp etter norm for livsopphold for familie med fire barn. Ombudet påklaget vedtaket og argumenterte for at barnas situasjon ikke var kartlagt og vurdert. Klagen ble tatt delvis til følge ved at Nav sosialtjenesten innvilget et ekstra barnetillegg, Nav sosialtjenesten foretok fortsatt ingen konkret og individuell vurdering, men skrev at de vurderte at familien hadde stordriftsfordeler og at innvilget beløp var tilstrekkelig for familiens livsopphold. Fylkesmannen omgjorde vedtaket. "Dersom Nav-kontoret reduserer livsoppholdet fordi det er tale om stordrift av familie må det foreligge en konkret og reell vurdering. I denne saken foreligger det ingen vurdering av reduserte livsoppholdssatser. Fylkesmannen vurderer at det ikke foreligger en forsvarlig begrunnelse for utmåling av stønad og har kommet frem til at reduksjon av livsoppholdet er uforsvarlig". "  

Sånn kan vi ikke ha det. Jeg har tatt saka opp i Oslo kommunes kontrollutvalg, og det vurderes om det skal foretas en forvaltningsrevisjon på saksområdet.

Pasient og brukerombudet for Oslo skriver dette i sin årsberetning for 2020:  

Personer som søker økonomisk stønad, er i en vanskelig økonomisk situasjon. Har søkeren forsørgeransvar for barn, er situasjonen ekstra utfordrende – ikke minst for barna. Forskning har gitt kunnskap om barns sårbarhet i økonomisk vanskeligstilte familier, og har ført til økt faglig og politisk bevissthet rundt barnas behov. Lov om sosiale tjenester i Nav skal sikre at alle som har behov for hjelp skal ha mulighet for en trygg og god livssituasjon, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 1 første og andre ledd og §§ 18 og 19. Loven har også som formål å sikre at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og gode boforhold. De skal ikke oppleve at familiens økonomi er så dårlig at det er usikkert om de har penger til å betale husleien eller ikke har penger nok til å ha det godt og varmt der de bor. Det skal heller ikke være usikkert om barna får nok mat og har varme klær og sko. De skal kunne delta i de skole- og fritidsaktivitetene som er vanlige blant jevnaldrende der barnet vokser opp, selv om familien har vanskelig økonomi. Det stiller krav til møte mellom familien og ansatte i Nav der det gis rom til å fortelle om det som er vanskelig, der det gis råd og veiledning og der det gis konkrete begrunnelser for den økonomiske stønaden familien innvilges for å nå formålet med hjelpen. I flere saker erfarer vi at barnas situasjon ikke er tilstrekkelig kartlagt og heller ikke vurdert.   

I flere saker fremkommer ikke hvilke negative konsekvenser for barna ved vurderingene sosialtjenesten gjør. En annen ting med barnefamilier er at det synes som det automatisk vurderes støtte med tanke på stordriftsfordeler, her vises det ofte til at barna kan arve fra hverandre, og at sosialtjenesten heller ikke her har kartlagt barnas faktiske behov.   

Det forekommer i flere at saker at barnetillegg innvilges til færre enn faktisk antall barn i familien. Noen ganger kommer dette tydelig frem i vedtakene. Ofte er det ikke særskilt begrunnet. Andre ganger står det ikke spesifisert i økonomisk oversikt hvor mange barn det innvilges barnetillegg for. Det skjer at klienter selv ikke har reagert på summen, og at forskjellen mellom innvilget sum og norm oppdages av Ombudet. Sosialtjenesten har ikke nok kjennskap til familiene de vurderer. I saker hvor sosialtjenesten har gått inn og kartlagt barnas og familienes behov, gjøres det også individuelle vurderinger i større grad.   

I sakene vi har fulgt som har vært behandlet av Fylkesmannen, har Fylkesmannen lagt vekt på at barnekonvensjonen er tatt inn i norsk lov, og at dette stiller krav til sosialtjenestens kartlegging og vurdering. Å innvilge barnetillegg til færre barn enn faktisk antall er ikke lovmessig med mindre det foreligger en konkret begrunnelse, ifølge Fylkesmannens vurdering. En generell henvisning til stordriftsfordeler er ikke tilstrekkelig, ei heller at barna er tett i alder.   

En familie med 7 barn fikk sosialhjelp etter norm for livsopphold for familie med fire barn. Ombudet påklaget vedtaket og argumenterte for at barnas situasjon ikke var kartlagt og vurdert. Klagen ble tatt delvis til følge ved at Nav sosialtjenesten innvilget et ekstra barnetillegg, Nav sosialtjenesten foretok fortsatt ingen konkret og individuell vurdering, men skrev at de vurderte at familien hadde stordriftsfordeler og at innvilget beløp var tilstrekkelig for familiens livsopphold. Fylkesmannen omgjorde vedtaket. "Dersom Nav-kontoret reduserer livsoppholdet fordi det er tale om stordrift av familie må det foreligge en konkret og reell vurdering. I denne saken foreligger det ingen vurdering av reduserte livsoppholdssatser. Fylkesmannen vurderer at det ikke foreligger en forsvarlig begrunnelse for utmåling av stønad og har kommet frem til at reduksjon av livsoppholdet er uforsvarlig". 

I saker hvor det søkes om dekning av utgifter til klær, fritidsaktiviteter, AKS og lignende viser sosialtjenesten i flere saker til at utgiftene kan dekkes av barnetrygden dersom det ikke kan dekkes av livsoppholdsnormen.   

I to saker har NAV bedt familien om at barna bytter fotballag for å spare treningsavgift, eller finne bedre ordninger for utgiftsdekning. Barna i disse sakene hadde spilt på laget i lang tid, og hadde stort nettverk her.   

En henvisning til barnetrygden gjør at sosialtjenesten i liten grad trenger å gjøre individuelle vurderinger, i noen av sakene vi har får dette urimelige utfall, hvor hele barnetrygden bindes opp til flere formål som ikke nødvendigvis svarer til størrelsen på barnetrygden.   

 

You have no rights to post comments