Sosialpolitikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 19. mars 2008 16:34

Statens institutt for forbruksforskning kan fortelle at det i særlig grad er «eneforsørgere på overgangsstønad, minstpensjonister, langtidsledige og folk med gjeldsproblemer» som er de nyfattige.  Hvordan møter så politikerne det? På nasjonalt plan har Regjeringen fått igjennom kutt i støtteordninger til eneforsørgere med 450 millioner kroner. Og i Oslo foreslår Arbeiderpartibyrådet å kutte tilleggspensjonen nettopp for eneforsørgerne, skriver Ivar Johansen i Arbeiderbladet.

Ny-fattige skapes i hovedstaden

Av Ivar Johansen, SV's bystyregruppe
 

I en av Osloavisene kunne vi nylig lese at klasseforskjellene øker i det norske samfunn. Rapporter fra såvel Nordisk Ministerråd som Statistisk Sentralbyrå forteller at mens 5 % av befolkningen i 1985 var under fattigdomsgrensen (som f.eks. for enslige er definert til de som tjener mindre enn 57.000 etter skatt) er dette nå økt til 5 prosent.

Og Statens institutt for forbruksforskning kan fortelle at det i særlig grad er «eneforsørgere på overgangsstønad, minstpensjonister, langtidsledige og folk med gjeldsproblemer» som er de nyfattige. 

Hvordan møter så politikerne det? På nasjonalt plan har Regjeringen fått igjennom kutt i støtteordninger til eneforsørgere med 450 millioner kroner. Og i Oslo foreslår Arbeiderpartibyrådet å kutte tilleggspensjonen nettopp for eneforsørgerne.

Det snakkes om «utjevning av levekår» og «valgfrihet for foreldre». I hvilken grad skal en mene at en øker «valgfriheten» eller «utjevner levekår» for alenemoren i Oslo som gjennom slike tiltak får 911 kroner mindre å leve for i måneden, og samtidig øker egenbetalingen for legebesøk og medisinkjøp til den samme alenemoren.

Oslo Arbeiderpartis bystyregruppe ønsket i 1986 å ta et politisk krafttak for aleneforeldres situasjon. I en henvendelse til bystyret skrev de bl.a.: «Aleneforsørgere har sakket sterkt akterut i forhold til velstandsutviklingen forøvrig. Det er nå behov for at hele vårt samfunn gjør et solidarisk løft for å utjevne levekårsforskjellene mellom en- og to-inntektsfamilier.» Det var i opposisjon - for 10 år siden. I dag - i posisjon - går et Arbeiderpartibyråd motsatt vei.

«Aldri har nordmenn vært rikere», sier Gro og andre. Folks forbruk stiger og nye millionærer spretter fram. Mens hjelpetrengende eldre, funksjonshemmede og syke betaler betydelig høyere egenandeler og alenemødres livssituasjon gjøres vanskeligere. 

(trykt i Arbeiderbladet 28. okt. 1996)