Alkoholpolitikk, restaurant og uteliv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 09. januar 2016 10:02

I løpet av få uker skal det rødgrønne byrådet i Oslo fremme forslag for bystyret til alkoholpolitisk handlingsplan.

Da saken ble sendt på høring av det blågrå byrådet skrev de blant annet:

»Med utgangspunkt i siste alkoholpolitiske handlingsplan har kommunen iverksatt flere tiltak og satt fokus på flere forhold i forbindelse med forvaltningen av alkoholloven. Eksempelvis har økt fokus på veiledning og dialog medvirket til at bevillingshaverne i større grad oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven, og dermed oppfylles lovens formål i større grad og useriøse aktører lukes ut fra Oslos uteliv.

Forebygging og bekjemping av økonomisk kriminalitet har lenge stått på agendaen og fokuset har økt de siste årene. Flere løpende vandelskontroller, styrket tverretatlig samarbeid og økt bruk av vilkår medfører at folk opplever byens uteliv som tryggere, og det er rapportert om mindre vold, mindre overskjenking og færre ordensforstyrrelser.

Oslo kommune er svært fornøyd med denne utviklingen, og ser gevinstene av en realistisk, tydelig og gjennomførbar alkoholpolitikk. Dette vil vi ta med oss i det videre arbeidet med ny alkoholpolitisk handlingsplan, der vi ser at vi fortsatt har mange utfordringer. Dette kan det selvsagt være forskjellige meninger om.

Hva tenker du byrådet/bystyret bør legge vekt på ved behandlingen av alkoholpolitisk handlingsplan?

Fattigfolk: Faller fra sosialt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 23. desember 2015 04:14

Fattige har mindre sosialt nettverk, er mindre delaktig i samfunnslivet og barna deres er mer utsatt for mobbing.

Ny rapport fra Statistisk Sentralbyrå gir oss nyttig kunnskap: Det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomiske ressurser og ulikhet i sosiale relasjoner. Høyere utdanning, inntekt og yrkesaktivitet øker sjansen for større sosiale nettverk, mens personer med lavere husholdningsinntekt oftere opplever barrierer for sosial deltakelse.

En av fire opplever at de blir hindret i å delta sosialt. Kvinner opplever oftere barrierer for deltakelse, mens barrierene generelt øker med alderen. Helse er den fremste årsaken til at man blir hindret i å delta, og personer med lav inntekt og lavt utdanningsnivå blir oftere hindret på grunn av helsen enn andre med høyere sosioøkonomiske ressurser.

Det samme mønsteret går igjen i både deltakelse, sosiale nettverk og ensomhet. Høyere utdanning innebærer mer deltaking i ulike sosiale grupper. Tilgangen til et stort nettverk øker også med størrelsen på de sosioøkonomiske ressursene, i tillegg synker forekomsten av ensomhet med stigende husholdningsinntekt.

Lav husholdningsinntekt er forbundet med mindre deltaking, enten det er i form av å være uten partner, ha liten familie- eller vennskapskontakt, være sosialt isolert, ikke delta i organisasjoner, eller gjøre frivillig arbeid. Arbeidsledige og uføre har mindre sosiale nettverk sammenlignet med heltids yrkesaktive. Når det kommer til sosial støtte og nettverksressurser viser rapporten også at innvandrere har mindre tilgang til dette enn norskfødte, mens enslige uten barn har færre nettverksressurser enn gifte eller samboende.

Ikke ny kunnskap, men allikevel en nyttig påminnelse.

Bydelenes boligbehovskartlegging: Stort behov for kommunalt disponerte boliger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 17. desember 2015 04:50

Retten til bolig er helt grunnleggende, men mange i denne byen er ikke i stand til å konkurrere på det ordinære, kommersielle, boligmarkedet. Dette kan være pga manglende betalingsevne, personer som pga f.eks. rus eller psykiske lidelser ikke er attraktive på det ordinære boligmarkedet eller personer som trenger særskilte tilrettelagte boliger pga utviklingshemming eller annen funksjonsnedsettelse.

Og dessverre: behovet er større enn det kommunen til nå har vært i stand til å innfri, ikke minst fordi det forrige – borgerlige - byråd over solgte unna kommunale utleieboliger.

Bydelene har nå foretatt en boligbehovskartlegging for årene 2015 og 2016, og denne viser at bydelene for disse to årene trenger hele 1.989 kommunalt disponerte boliger. Og jeg er sikkert på at kommunen vil ha et betydelig etterslep inn i 2016, samt at bydelene ennå ikke har full oversikt for 2016 og at det derfor her vil være en betydelig underrapportering.

Av de innrapporterte behov er det:

90 tilrettelagte boliger pga. funksjonsnedsettelse, 43 tilrettelagte boliger pga. utviklingshemming, 245 flyktninger, 161 psykisk lidelse, 149 rus og psykiatri, 278 rus, 241 andre problemer

Og dette er tall fra før økningen i antallet flyktninger. Tallene underbygger bare en eneste ting: Byens politiske ledelse må ha høyt fokus på boliganskaffelser. Jeg kommer selvsagt til å holde i dette framover.

Mange sover ute i Oslo om vinteren

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 12. desember 2015 04:03

Nicolai Dragnes utfordrer det sittende byråd:  

"Det har i mange år vært vedvarende problem at det ikke finnes nok akuttovernattingsplasser i Oslo. Antallet som må sove ute er vanskelig å anslå, men at det dreier seg om flere hundre personer hver natt er ikke et urealistisk tall.  

Marginaliserte grupper som rusavhengige, fattige og psykisk syke har langt i fra et tilstrekkelig tilbud i Oslo etter lovens forstand. Det er betimelig å minne på at dette er lovbrudd fra Oslo Kommunes sin side.  

Det har tidligere vært foreslått å ta i bruk akutt-tiltak slik som hærens kapasitet og å ta i bruk haller og kommunale eiendommer, dvs. rom som brukes til aktivitet som kan utsettes eller omdisponeres for å løse den akutte krisen raskt, altså slik som nå flyktninger mottas.  

Dette ble avvist av forrige byråd, som ikke anså det som akutt at mennesker må sove ute før det var svært mange kuldegrader. Det er en stor skuffelse for hele byen, og et lovbrudd, om også det nye byrådet og bystyret har et like dårlig menneskesyn, er så kyniske, og er så lite lovlydige i forhold til kommunale oppgaver."  

Selv om det er grunn til må tro at  antallet som sover ute er noe lavere, så er det uansett alt for høyt. Ingen skal - mot sin vilje - måtte sove ute. Jeg forutsetter at det nye byrådet takler dette bedre enn det borgerlige byrådet gjorde.

Jeg tar spørsmålet opp med byrådet, som skriftlig bes besvare spørsmål ovetrfor bystyret.

Leieboerforeningen: Særs kritisk til Oslo kommunes utleiebolig-politikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 13. september 2015 07:58

Leieboerforeningen har selvsagt helt rett: Boforholdene ved de kommunale utleieboligene er uverdige for en velferdskommune.

Her er det politiske skillelinjer i Oslo bystyre, hvor høyresiden nok reelt sett mener at det ikke er noen kommunal oppgave å eie sosiale utleieboliger. Sånt bør markedet kunne løse, eventuelt med offentlige støtteordninger, mener de nok. Fram til 2013 solgte det borgerlige bystyreflertallet årlig unna betydelig antall utleieboliger. Jeg er glad for at vi fra SVs side ved den såkalte Tøyen-avtalen fikk satt en stopp i denne politikken, og avtale om at kommunen igjen skulle kjøpe sosiale utleieboliger, i første omgang ved en netto økning på 600 utleieboliger innen utgangen av neste år. Dette er en avtale jeg er stolt over og er et viktig løft for byens fattigste. Kjøp av OBOS sin utleieportefølje er et godt bidrag til å nå dette målet.

Vi får nå flere utleieboliger, men Leieboerforeningen har så rett: de kommunale utleieboliger er svært dårlig vedlikeholdt. Bomiljøet er uverdig, og ikke et sted hvor barn bør vokse opp. Jeg skjønner ikke at en relativt sett så høy leie for disse leilighetene må da være en betydelig overpris. OBOS-kjøpet vil innebære et løft, ved at man kan sanere noen av de dårligste kommunale gårdene.

Jeg mener, og vil sloss for, en betydelig opprustning av den kommunale boligmassen, både bygningsmassen og uteområdene. Og da starter vi selvsagt ved at vi gradvis reduserer utbyttet til bykassa, med mål ned mot null. For hver krone som går fra Boligbygg til bykassa er det en krone mindre til vedlikehold.

Det trengs et støtteapparat for å følge opp bomiljøet, og den gamle tanken om bomiljøvaktmestere er utmerket. Noen bydeler jobber jo svært godt med dette, og deres erfaringer kan vi bygge videre på, og vi må få en betydelig styrking.

Hør Leieboerforeningens synspunkter, og mine kommentarer.

Velferd for dem som trenger det mest?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 07. september 2015 03:14

Hvordan kan vi la syke medmennesker gå i minus hver måned og måtte velge mellom mat og medisiner? spør Marianne Grøtte.

"Vi har et fantastisk velferdssystem sies det, mye bedre enn i USA. i Norge kan du ikke gå til grunne. Vi tar vare på hverandre. Er det riktig? For majoriteten stemmer det, men for dem som virkelig trenger velferden er virkeligheten en annen.

Når du blir så syk at du er sykemeldt lenger enn et år og får redusert inntekten din til 66% er ikke utgiftene dine mindre enn de var før sykdommen inntraff. Så hvis du har alvorlig kreft eller psykisk sykdom straffes du for det ved å få dårlig økonomi i tillegg. Når du har blitt syk og du ikke har krav på sykepenger fordi du ikke har opptjent rettigheter i yrket ditt, da henvises du til sosialhjelp.

Det er mennesker i min bydel som har blitt fattige av å bli syke, og det skjer over hele byen. Når inntekten din blir drastisk redusert og du ikke har oppsparte midler eller familie som kan bidra, da skal vi som samfunn trå til. Hvorfor skjer det ikke i altfor mange tilfeller? Hvordan kan vi la syke medmennesker gå i minus hver måned og måtte velge mellom mat og medisiner?" skriver Marianne Grøtte blant annet som gjesteblogger.

=Oslo utfordrer: Kan vi stole på kommunen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 27. august 2015 06:36

Redaktør Lars Aarønes i =Oslo utfordrer meg på hvorvidt frivillige organisasjoner på helse- og sosialsektoren kan stole på kommunen. Jeg svarer på denne videoen.

=Oslo er sosialt entreprenørskap på sitt beste. Og vi har mange slike i denne byen. Gode, ideelle, frivillige hjelpetiltak startet av driftige ildsjeler eller frivillige organisasjoner som ser behovene og tar initiativene gjennom nybrottsarbeid helse- og omsorgsfeltet trenger. Selvsagt skal Oslo kommune sette pris på, og støtte opp under slike tiltak.

Verbalt snakkes det ofte om betydningen av frivillig sektor. Men som Lars Aarønes så riktig stiller spørsmål ved: Kan frivillig sektor stole på kommunen? Gir kommunen disse gode hjelpetiltakene tilstrekkelig forutsigbarhet? Og han gir jo egentlig svaret: det gjør Oslo kommune ikke.

Hver eneste høst må gode rettshjelpsstiltak som Juss-Buss, Gatejuristen og Juridisk rådgivning for kvinner sloss mot helt urimelig budsjettkutt. Bymisjonens Natthjemmet og Robust og ikke minst: Fransiskushjelpens lavterskeltilbud Pleietjenesten og Sykepleie på hjul. Bare for å nevne noen. Tiltak som på en kostnadseffektiv og imponerende måte yter en god førstelinjehjelp til sårbare og sterkt hjelpetrengende.

Det er helt urimelig at de hele tida skal leve med usikkerheten: slår kommunen handa av oss neste år? Må vi da stenge? Vi kan ikke ha det sånn!

Se hele videoen, og bedøm selv.

Bostedsløse-forbud: Bystyreflertallet vil ikke ha strakstiltak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 26. august 2015 19:19

Bystyrets vedtak og gjennomføringen av soveforbudet i Oslo kan utgjøre et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon og andre internasjonale menneskerettstraktater innarbeidet i norsk lovgivning.

For 2 år siden vedtok bystyret at forbudet mot utendørs overnatting i praksis omfattet overnatting på alle offentlige steder i byen. I går la den statlige Nasjonal institusjon for menneskerettigheter fram en alvorlig rapport, basert bl.a. på intervjuer med 81 personer som bor på gata i Oslo. Rapporten antyder mulige brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjon og andre internasjonale menneskerettighetstraktater innarbeidet i norsk lovgivning.

Den statlige Nasjonal institusjon for menneskerettigheter la fram forslag til strakstiltak fra Oslo kommune, og på vegne av SV fremmet jeg disse forslagene i bystyret:

1. Bystyret opphever den nåværende bestemmelsen i politivedtektenes p.grf. 2-1, siste avsnitt, mens virkningene av den blir undersøkt

2. Bystyret ber om at bortvisningen av hjemløse foretas i henhold til menneskerettighetsstandarder

3. Bystyret ber om at utvikles klare retningslinjer i samsvar med menneskerettighetslovgivning for beslagleggelse av eiendom

Bystyreflertallet tar relativt lett på at vi i denne byen kanskje bryter helt grunnleggende internasjonale menneskerettigheter. Partiene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet begrenset seg til å oversende forslaget til byrådet. Rødt, SV og MDG støttet forslaget.

Les mitt innlegg i bystyret nedenfor.

Bolig er en del av hjelpen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 23. august 2015 03:24

Alle må bo, og med riktig hjelp kan alle bo.

"Alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse fører til at 2,9 per 1000 innbyggere i Oslo har kontakt med hjelpeapparatet. Mange av dem mangler bolig. Men et samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetjenesten og bydeler i Oslo ga bedring av bosituasjonen med gevinst for helse og liv.

«Alle må bo, og med riktig hjelp kan alle bo». Sitatet er fra nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2014, s.16).

God boligsosial samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene vil bidra til at av også de dårligste pasientene med alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse skal få oppfylt en av sine grunnleggende menneskerettigheter. Et godt og trygt sted å bo.

For disse pasientene henger bolig, behandling og oppfølging uløselig sammen. Spesialisthelsetjenestens oppgave er å støtte opp under de kommunale tjenestene. Men det er fortsatt behov for en tydeligere spesifisering av hva som er spesialisthelsetjenestens bidrag i den boligsosiale samhandlingen."

Slik oppsummerer klinisk sosionom Eli Margrete Nielsen Karagøz i siste nummer av tidsskriftet Fontene. Sånt som dette heier jeg på. Hva er andres synspunkter og erfaringer?

Modernisering av velferdsstaten: Noen vink til Høyres programkomite

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 20. august 2015 23:10

Offentlig sosialforsikring er mest effektiv og universelle ordninger er de mest treffsikre.

"Det gir ikke god mening å betrakte velferdsstaten som et system for å ta vare på såkalte svake grupper. Offentlig drevet sosialforsikring er ordninger som dekker normale behov i normale livsløp. Det er normalt å bli syk og det er normalt å bli gammel. Det er noe mer uvanlig å bli varig ufør, men det er en risiko vi alle kan være utsatt for.

Flertallet av vanlige mennesker har ikke noe økonomisk å vinne på skattelette som blir finansiert ved å bygge ned sosialforsikring. Det vi tjener på lavere skatt blir mer enn oppveid av høyere utgifter til forsikring," skriver Hilde Bojer blant annet.

Les hennes artikkel nedenfor.