På utbyggarens premisser

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 13. august 2015 03:22

I dag har kommunen for lite å si i byplanlegginga. Det kan eit kommunalt utbyggingsselskap endre på.

"Så lenge nesten all utbygging av bustadar skjer i privat regi, har utbyggarane i mange tilfelle makt til å pressa kommunane til å godta nokså dårlege løysingar.

Maktforholda mellom marknadsaktørane og styresmaktene er etter mitt syn for ubalanserte. Det skapar for mykje pengemakt, og for lite makt til folkevalde og lokalsamfunn. Når marknadskrefter og marknadsaktørar ikkje greier å løysa samfunnsutfordringar på ein god nok måte, er det sosialistiske svaret at fellesskapet tek eit større ansvar. Det er ingen naturlov at det er private selskap som skal ha eineansvaret for å regulera og bygga ut bustadtomter.

Mange kommunar, blant dei Oslo, kunne ha trengt eit tomte- og utbyggingsselskap.

Eit offensivt tomte- og utbyggingsselskap hadde endra maktbalansen i byutviklinga. Viss planstyresmaktene og utbyggarane ikkje greier å bli einige om ei løysing som er god nok for lokalsamfunnet, kunne kommunen trygt ha regulert tomta i tråd med sine ynskje. Viss den private grunneigaren ikkje ville bygga i tråd med planen, kunne dei selja til utbyggingsselskapet. I verste fall gjev Plan- og bygningsloven ekspropriasjonsheimel der grunneigaren over tid ikkje vil medverka til å realisera planen. Poenget er på ingen måte at tomte- og utbyggingsselskapet skal stå for all bustadutbygging. I nokre tilfelle skal det faktisk stå for gjennomføringa, i andre tilfelle skal det berre vera «riset bak speilet»."

Offensivt innspill fra Tore Syvert Haga, utdanna byplanleggar, SVs 1. kandidat til Alna bydelsutval.

Oslo trenger en boligpolitikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 07. august 2015 03:08

Det borgerlige bystyreflertallet mener markedet løser dette, uten nevneverdig kommunal innsats.

Alle skal ha råd til å ha et sted å bo, og det må være av de høyest prioriterte oppgaver at Oslo kommune har en offensiv boligpolitikk. Realiteten i dag er jo at kommunen ikke har en boligpolitikk. Det borgerlige bystyreflertallet har en klokketro på at dette løser det kommersielle markedet selv. Men vi ser jo at markedet ikke virker.

Det bygges nå årlig 2.000 nye boliger i Oslo, men dette er 4.000 for lite. Konsekvensen av dette er en boligprisvekst som er helt hinsides, og i praksis gjør det umulig for en med vanlig lønnsinntekt å komme seg inn i boligmarkedet, om man da ikke har rike foreldre som trår til.

Dette er et politisk ansvar.  De private boligprodusentene har vært helt tydelig nå i sommer: Vi trenger politikere som legger til rette for en kraftig vekst i boligbyggingen.  På tross av at behovet er 6.000 nye boliger pr. år har Høyrebyrådet, som har hatt makten i 18 år, bare en målsetting om å bygge 4.500 boliger. Men heller ikke det får man til: det blir bare bygd om lag 2.500.

Jeg mener det opplagt er slik at dem som i dag styrer i Oslo Rådhus ikke har en handlingsevne som står i forhold til disse utfordringene. De er altfor sidrompa. Dette skrev jeg om i en artikkel i Dagsavisen i går.

Les hele artikkelen nedenfor.

Fast parkett under beina

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 18. juni 2015 03:48

Bolighaier er grumsete farvann. Her trengs hushaier med sosial teft.

– Det er vanskelig å fokusere på å skrive jobbsøknad når du ikke vet hvor du skal sove neste natt, sier sosionom Liz Pettersen i bydel Bjerke til Fontene. Det gjør at mange mister motivasjonen. Noe av det viktigste vi gjør er å vise at vi bryr oss om dem.

Liz er bindeleddet. Kontoret hennes er egentlig ikke her i femte etasje over Økernkrysset, det er der ute i virkeligheten. Hun har siden sist høst jobbet som boligframskaffer. Hun oppsøker folk som tilbringer nettene på steder for midlertidig overnatting som bydelen benytter, som Blå Kors og Evangeliesenteret. Hun holder tett kontakt med saksbehandlerne på Nav og de forskjellige private utleierne.

I fjor skaffet Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) i Bjerke bydel bolig til 138 husstander. Dette heier jeg på.

Les mer i tidsskriftet Fontene.

Velferd på avveie

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 25. mai 2015 03:42

Ny bok lanseres denne uka.

Vår velferdsmodell endrer seg, og det er synlige tegn på at vi kan få velferd på avveie. Det skyldes ikke nødvendigvis at velferden ikke er bærekraftig og derfor må reduseres eller privatiseres. De alvorlige tegnene vi ser har sammenheng med endrede holdninger og det faktum at velferden er i ferd med å bli organisert og drevet på linje med privat sektor, hvor markedstenkning og lønnsomhet er dominerende. Det som før ble styrt etter faglige kvalifikasjoner og politisk styring basert på tillit og samarbeid, blir nå styrt etter bedriftsøkonomiske prinsipper basert på prisfastsetting, anbud, rapportering og kontroll, ut fra konkurranse som hindrer samarbeid. Dette er velferd på avveie. Det gir grunn til bekymring fordi grunnlaget for vår velferdsmodell blir endret, og fordi mange av våre individrettede velferdsytelser verken lar seg prisfastsette eller innpasse i et system med målbare kvalitetsindikatorer. Den tidligere forvaltningsmodellen er i ferd med å gå over i en nyliberalistisk forretningsmodell. Faresignalene er mange. Og det er vårt verdisyn som legger grunnlaget for våre framtidige handlinger.

Dette skriver Tore Nyseter, tidligere leder i FoU-avdelingen i KS, i sin nye bok på Res Publica: "Velferd på avveie.Reformer, verdier, veivalg." Dette er den første historiske gjennomgangen av de viktigste reformene som har påvirket velferden de siste 45 år. Hvordan oppsto de? Hvilke motiver gjorde seg gjeldende? Og hvor fast ligger idealene om den norske modellen?

I forbindelse med lanseringen inviterer Res Publica i samarbeid med Kompetansesenter for seniorer og Kompetanse i Front til fagseminar torsdag 28. mai kl 12–14 på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Lønner du deg?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 19. april 2015 04:02

Hvor lønnsom er en finansakrobat, en trendforsker eller en stortingsrepresentant?

"Produktivitetskommisjonen og andre forståsegpåere lager regnestykker som setter ulike « pris» på oss. De finner alltid noen som ikke er lønnsomme nok.

Det som er alvorlig er at disse regnestykkene kan ødelegge mye. Regnestykkene skaper negative holdninger til folk og brukes av myndighetene for å begrunne kutt. Hva slags liv skaper det for de som får minusstemplet i panna? Jeg følger med på nettdebatter og der hagler ukvemsordene over sjuke, uføre og innvandrere. Det kommer fra folk som tydeligvis tror de selv er immune mot sykdom.

Også for landet er denne regnemåten skadelig. Land der forskjellene er små og sikkerhetsnettet godt, gjør det bedre også økonomisk enn land med store forskjeller. Likestilling og velferd gir tryggere samfunn og utløser krefter og evner som ikke kommer fram i samfunn der de sterkeste får forsyne seg først og de rikeste og friske ikke bidrar til fellesskapet.

Skal vi lykkes framover må vi ikke regne på menneskers lønnsomhet, men sikre gode muligheter til utdanning, helsehjelp og trygghet. Folk må blir anerkjent og ikke uglesett og utstøtt når det butter imot. Å være en del av fellesskapet utløser vilje til å bidra, delta og ta ansvar både for seg selv og andre. Det lønner seg," skriver SVs stortingsrepresentant Karin Andersen blant annet. Les mer nedenfor.

Kjøpet av OBOS-utleieboligene: Korreks til byrådet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 18. april 2015 03:39

Byrådet ville ikke ha samarbeid med Leieboerforeningen. Jeg sørget, på vegne av SV, for at de fikk pålegg fra bystyreflertallet.

En av de virkelige store "seierne" ved SVs avtale med Høyre, Venstre og Kr.F i Tøyen/Munchavtalen var umiddelbar stans i salg av kommunale utleieboliger, og at Oslo kommune fram til 2017 netto skal øke med minst 600 boliger.

Kjøpet av de 617 OBOS-utleieboligene er et bra bidrag til å nå målene, for den andel av boligene som ligger utenfor indre-by-øst. Jeg vil anta at salget vil representere en netto tilvekst av ordinære kommunale utleieboliger på mellom 300 og 400. De øvrige (boligene som befinner seg i indre-by-øst-bydelene) vil bli brukt til kvalitetsøkning, men hvor man samtidig kvitter seg med tilsvarende antall boliger med dårlig standard, eller brukes som boliger til andre grupper.

De som i dag bor i OBOS-boligene skal selvsagt få bo der ut avtalt leieperiode, og når det gjelder framtida fikk jeg bystyre-flertallet med meg på følgende: "Disse medlemmer understreker betydningen av gode prosesser og sosialfaglig og økonomisk rådgivning til dem som i dag bor i OBOS-boligene, herunder bistand til å søke på låne- og tilskuddsordninger, og mulighet for f.eks. å benytte leie-til-eie-ordning. Det foreslås at kommunen i denne sammenheng inngår et samarbeid med Leieboerforeningen for å sikre en smidig overgang for dagens innehavere av boligene som kjøpes." Og eksplisitt vedtok bystyret: «Byrådet tar initiativ overfor Leieboerforeningen for å utvikle et samarbeid om transisjonen av OBOS-porteføljen. Det avklares hva som trengs av økonomiske midler til samarbeidet». Ved notat til finanskomiteen av 16. des. 2014 anbefaler ikke byrådet et slikt samarbeid.

Dette er naturligvis uakseptabelt. I møte i bystyrets finanskomite denne uka fikk jeg derfor med meg et flertall (Ap, Fr.P. og SV) på å gi en klar korreks til byrådet: "Disse medlemmer er uenig i denne konklusjonen, og vil se det som svært nyttig om Leieboerforeningen bistår med sin kompetanse slik at det kartlegges hvilket bistandsbehov dagens beboere i OBOS-porteføljen har, og hvilke initiativ og apparat dette krever fra kommunens side. Det bes om at byrådet, etter drøftinger med Leieboerforeningen, og i samsvar med bystyrets vedtak, avklarer rammene for et slikt samarbeid, og informerer finanskomiteen om resultatet" Dette er en tydelig marsordre, som har støtte i bystyrets flertall.

Retten til bolig er helt grunnleggende. Oslo kommune skal behandle boligsøkende på en ordentlig måte. Vil ikke Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti (byrådspartiene) må det skapes flertall annet sted, som her: med Ap og Fremskrittspartiet.

Slutt å mistenkeliggjøre syke mennesker!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 01. april 2015 03:04

Du er rett og slett nødt til å slutte å snakke om folk og heller snakke med folk, og lytte til historiene deres, skriver Marianne Grøtte til Carl I Hagen.

"Carl I Hagen sier til Dagens Næringsliv at veldig mange “som går på NAV burde få tettere oppfølging, og at deprimerte bør skjerpe seg.”

Depresjon er ikke å være lei seg. Depresjon er et stort svart hull som suger alle kreftene ut av deg. Som gjør det tungt å stå opp, umulig å sove, som gjør beina dine til betong, som tar fra deg matlysten. Som ødelegger hukommelsen og konsentrasjonen. I tillegg er den kritisk: til alt du gjør og alt du er. Du burde, du skulle, du bør skjerpe deg, du vet bedre.

Jeg trenger ikke at Carl I Hagen forteller meg at jeg bør skjerpe meg, jeg trenger at velferdsstaten støtter meg til jeg er på beina igjen. Jeg trenger å slippe å bekymre meg for økonomi, for regningene mine har ikke blitt færre av at jeg har blitt syk. At jeg får feriepenger slik at jeg kan ta litt fri fra å være syk hjemme. Jeg trenger et NAV som ser helheten, som støtter meg og dytter meg forsiktig i riktig retning slik at jeg sakte, men sikkert nærmer meg jobb igjen. Heldigvis gjør NAV nettopp det.

Jeg trenger færre råd fra andre om hva jeg trenger eller burde gjøre. Totalen av mer og mindre velmente råd gjør at jeg isolerer meg. Hvis jeg går på pub eller kino er det galt fordi jeg er syk, hvis jeg velger å hvile er det galt. Alle er eksperter på depresjon, særlig de som aldri har hatt det.

Carl Ivar, jeg ber om en unnskyldning. I tillegg utfordrer jeg deg til å sitte på et NAV- kontor en dag og snakke med folk. Så kan du kalle folk slubbert og snylter og be dem skjerpe seg og se om noen takker deg for det - og ikke minst se om det hjelper. Du er rett og slett nødt til å slutte å snakke om folk og heller snakke med folk, og lytte til historiene deres," skriver Marianne Grøtte blant annet som dagens gjesteblogger. Les hele teksten under "les mer."

Utenforskap og sosial ulikhet: Hvordan kan kommunene forebygge utenforskap?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 31. mars 2015 02:58

Dette skal vi drøfte i første møte i KS sitt hovedstyremøte.

Utenforskap er et begrep som står sentralt i mye nyere forskning knyttet til identitet, sosial eksklusjon, fattigdom, o.l. Det er satt i gang en mengde tiltak over mange år som har som formål å hindre sosial eksklusjon og andre negative utslag av sosial ulikhet i helse. I KS sitt hovedstyre skal vi 9. april ha en strategisk diskusjon på hvordan kommunesektoren mest målrettet kan forebygge utenforskap gjennom sine roller som tjenesteprodusent, arbeidsgiver og samfunnsutvikler.

Av spørsmål som stilles er:

- Hvilke rammebetingelser for å styrke kommunesektorens muligheter til å forebygge langvarig utenforskap er det mest avgjørende å få styrket innenfor realistiske statlige budsjettrammer? Aktuelle rammebetingelser kan være knyttet både til kommunesektoren som tjenesteprodusent, arbeidsgiver og samfunnsutvikler.

- Kan kommunesektoren ta et større ansvar enn i dag som arbeidsgiver for å fremme et inkluderende arbeidsliv? Hva er i så fall begrensende faktorer ut over eksterne rammebetingelser?

- Hva bør være KS rolle og hovedmål i utviklingen av et program for forebyggende folkehelsearbeid i kommunene, særlig rettet mot psykisk helse og rusforebygging blant barn og unge, som samtidig støtter opp om aktiviteter og tiltak som kommuner og fylkeskommuner allerede har iverksatt?

Administrasjonen har lagt fram et godt saksdokument (se link) og jeg tar gjerne i mot innspill.

Trygghetsalarm, også for fattigfolk? Bare dersom du er kredittverdig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 29. mars 2015 18:02

Ja, slik ser det faktisk ut, når vi hører om Bjørn Andrè Gulbrandsens erfaringer.

Trygghetsalarm er en alarm som eldre, funksjonshemmede og syke bærer på seg for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner hele døgnet.

Bjørn skriver til meg:

"Jeg heter Bjørn og har epilepsi. Har fått innvilget trygghetsalarm, men får ikke dette fordi det kreves et abonnement fra Telenor som mennesker med gjeldsordning eller betalingsanmerkninger ikke får av Telenor. Oslo kommune har valgt denne løsningen for trygghetsalarm som ekskluderer mennesker med betalingsvansker og gjeldsproblematikk.

På torsdag lå jeg på badegulvet etter epilepsianfall med venstresidig lammelse i ca 45 min uten å få hjelp fordi jeg ikke har trygghetsalarm. Angsten var rimelig høy mens jeg hørte det ringte i mobilen som lå på stuebordet.

I Oslo kommune i dag er det sånn at når du har gjeldsproblematikk får du ikke trygghet. Er dette noe som kan gjøres noe med straks? De som leverer tjenesten for kommunen var ikke ukjent med at det var flere som ikke fikk trygghetsalarm pga betalingsanmerkninger. Er det sånn det skal være?"  

Jeg tar saken opp med byrådet, som skriftlig overfor bystyret må besvare hva de vil gjøre med dette. Har andre tilsvarende erfaringer?

Bostedsløse får ingen seng for natta. Avvises pga plassmangel

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 20. mars 2015 04:17

Med store bokstaver forsikrer byrådet stadig at ingen skal måtte sove ute i Oslo, og at kommunen til enhver tid disponerer ledige akuttovernattingsplasser.Virkeligheten er en annen.

Senest i en sak bystyret behandlet nå i januar skrev byrådet: "Bydelenes innsats har medført redusert etterspørsel etter akuttplasser hos Velferdsetaten vinteren 2013/2014. Gjennom vinteren var det til enhver tid flere ledige akuttovemattingsplasser i Velferdsetatens tilbud. Ved spesielle forhold, for eksempel streng kulde, vil Velferdsetaten kunne øke kapasiteten ved å gjøre enerom om til flermannsrom." Nedleggelse av Ila hybelhus, uten å bygge opp alternative plasser, er også begrunnet i at det er ledige overnattingsplasser andre steder.

Men byrådet vet at virkeligheten er en annen. Hver uke oversender Velferdsetaten beleggsrapport til  Byrådsavdeling for sosiale tjenester som forteller om en helt annen virkelighet:

For uke 11 sier rapporten: "Totalt antall avslag siste uke: 14 avslag på grunn av plassmangel."

For uke 10 sier rapporten: "Totalt antall avslag siste uke: 10 avslag på grunn av plassmangel, to-tre avslag på grunn av at søkerne ikke er i målgruppen."

Byen "med det store hjerte" avviser altså praktisk talt hver dag bostedsløse som akutt trenger en seng for natta. Det er "plassmangel" i herberget.

Jeg ber byråden besvare disse 3 spørsmål overfor bystyret:

1. Hva er årsaken til at man er i en situasjon hvor man må avvise folk som trenger akuttovernatting, med begrunnelse "plassmangel"

2. Har kommunen forsikret seg om at hver enkelt av dem som blir avvist får annen adekvat hjelp og oppfølging?

3. Sørger byrådet for raskt å etablere tilstrekkelig kapasitet?