Tungt hjelpetrengende: Er det kurant å flytte til en annen bydel?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 10. februar 2015 04:02

Bystyret vedtok for et års tid siden at byrådet skulle "fremme en sak med tiltak for å sørge for at avsenderbydels økonomiske evne til å sørge for praktisk bistand aldri skal være til hinder for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne flytte fritt mellom bydeler i Oslo."

Bystyret har nå fått seg forelagt en slik sak, og dette er tilsynelatende helt uproblematisk: Bydelsøkonomi skaper ikke problemer for at funksjonshemmede (og andre) kan flytte til andre bydeler. Dette begrunnes først og fremst i at helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 må leses slik at praktisk og personlig hjelp skal gis i den bydelen bruker faktisk oppholder seg , uten at oppholdsbydel kan kreve refusjon fra bostedsbydel.

Men jeg er - ut fra henvendelser jeg får - ikke trygg på at det her nødvendigvis er samsvar mellom teori og praksis. Den som har en tungt bistandsbehov vil gjerne være trygg for den nære framtid, og ønsker å drøfte forventet bistand fra tilflytningsbydel før han flytter. Han tør ganske enkelt ikke gamble med at «ting ordner seg underveis.» Særlig sårbare i denne sammenheng er psykisk utviklingshemmede og andre sterkt funksjonshemmede. Men da opplever en del folk at bydelen tar formuleringen i byrådets rundskriv helt bokstavelig: «den bydel brukeren faktisk oppholder seg.» Og har du ikke flyttet inn i ny bostedsbydel opplever hjelpetrengende at den nye bydelen ikke vil behandle en søknad før du faktisk har flyttet.

Les mitt innlegg i bystyret nedenfor, under "les mer." Jeg tar gjerne i mot henvendelser fra innbyggere som har relevante erfaringer her.

Bostedsløse plasseres fortsatt på hospits

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 24. januar 2015 03:59

De vakre politiske erklæringer betyr lite.

2011: "Politiet og brannvesenet trodde knapt det de så da de var på inspeksjon hos Villa Frogner sist uke: Hotellet, som er drevet ulovlig i årevis, var i full drift og hadde fullt belegg. Også de fire rommene i kjelleren, som allerede i 2009 ble stengt av brannvesenet, var bebodd. Bookinglistene viste at sosialklienter og folk med henvisning fra sosial vakttjeneste var innlosjert i kjelleren."

Og en bombastisk byråd: "Sosialbyråd Anniken Hauglie (H) understreker at kommunen ikke skal bruke overnattingssteder som ikke har kvalitetsavtale. Om det likevel gjøres, skal hvert tilfelle rapporteres inn."

2014: Byrådet aksepterer fortsatt at det brukes hospitslignende tilbud, og det skjer såpass ofte at det er utarbeidet et eget skjema for å informere om hvert enkelt tilfelle for når man plasserer bostedsløse på hospits. Villa Frogner er ikke som det var i 2011, men fortsatt tilfredsstiller det ikke kommunens krav til minstestandard for overnatting. Bydel Sagene skriver som begrunnelse for at de plasserer bostedsløse på Villa Frogner: "Det var det eneste ledige hospitset." Som om det er selvsagt at bostedsløse skal plasseres på hospits.

Byrådet lar det bli med at de har fått informasjonen. Jeg har sendt fram spørsmål byrådet skriftlig skal besvare overfor bystyret. Se nedenfor.

Skammen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 21. januar 2015 03:53

Raseri er en forutsetning for endring, skriver Bitten Schei.

"Fremmedgjort fra arbeidsliv og storsamfunnet generelt er frykten for at ungdom tyr til vold. Men det som skjer er at de unge viser et langt lavere politisk- og sosialt engasjement, og de har mindre tillit til samfunnets institusjoner og demokratiske prosesser. Hva skjer med et samfunn hvor den unge generasjonen ser at de eldre løser sine økonomiske og sosiale problemer på de unges bekostning? Det er fare for at den økonomiske krisen slår ut i en krise mellom generasjonene. Europa lider av en systemisk krise, som ikke de politiske partiene klarer å løse, da de er en del av problemet. Grådighet og sløseri har ført Europa inn i en bakevje.

At raseriet mangler hos høyt utdannet arbeidsledig ungdom kan være ødeleggende, både for den enkelte og samfunnet. For i de minst moderne delene av Europa lever raseriet fortsatt, kanalisert i vold, innvandrerhat og høyreekstremisme i stedet for samfunnsbyggende politisk aktivisme. Raseriet etter finanskrisen hos de intellektuelle synes fraværende. Ingen av de klarer å leve opp til forventningene. I det ligger det mye depresjon og skam. Det verste vi kan gjøre er å etterlate en generasjon på perrongen som ikke kommer med i fellesskapet. Ungdom - den tapte generasjon er et globalt fenomen," skriver Bitten Schei blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Les mer nedenfor.

Bostedsløshet: Hovedjobben gjøres i bydelene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 08. januar 2015 04:04

I den offentlige debatt, særlig slik den formidles i media, blir bostedsløshet gjerne knyttet til det som skjer i, og de som oppholder seg i, Oslo sentrum. Men det er i bydelene jobben gjøres. Og bydelene gjør, ut fra de virkemidler de rår over, en utmerket jobb.

Jeg vil bruke bydel Stovner som eksempel. De sier:

• Bosetting av vanskeligstilte en av bydelenes største utfordringer – vi må benytte de boligene vi har

• Sammensatte beboergrupper - marginale bomiljøer – dilemmaer

• Ytterlighetene: utagerende/kriminelle personer rus/psyk  – barn, psykisk syke og andre som bør skjermes  

Bydelens innsats består blant annet i:

• Nav/booppfølging: ut av kontorene  – inn i huset! Erfarne og kompetente sosialarbeidere som kan «stå i stormen» og drive løpende utviklingsarbeid

• Eget botiltak «Boligbrua» for personer med omfattende psykososial problematikk (rus/psyk)

• Finne beboernes ressurser – empowerment – dette er bolig – ikke institusjon

• Samarbeid med Boligbygg, politi, miljøvaktmester, vaktselskap – utfordringene endrer seg fortløpende etter beboernes tilstand

• Lokal konsekvensutredning rus/psyk– vurdering av Boligbrua, herunder bygningsmessig tilpasning

• Boligsosialt utviklingsprogram – samordnet tilpasning og utvikling av alle tjenester og tiltak i blokken  

Les mer ved å følge linken nedenfor, hvor du også finner link til hva som gjøres i andre bydeler. Og da spør jeg: hvilke synspunkter og innspill har beboere, bostedsløse og andre fagfolk om det som gjøres/bør gjøres i bydelene?

Uføretrygdreformen og bostøtte: Teori og praksis

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 06. januar 2015 03:43

Hvordan havner du ut? Vi trenger eksemplene.

"Vi vet at uføretrygdreformen vil ha konsekvenser for bostøttemottakere, men vi vet ikke hvordan. Uføretrygdreformen vil ha konsekvenser for låntakere. Vi vet hvordan, men aner ikke konsekvensene," sa Velferdsetaten i Oslo kommune på en konferanse i begynnelsen av desember om reformens konsekvenser for bostøtten

Men PowerPointene de la fram var svært tydelig: Sikkert bra for uføretrygdede som har en viss mulighet for lønnet arbeid, men gjennomgående ellers lå det an til at særlig de med bostøtte og lån ville tape. Noen uføretrygdede har selvsagt det vi kaller "restarbeidsevne", men jobbene står jo ikke akkurat i kø. Og hva da med de som ikke har evne eller muligheter til jobb?

Det er bare de konkrete regnestykker for enkeltmennesker som viser sammenhengen mellom teori og praksis. Les presentasjonen til Velferdsetaten i Oslo kommune, og skriv i kommentarfeltet nedenfor hvordan du har kommet ut.

Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 04. januar 2015 03:51

Hvordan kommer året 2015 til å bli for dem som har det verst fra før? Tidsskriftet =Oslo har, som de skriver, spurt "tre som arbeider tett på vanskeligstilte," og jeg er da en av de som svarer, sammen med Arild Knutsen og Camilla Svingen. Svarene står i det nummer av tidsskriftet som nå er til salgs på gata.

I mitt svar sier jeg blant annet: "Vi må akseptere annerledeshet og de mange som ikke nødvendigvis lever et A4-liv. Slutte å jage hjelpetrengende rundt i byen, fordi de kommersielle næringsinteresser krever det eller fordi man ønsker fattigfolk ut av syne, og kanskje ute av sinn. Vi må ha en inkluderende by."

Og på det andre spørsmålet, hva jeg tror faktisk kommer til å skje, svarer jeg blant annet:

"Det ligger mye god lærdom i den gamle Vømmel-visa “Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl.”  Det betyr at hva vi får til er avhengig av at fagfolk klarer å mobilisere. For meg er fagfolk både de ansatte på feltet og ikke minst dem som har sin erfaring fra mange år som rusavhengig, fattig eller kronisk sjuk.

Fra mitt ståsted i bystyret ser jeg at vi kan få til kloke politiske beslutninger der vi kan få til kombinasjonen av bred folkelig mobilisering ute blant folk, og godt mediafokus,  kombinert med kloke politiske initiativ i bystyret. Samvirke mellom parlamentarisk og utenomparlamentarisk arbeid gir muligheter og håp. Så jeg er optimist."

Les hele mitt svar nedenfor.

Barn rammes av velferdskutt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 29. desember 2014 03:50

Hallo, Fr.P./Høyre-statsråder. Her er det lærdom å hente: Når samfunnet skjerper inn trygdeytelsene, kan det få store utilsiktede konsekvenser.

Dette har barna til unge alenemødre fått merke. Lite penger i familien og mindre tid til oppfølging slår ut for fullt på ungdomsskolen, der de får vesentlig dårligere karakterer.

På slutten av 1990-tallet ble overgangsstønaden for aleneforeldre kuttet kraftig. Før reformen kunne de motta økonomisk støtte inntil det yngste barnet var 10 år og skulle begynne i 3. klasse. Cirka 60 prosent av alenemødre fikk denne stønaden i en kortere eller lengre periode. Etter reformen falt andelen til 30 prosent.

På papiret ser dette ut som en vellykket reform, men i sin doktoravhandling viser Katrine Holm Reiso at mange enslige mødre byttet over til alternative trygdeytelser. De ble ikke selvforsørgende, selv om de forsvant ut av statistikken for overgangsstønad.- Mange ble sosialklienter eller mottok andre typer stønader. Det skjedde en trygdesubstitusjon, sier Katrine Holm Reiso.

Her er det viktig kunnskap for noen og enhver i det politiske systemet.

Boligkontoret: Havner bare i en telefonsvarer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 15. desember 2014 04:09

"Sofie" er fortvilet for hun ikke oppnår kontakt med bydelens boligkontor. I fortvilelse skrev hun til meg på fredag:  

"Jeg har ringt kategorisk og jevnlig via Oslo kommunes nr 02180 de siste dagene, men kommer utelukkende direkte til mobilsvar. I fjor var jeg for svak til å orke å følge det opp, med den konsekvens at restegenkapitalen min forsvinner rett i lommen til utleieren min; i et alt for hastig tempo. 14.000 pr måned. Her har jeg bodd i 1,7 år. Måtte selge leiligheten min fordi jeg bodde på ett rom med alkove med min sønn på 14 år. Jeg sov på sofaen, og han i alkoven bak en gardin. Jeg jobbet over 100% til jeg knakk i to. Når jeg fikk barn, var det ingen tvil om hva jeg måtte velge. Det var å vie mitt hjerte og overskudd til å være en god mamma.

Jeg har kategorisk ringt og blitt satt over til de to saksbehandleren boligkontoret har disponible, men kommer ikke lenger enn til automatsvarere - i flertall. Også teamlederen har "stengt" telefonen. Og vakttelefonen det samme. Føler at jeg maser på et system som burde vært tilgjengelig for meg. Jeg liker ikke å mase og å føle meg til bry. Det kan gå så langt som til at jeg føler at jeg ikke fortjener det, fordi det er så inderlig mange som er verre stilt enn meg."   Hennes enkle ønske er: "Jeg har behov for en time til veiledning og hjelp til å fylle ut søknaden så den blir sendt fra meg på et korrekt grunnlag. Hvis jeg får den i retur med feil- eller mangefull informasjon, betyr det lett å miste noen måneder i køen. Jeg har 3 måneders oppsigelse på nåværende leieforhold."

Vi kan ikke ha det sånn: Jeg har utfordret bydelsdirektøren til å rydde opp, og bydelspolitikerne til å se på boligkontorets tilgjengelighet overfor innbyggerne. Bydelsdirektør og NAV-ansvarlig er på saken.

"Eiendomsskatt" for byens fattigste

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 11. desember 2014 12:56

Ja, leietakerne i kommunale utleieboliger betaler - i praksis - en særskatt til bykassa.

SVs eiendomsskatt ville fra 1. april og ut året innbragt 360 millioner kroner til det felles spleiselaget, om bystyreflertallet hadde ønsket at de mest bemidlede i denne byen bidro noe mer til fellesskapet. Det er faktisk nesten det samme som bykassa neste år skal hente inn i utbytte fra det kommunale foretaket Boligbygg. Det er leietakerne i de kommunale boliger, de eiendomsløse og byens fattigste, som gjennom husleia betaler denne boligskatten for at vi andre - og mer ressurssterke – kan slippe. Dette er en omvendt Robin Hood-politikk: tar fra de fattige for å gi til de rike.

Bystyreflertallet velger å skyve regninga foran seg. For låneopptak skal jo etter hvert nedbetales.  Dette er foreldregenerasjonen som skyver regninga over til dagens unge. De framtidige voksne. Solidarisk eller sympatisk? Neppe.

Les hele mitt innlegg i dagens budsjettbehandling i Oslo bystyre.

Akuttovernatting: Same procedure as last year

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 22. november 2014 04:08

Dette er realiteten byrådets syn, slik de nå rapporterer til bystyret.

Med bakgrunn i en interpellasjon jeg reiste i Oslo bystyre i vinter vedtok bystyret: "Byrådet bes orientere bystyrets organer om bakgrunnen for kommunens retningslinjer og kapasitet for akutt overnatting, særlig med henblikk på lavterskeltilbud som gis om vinteren. Byrådet bes i denne forbindelse vurdere om kommunens retningslinjer bør endres. "

"- Hva hadde det gjort med oss som sam­funn der­som vi en is­kald vin­ter­mor­gen hadde fun­net 40 ihjel­fros­se­de men­nes­ker under Sin­sen­krys­set?" spurte advokat Geir Lippestad i fjor vinter. 

Og den saken byrådet har sendt fram til bystyrebehandling kan i realiteten oppsummeres som i Grevinnen og hovmesteren:

"James: The same procedure as last year, Miss Sophie?

Miss Sophie: The same procedure as every year, James!"

Det var i gamle-ordføreren Albert Nordengens tid at byen smykket seg med tittelen "byen med det store hjertet."