Den «nordiske modellen» og humlen som kan fly?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 14. september 2014 02:51

I dag flises den nordiske velferdsmodellen opp og er i ferd med å dø, skriver Noralv Veggeland.

"Mens den nordiske modellen bygget på en aktiv stat og utviklingen av en universal velferdsstat, omdefinerte tidens klassiske økonomer sine teorier til det de kalte «nyliberalisme». Dette ble en ekstrem form for politisk markedstenkning og antistat ideologi. Fra 1970-tallet og utover på 1980-90-årene slo nyliberalismen inn som en reformbølge i hele den vestlige verden som en pandemi, i Norge inkludert. Nyliberalismen inkluderte også reformer i offentlig sektor, med New Public Management (NPM) som flaggskip, et skip som også seilte for fullt inn Norge og de andre nordiske landene.

Statlig målstyring og EU/EØS-regulering i stort omfang, svekket både fagforeningene, trepartssamarbeidet og folkestyret. Det ble snakket om et «demokratisk underskudd». Det var noe mer alvorlig enn det som skjedde. Hele den demokratiske nordiske/norske modellen gikk inn i en sykdomstilstand på 2000-tallet. Den blåblå regjeringen vil på sin side at denne modellen dør fortest mulig," skriver professor Noralv Veggeland.

Juss-Buss-rapport: Forvaltningas veiledningsplikt er ikke god nok

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 12. september 2014 02:31

Juss-Buss har undersøkt hvor omfattende det udekka rettshjelpsbehovet er blant utsatte grupper i samfunnet og i hvilken grad dagens rettshjelpstilbud imøtekommer dette behovet.

"Rapporten ”Rettshjelp 2013” viser at det stadig er et stort rettshjelpsbehov for utsatte grupper, og at få hadde kunnskap om den offentlige rettshjelpsordninga.Videre fremkom det at forvaltningas veiledningsplikt, herunder kommunen, UDI og NAV, kun var godt nok ivaretatt omtrent halvparten av sakene," skriver Juss-Buss sin daglig leder Hedda Larsen Borgan blant annet i dagens gjesteblogginnlegg.

Byrådet rydder - motvillig - i rettssikkerheten for sosialtjenestebrukere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 08. september 2014 02:51

Det sitter langt inn for byrådet å erkjenne, men avplukket alt byråkratisk snikksnakk er vel dette så langt vi kan forvente fra byrådet på erkjennelse av at sosialtjenesten ikke kan avvise hjelpetrengende uten at de får sin situasjon vurdert: "Alle står fritt til å fremme søknad om økonomisk sosialhjelp. Gjennom opplysning, råd og veiledning som gis ute i tjenesteapparatet, vil de som søker om økonomisk sosialhjelp bli gjort kjent med de krav loven stiller. Selv om søkeren ikke oppfyller vilkårene, skal dette allikevel ikke være til hinder for at den enkelte skal kunne få sin sak prøvd."

Når det gjelder kravet til skriftlige må byrådet - i realiteten - erkjenne at dagens praksis med muntlige vedtak er ulovlig:

"Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), kapittel nr. 5 omhandler kravene til vedtaket. Hovedregelen følger av § 23 om at enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.

Det følger av juridisk teori at visse vedtak må fattes straks og på stedet. I slike tilfeller vil det ikke kunne stilles krav om skriftlighet. Dette kan også omfatte mer kurante og mindre viktige disposisjoner. I slike tilfeller skal vedtaket bekreftes skriftlig så raskt som mulig etter at det er truffet."

Med bakgrunn i mitt initiativ har byrådet igjen tilskrevet bydelene. Men en ting er teori, en annen er praksis. Jeg tar derfor svært gjerne i mot henvendelser hvis folk erfarer at det er foretas snarveier som ikke ivaretar hjelpetrengendes rettssikkerhet.

Attføringsbedriften Varbas: Sammenslåing vil gavne våre brukere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 28. august 2014 03:01

Byrådet har foreslått overfor bystyret at det kommunale foretaket KAREA Oslo KF skal slås sammen med det kommunalt eide AS Varbas for å samle arbeidsmarkedstiltakene. Fagforbundet er kritisk: "Fagforbundet Oslo frykter en nedleggelse av KAREA Oslo KF vil svekke kommunens rehabiliteringsarbeid. Sammenslåingen av to attføringsbedrifter innen svært ulike og uforenlige nisjer, kan bli at begge taper på det."

Varbas ser annerledes på det: "Slik vi har sett det i AS Varbas (og både planen om storfusjoneringen og nå KAREA/Varbas med virksomhetsoverdragelse har vært behørig behandlet i organisasjonen) vil det bli en styrke at vi slås sammen. Til sammen har vi en stor tilbudsportefølje, og til sammen vil vi ha alle tiltakene fra NAV fortsatt. Vi er begge innovative og nytenkende og vi har begge en god standing i NAV. I tillegg har altså KAREA en helt spesiell kommunikasjon med Oslo Kommune, som også vi gleder oss til å ta del i. Ikke minst for å øke tilbudet til kommunens NAV kontorer i bydelene med bl.a. muligheter for lærlingeplasser for ungdom/andre som ellers ikke får et slikt tilbud," skriver Varbas sin daglige leder Elisabeth Erlandsen. Les hele uttalelsen fra Erlandsen under "les mer."

Jeg kan ikke se at sammenslåing av de to bedriftene er klokt, men tar gjerne i mot synspunkter.

Velferdsetaten: Bekymret for rettssikkerheten til Oslos fattigste

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 18. august 2014 02:44

De henvender seg nå til byrådet med sin bekymring:

"Den delen av Oslos befolkning som oppsøker Fri rettshjelp, er de som ellers ikke ville ha kontaktet advokat om kontoret ikke fantes. Det er Oslos fattigste. En stor del av dem er uten opprinnelig norsk bakgrunn. Oslo er overrepresentert når det gjelder fattige, personer med psykiske problemer,rusmiddelmisbrukere og har en høyere andel innvandrere enn resten av landet.

Rettshjelptilbudet i Oslo er over tid betydelig redusert etter at det årlige statlige tilskuddet til kontoret for Fri Rettshjelp har stått stille på 6 millioner kroner siden 2006. Fra budsjettåret 2013 har kontoret ikke hatt økonomisk støtte fra Oslo kommune. Kontoret er nå nedbemannet til 3,5 årsverk med advokatstillinger. Kveldsvaktene er halvert slik at kontoret har kveldstilbud kun to dager i uken. Kontorets kapasitet til å følge opp saker som partsrepresentant etter innledende rådgivning er betydelig begrenset og et stort antall saker må henvises ut," skriver Velferdsetaten i en henvendelse til byrådet.

Velferdsetaten viser til at for Fri Rettshjelp er det "en utfordring å sikre at våre klienter får den hjelp de har krav på hos seriøse og kompetente advokater." I en appell til byrådsavdelingen ber etaten om tiltak f.eks. i form av en henvisningsliste over advokater som er kvalitetssikret, evt i form av tjenestekonsesjon hvor interesserte advokater må søke om konsesjon og dokumentere kompetanse."

Vi som stemte i mot at Fri Rettshjelp skulle strykes ut av Oslo kommunes budsjetter var nettopp bekymret for akkurat den konsekvens Velferdstetaten nå påpeker. Og Advokatforeningen, Juss Buss, Juridisk rådgivning for kvinner og Gatejuristen advarte. Budsjettkuttet ble derfor gjort med åpne øyne.

Velferdsetatens initiativ er bra som et tiltak for å rydde opp etter særs uheldige konsekvenser av det borgerlige bystyreflertallets budsjettkutt. Men hvorfor skal det alltid nettopp være byens fattigste og hjelpetrengende som skal oppleve slikt?

Fattige tilreisende: Informasjon, det er fa`li det

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 18. august 2014 02:38

Velferdsetaten/Uteseksjonen slår til igjen. Hemmeligholder rapport.

"Oslo kommune, Uteseksjonen (2014): «Sluttrapport for prosjektet EØS-borgere/fattige tilreisende som tigger i Oslo». Dette er tittelen på en rapport utarbeidet av Uteseksjonen, som oppsummering av et samarbeidsprosjekt mellom bydel St. Hanshaugen og Velferdsetaten.

Jeg ba om innsyn i/kopi av rapporten og Velferdsetaten, ved avdelingsdirektør Egil J. Bakke, avviste innsyn med følgende begrunnelse:

"Rapporten du etterspør er et internt ikke publisert arbeidsdokument etter et samarbeidsprosjektet vi hadde med bydel St.Hanshaugen, fra september 2013 og ut 2013. Prosjektet ble imidlertid forlenget ut mars 2014. Oppsummeringen for hele perioden er ikke ferdigstilt ennå, og det er ikke tatt stilling til om dette skal gjøres til en offentlig rapport."

Konkret faktainformasjon er myteskapernes største trussel, og jeg synes det er underlig at Velferdsetaten - igjen - skal hindre offentligheten i å få innblikk i faktakunnskap om de fattigste i denne byen, hvordan de har det, og hvordan vi møter dem.

Jeg har derfor sendt fram følgende utfordring til byrådet:

"Bystyret har til behandling forslag om endring av politivedtektene vedrørende tigging. Jeg ber om at finanskomiteen får oversendt rapporten, slik at denne kan være en del av faktagrunnlaget for komiteens/bystyrets behandling. Jeg er kjent med at rapporten kun dekker første halvdel av prosjektperioden, men forutsetter at den allikevel inneholder fakta som er nyttig for bystyrets behandling."

Hemmelige Oslo, igjen. Men vil byrådet også forsøke seg på å tilbakeholde faktaopplysninger for bystyrets behandling?

KS: Nei til aktivitetsplikt for å få sosialhjelp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 16. august 2014 02:20

Til KS sitt hovedstyremøte onsdag foreslår administrasjonen at KS skal si nei til regjeringens forslag om endring av sosialtjenestelovens §20 fra en «kan»-bestemmelse til en «skal»-bestemmelse. De anbefaler følgende vedtak:

"1) Gjeldende regelverk og sosialtjenestelovens §20 om at kommunen kan stille vilkår, gir kommunene nødvendig handlingsrom og fleksibilitet til å stille krav om aktivitet der dette er hensiktsmessig ut fra en individuell vurdering.

2) Forslaget om endring av sosialtjenestelovens §20 fra en «kan»-bestemmelse til en «skal»-bestemmelse, bør ikke gjennomføres.

3) KS er positiv til at regjering og KS i fellesskap kan formidle bredt gode erfaringer med bruk av vilkårssetting.

4) Dersom forslaget gjennomføres, krever KS at det gjennomføres en kostnadsberegning av administrasjonskostnader for kommunene ved et nytt lovpålagt tiltaksapparat, og at dette kompenseres gjennom kommunerammene parallelt med at loven trer i kraft. 

5)      Uavhengig av om det fremlagte lovforslaget fremmes eller ikke, anmodes regjeringen om å konkretisere hvilke reelle sanksjonsmuligheter kommunene har ved bruk av vilkårssetting."

Og dette er vel et klokt forslag til vedtak, som jeg bør støtte?

Uteseksjonens hemmelige rapport: Byrådet feilinformerer bystyret

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 14. august 2014 03:16

Uteseksjonens nå hemmeligholdte rapport om bostedsløse var ubehagelig for byrådet, der den godt dokumentert og detaljert avslørte at noen av byens mest hjelpetrengende ikke får den behandling og hjelp de har krav på.

Gjennom formaltriks forsøker byråd Øystein Eriksen Søreide å unndra seg å besvare spørsmål om rapporten, ved blant annet et notat til bystyrets helse- og sosialkomite av 4. juli:

"Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har ikke fått oversendt rapporten det refereres til, og Velferdsetaten har gjort det kjent at rapporten ikke er ferdigstilt. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke ønsker å kommentere en rapport som hverken er ferdigstilt eller oversendt byrådsavdelingen."

Det høres jo tilforlatelig ut, om det hadde vært riktig. Men det er det jo ikke. Byrådets postjournal viser at allerede en uke før byråden skrev dette satt byrådsavdelingen på utkastet til rapport. Jeg har derfor sendt fram følgende oppfølgingsspørsmål byråden skal besvare overfor bystyret:

"Jeg antar at premisset om at "Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har ikke fått oversendt rapporten det refereres til" er feilaktig. Fastholder byråden denne formulering?"

En innsikt som smerter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 09. august 2014 02:30

"Dette er bare så vanvittig trist. Og det tristeste er at ingen hjalp han så han kunne takle å leve i storsamfunnet på storsamfunnets premisser. Nå sitter han som godt voksen og det eneste stedet han opplever å få fred og hvor han klarer å fungere er i et lukket fengsel. Han elsker rutiner, men får det ikke til alene ute. Han er svært reflektert – skremmende reflektert, og jeg vet at det å sitte med innsikt gjør situasjonen verre. Han vet hva han trenger, han vet hvorfor han aldri har klart å holde seg nykter.

Det han sier er noe ikke jeg skal si noe om, men langt på vei jeg støtter jeg meningene hans. Og det som smerter han aller mest er at han ikke kjenner sine egne barn."

Les Rita Nilsens refleksjoner etter en samtale med en fengselsinnsatt.

Og som et etterord skriver Rita: "Dessverre gikk det galt for han den første timen etter at han ble løslatt. Alt som var planlagt glapp fordi den offentlige ansatte ikke holdt sin del av avtalen. Det er ikke ment å kritisere noen, men det må snart være tid for en gjennomgang av innhold og gjennomføring av oppgaver som gjøres for de mest hjelpetrengende i vårt samfunn."

Aktivitetsplikt: Må være meningsfullt å stå opp om morgenen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 08. august 2014 03:19

"Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har i sommer lansert sine planer for å redusere sosiale ytelser, primært ved å forplikte alle under 30 som mottar sosiale ytelser til å delta på "meningsfylte aktiviteter". Stiller de ikke, vil ytelsene deres bli redusert. Tanken høres sikkert god ut, men det er mye som taler imot. For det første: Dette har vært prøvd. Det er ikke nytt, det er ikke nytenkende og det virker ikke.

Hva er en meningsfylt aktivitet? Hvem definerer hva som er meningsfylt? Dersom en oppgave er meningsfylt, bør den da ikke være betalt på vanlig måte, slik som dine og mine meningsfylte aktiviteter? En meningsfylt aktivitet må være noe som noen har bruk for. Det er flere grunner til at man ikke kan gi mennesker vanlig arbeid for trygd. Den viktigste er at trygdemottakeren opptar en arbeidsplass som kunne vært lønnet. Altså arbeid som ikke belaster statskassen men bidrar til skatter og avgifter som staten trenger.

Dersom en aktivitet ikke oppleves som meningsfylt, er det veldig vanskelig å motiveres til å "stå opp om morgenen". Mennesker har behov for mening i livet, og må man møte på noe meningsløst, føler man seg meningsløs. Det går fint an å bli deprimert av mindre. En stor grunn til at noen sosialklienter ikke "står opp om morgenen" er at de er deprimerte. Jeg er derfor absolutt tilhenger av at de må få tilbud om meningsfylt aktivitet. Men det må altså oppfattes som meningsfylt av deltakeren selv, skriver Trude Sletteland, sosial entreprenør i Bergen, i dette gjesteblogginnlegget. Les hele under "les mer."