Tiggeforbud-debatt: Fattigfolk trenger livbøyer, ikke lovforbud

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 18. juni 2014 18:17

Ap. og Fr.P. gikk i dagens bystyremøte inn for tiggeforbud. Fr.P som forventet, men særlig skuffende med Aps holdning.

"På norske brygger setter vi ikke opp store skilt med “Forbudt å drukne her.” Vi setter opp livbøyer. Fattigfolk trenger livbøyer. De trenger medmenneskelighet og nestekjærlighet, og at vi selvsagt ikke skal straffe den som ber om hjelp når man er i den ytterste nød. Vi skal ikke puche politiet på dem.

Norge er et av verdens rikeste land, mange av oss velter oss i luksus. Som Tøyen-forfatteren Bjarte Breiteig sa forleden:Snarere enn å forby å vise fram fattigdom, bør vi forby å demonstrere rikdom. Det er rikdommen som er i ferd med å ødelegge oss nordmenn. Dyre biler, meningsløst dyre klær, groteskt store hus. Det opptar større plass, bråker mer, irriterer mer, er farligere, mer miljø-ødeleggende og koster hver og en av oss uendelig mye mer enn et framstukket pappbeger med småmynt eller lyden av en saksofon i enden av T-banetunellen," sa jeg blant annet da bystyret i kveld drøftet tiggeforbud-forslag fra Ap og Fr.P.

Les hele innlegget nedenfor, under "les mer."

Bostedsløses rett til akuttovernatting: Røde Kors mener byråden feilinformerer bystyret

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 17. juni 2014 02:41

Norges Røde Kors er krystalll-klare: Byråden legger uriktig juss til grunn når han hevder at lov om sosiale tjenester stiller krav om at den hjelpetrengende har lovlig opphold og fast opphold.  I en henvendelse til Oslo bystyre skriver Norges Røde Kors:

"Byråden skriver at det stilles to vilkår for å omfattes av lov om sosiale tjenester i NAV. (i) at personen har lovlig opphold i landet og (ii) at vedkommende har fast bopel. Røde Kors understreker at Lov om sosiale tjenester i NAV omfatter alle personer som rent fysisk oppholder seg på norsk territorium. Både personer uten fast bopel og personer uten lovlig opphold. Dette følger tydelig av «Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge». Forskriften er vedtatt med hjemmel i lov om sosiale tjenester i NAV § 2 om lovens anvendelsesområde.

I forskriftens § 1 har personer med lovlig opphold i riket, men som mangler bopel, krav på økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig bolig, dersom vedkommende selv ikke klarer å sørge for eget livsopphold. I forskriftens § 4 har person uten lovlig opphold og som ikke kan sørge for eget livsopphold, og heller ikke kan få statlig innkvartering, rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i en nødssituasjon.

Loven omfatter enhver person i en nødssituasjon, helt uavhengig av oppholdsstatus. Det betyr at personer uten fast bopel og personer uten lovlig opphold har rettigheter etter lov om sosiale tjenester i NAV, og kommunen har derfor et ansvar for å tilby akuttovernatting for denne gruppen."

Røde Kors mener også byrådet legger gal juss til grunn om EØS-borgeres rettigheter eller lov om sosiale tjenester i NAV.

Oslo bystyre skulle i morgen behandle dette saksområdet, men som Røde Kors skriver: "Siden byrådet ikke har lagt ftem en korrekt vurdering av hvilke forpliktelser som kommunen har for å sikre akuttovernatting i Oslo, anbefales det at saken utsettes til det er brakt klarhet  i hvilke forpliktelser som man faktisk har på dette området."

Tiggeforbud i Oslo fra 1. juli?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 12. juni 2014 10:27

Fr.P. har i dagens møte i bystyrets finanskomite foreslått:

"Politivedtektenes § 2-1, sjette ledd, skal lyde: Tigging på offentlig sted er forbudt.

Forslaget iverksettes fra 1. juli."

Finanskomiteen behandler saken i ekstraordinært komitemøte neste uke, og bystyreflertallet vil visstnok presse igjennom haste-behandling av saken i bystyrets møte onsdag.

Fr.Ps forslag har ikke flertall i bystyret, men her foregår det mye korridorpolitikk. Det vil derfor ikke overraske meg om Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet finner hverandre i en alternativ formulering (det være seg forbud eller meldeplikt) som opplagt vil ramme fattigfolk som ber om en økonomisk håndsrekning fra sine medmennesker. SV, Venstre, Kristelig Follkeparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne forventes å stremme i mot.

Jeg oppfordrer derfor mine blogglesere om å være på vakt, og ta kontakt med politikere i Oslo bystyre. Kirkens Bymisjon argumenterer godt for sitt standpunkt.

Behov for kommunal bolig: Mange venter mer enn 6 måneder

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 12. juni 2014 02:29

I gårsdagens bystyremøte behandlet vi blant annet årsberetningen for Oslo kommunes klagenemnd.I sin årsberetning skriver klagenemnda denne gang, som tidligere:

"Klagenemnda ser at antallet kvalifiserte søkere er langt høyere enn antallet disponible kommunale boliger. Mange bydeler har mer enn seks måneders ventetid for tildeling av kommunal bolig og har derfor begrenset mulighet til å fremskaffe kommunale boliger til andre enn de som etter forskriften skal ha høyest prioritet, jf. instruksen punkt 8. ovenfor.

Klagenemnda erfarer at det er svært vanskelig for søkere å forstå hvorfor de ikke kan få tildelt kommunal bolig når de oppfyller alle forskriftens grunnkrav".

Det er pussig at Ap og SV i finanskomiteen ble stående alene om å merke seg denne uttalelsen fra Klagenemnda:

"Disse medlemmer merker seg at klagenemnda erfarer at det er svært vanskelig for søkere å forstå hvorfor de ikke kan få tildelt kommunal bolig når det oppfyller alle forskriftenes grunnkrav. Disse medlemmer konstaterer at dette viser at byrådets politikk fortsatt medfører at kommunen ikke kan skaffe et akseptabelt botilbud til dem som selv ikke greier å skaffe seg egnet bolig i det ordinære boligmarkedet. Disse medlemmer er svært bekymret for hvordan Oslos sosiale boligpolitikk fungerer i praksis."

Utleieboliger: Nå er kommunen over i en kjøpsmodus

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 20. mai 2014 03:04

Kjøp: 96 nye kommunale boliger, hvorav 30 i vestlige bydeler

Salg: 32 nye kommunale boliger, hvorav 27 i indre by øst-bydelene

Dette er status for kommunale utleieboliger fra 15. mai fjor og fram til i dag, og før OBOS-avtalen. Tøyenavtalen representerer et skifte for sosial boligpolitikk i Oslo. Kommunen gikk da fra å selge og kvitte seg med kommunale utleieboliger, til en avtale om at Oslo kommune fram til 2017 netto skal øke med 600. Det kommunale foretaket Boligbygg tok straks signalene: omfattende kjøpspolitikk, nedbygging i indre by øst, og større spredning av den kommunale boligmasse. De er godt i gang, selv om det er et godt stykke fram.

Jeg merker meg også at det nå jobbes bevisst for en mer differensiert sammensetning av kommunale utleieboliger i indre by øst. Det er for mange små leiligheter. Særlig er det mangel på familieleiligheter. Det er derfor viktig når kommunen i denne perioden har kjøpt 11 familieleiligheter i Gamle Oslo og 8 på Grünerløkka.

Kjøpet av de 617 OBOS-utleieboligene er et kraftig bidrag til å nå målene, men bare for den andel av boligene som ligger utenfor indre-by-øst. Jeg vil anta at salget vil representere en netto tilvekst av ordinære kommunale utleieboliger på mellom 300 og 400. De øvrige vil bli brukt til kvalitetsøkning, hvor man samtidig kvitter seg med tilsvarende antall boliger med dårlig standard, eller til boliger til andre grupper.

Kommunen er godt i gang, men har fortsatt en stor jobb å gjøre. Både når det gjelder antallet boliger, flere større leiligheter, og: i større grad ta hele byen i bruk.

Kjøpet av OBOS-utleieboligene: Gir flere boliger, hever kvaliteten, reduserer belastningen på Tøyen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 16. mai 2014 02:37

En en av de gode tingene med Tøyen-avtalen er at kommunen gikk fra å være en kommune som solgte unna kommunale utleieleiligheter til å bli en kommune som kjøper boliger.

Avtalen om kjøp av 617 utleieboliger fra OBOS representerer nettopp et slikt brudd. Fra SVs side har vi vært kjent med, og lagt premissene for kjøpet, og hvordan leilighetene skal brukes. Byrådssaken om kjøpet avgis av Byrådet 22. mai, og skal så behandles i bystyret.

Et av premissene er at kjøpet IKKE skal føre til flere kommunale utleieboliger i Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo. De av OBOS-boligene som ligger der skal først og fremst benyttes til å kunne kvitte oss med de aller dårligste kommunale utleieboligene. Evt også etablere omsorgsboliger eller boliger for f.eks. funksjonshemmede. Mao: en kvalitetsheving.

Et annet premiss er at bydel Gamle Oslo og Tøyen skal selge 200 av deres kommunale utleieleiligheter, og som en konsekvens av dette får bydelen mulighet til å plassere boligsøkene - 200 boliger - i andre deler av byen, dog ikke i Sagene eller Grünerløkka.

Kjøpet gir

- flere kommunale utleieleiligheter

- en kvalitetsheving av eksisterende boligmasse

- demper presset på Gamle Oslo/Tøyen

Trygg by: hva ønsker vi og hvordan kommer vi dit?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 13. mai 2014 03:12

Alle skal kunne ferdes trygt i byen, uansett tid og sted. Selvsagt. Men hvilke tiltak er nødvendig? Partiene i Oslo er i en programarbeidfase i forkant av kommunevalget neste høst. Slik også i Oslo SV. Et av spørsmålene som må stilles er hva vi gjør med folks utrygghet. Folk føler seg trygge på dagtid. Men det er kun 54 prosent som er fornøyde med tryggheten i sitt nærområd på kveldstid, og det varierer på mellom 36 og 70 prosent i de ulike bydelene.

Kriminalitet og årsakene til kriminalitet må bekjempes. De viktigste tiltakene for å gjøre Oslo tryggere på lang sikt er å utjevne de sosiale forskjellene i byen og bekjempe organisert og økonomisk kriminalitet. Fattigdom og dårlig psykisk helse går i sosial arv, og kan være svært utslagsgivende for det å velge - eller havne på - en kriminell løpebane, eller bli rusmisbruker. Et godt forebyggende arbeid blant barn og unge, tiltak for gjennomføring av videregående skole, god oppfølging av rusavhengige og tiltak som sikrer flere jobb er avgjørende for å hindre kriminalitet.

Oslo skal være en by preget av mangfold. Trygghet og mulighet for tilstedeværelse i, og bruk av, det offentlige byrom må gjelde alle, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn eller seksuell legning. Dette må også gjelde dem som har et liv preget av fattigdom, rus eller psykiske lidelser, eller ikke nødvendigvis lever et A4-liv.

Nedenfor har jeg formulert noen tiltakspunkter på hva vi må gjøre for å skape en tryggere by. Hva tenker du? Ønsker svært gjerne kommentarer og innspill.

Boligkjøpet fra OBOS: NRK tar feil

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 30. april 2014 15:51

NRK Østlandssendingen skriver om det store antallet boliger Oslo kommune har avtalt å kjøpe av OBOS: "Byrådet mener at denne avtalen ikke skal øke antallet ordinære kommunale boliger i Oslo indre øst (Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo), men oversikten viser at 335 av de 617 nye leilighetene ligger nettopp der."

NRK Østlandssendingen tar feil. Det er riktig at 335 av leilighetene som inngår i avtalen ligger i de 3 indre-by-øst-bydelene, men konsekvensen er helt annerledes enn det Østlandssendingen skriver: Bydel Gamle Oslo skal redusere antallet ordinære kommunale utleieligheter med 210, noe som blir mulig ved at Gamle Oslo samtidig får disponere inntil 200 kommunale utleieboliger utenfor egen bydel.

OBOS-leilighetene i de 3 indre-by-øst-bydelene vil ikke føre til flere kommunale utleieboliger i Sagene og Grünerløkka. Kjøpet vil bli brukt til å fase ut/selge de dårligste kommunale boligene eller etablere omsorgsboliger eller tilpassede leiligheter for særskilte grupper som funksjonshemmede, utviklingshemmede eller eldre. Dette er derfor en vinn-vinn-situasjon: Oslos får en betydelig økning i antallet kommunale utleieboliger, belastning på bydel Gamle Oslo/Tøyen reduseres gjennom spredning av boligmassen og kvaliteten på boligene økes ved at de dårligste leilighetene fases ut.

Noen av gårdene er store. Det må tilstrebes variert sammensetning av beboergrupper og der det er formålstjenlig må det gjennomføres endring av leilighetsstørrelse og seksjonering. 

Oslo kommune kjøper 617 utleieboliger av OBOS

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 30. april 2014 10:00

Det borgerlige bystyreflertallets mangeårige nedsalg av kommunale utleieboliger er etter min mening noe av det aller mest usosiale ved Byrådets politikk. Det har forsterket levekårsforskjellene i Oslo. Forskjellen på fattig og rik. Det har bidratt til å gjøre livet betydelig vanskeligere for dem som pga dårlig betalingsevne ikke er i stand til å skaffe seg egnet bolig i det ordinære boligmarkedet. Jeg var derfor særlig glad for at vi gjennom Munch/Tøyen-avtalen fikk til et brudd med denne politikken, og at vi fikk presset fram en avtale om at kommunen fram til 2017 skal øke antallet kommunale utleieboliger med minst netto 600.

Den framforhandlede avtalen mellom Oslo kommune og OBOS er derfor veldig bra. Den gir ikke byen flere boliger. Men den sørger for at vi trekker inn flere hundre (617) leiligheter fra det private markedet, og som nå (etter hvert som de blir ledige) skal forbeholdes byens fattigste. Først og fremst ved at kommunen disponerer flere kommunale boliger, men også at vi i indre-by-øst-bydelene får hevet kvaliteten, og sanert de dårligste boligene. Og kanskje viktigst: Dette letter trykket betraktelig på Tøyen-området og Gamle Oslo ved at bydelen reduserer antallet kommunale boliger med 210 og samtidig får disponere 200 leiligheter i andre bydeler - utenfor indre by øst.

Dette er en god dag for oss som er opptatt av å gjøre noe med levekårsforskjellene i denne byen.

Områdeløft Tøyen skal bedre folks levekår

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 25. april 2014 02:47

NRK P2 sendte i påskeuka en god radiodokumentar om områdeløftet for Tøyen. Programmene bragte opp mange viktige problemstillinger. For oss som har sloss igjennom Tøyensatsingen er et det særlig et perspektiv jeg synes er særs viktig: Områdesatsingen skal være mer enn en fysisk opprustning av området, selv om det også er viktig. Ikke minst når det gjelder Tøyensenteret og Tøyenparken.

Men Tøyensatsingen skal også bidra til en bedring av levekårene – både på kort og lang sikt - for dem som bor på Tøyen. Her tror jeg særlig to tiltak er særs viktig:

Opprustningen av Tøyen skole, som skal utvikles til å bli pioner i miljø- og naturfag og estetiske fag og bli en attraktiv skole som bidrar til at foreldre på Tøyen ser det som viktig at deres barn går på denne skolen, framfor å flytte til andre deler av byen. Utdanning er kanskje det aller viktigste for å løfte folk ut av fattigdomstilværelsen.

Det andre tiltaket er at avtalen forutsetter at antallet kommunale utleie-leiligheter i Tøyenområdet skal ned og Oslo kommune skal fram til 2017 kjøpe minst 600 kommunale leiligheter geografisk spredt i Oslo , og som hovedregel: alle de nye skal ligge utenfor de 3 bydelene i indre by øst. Dette vil  bidra til å dempe trykket på Gamle Oslo. De som i dag har tilhørighet til Gamle Oslo skal da – om de selv ønsker det – kunne bosette seg i andre deler av Oslo. Bydel Gamle Oslo skal ha førsteprioritet når det gjelder ledige nye kommunale leiligheter i andre deler av byen.

Det er ingen kvikk fix som løser Tøyens mange utfordringer, men områdeløftet er en god start. Ikke minst fordi beboerne selv er aktive medspillere.