Sosialpolitikk

Flere oppsøkende tjenester til bostedløse

- De siste årene har det funnet sted en holdningsendring og et paradigmeskifte i synet på bostedløshet, som nå er blitt et hett politisk tema. Det konkluderte Fafo- og Fami-forsker Inger Lise Skog Hansen, på en kommunenettverkssamling i Bergen, arrangert av Husbanken i starten av november.

Les mer og last ned presentasjonene

Nesten halvparten ut av fattigdommen

Fire av ti fattige kommer seg i jobb med hjelp av arbeidsmarkedstiltak viser en studie. Forskerne Angelika Schafft (bildet) og Øystein Spjelkavik ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har gjennomført den eneste evalueringen av hvordan målrettede arbeidsmarkedstiltak for langtids sosialhjelpsmottakere har fungert i Norge. – Arbeidsmarkedsrettede tiltak hjelper faktisk en god del folk ut i arbeid. Regjeringen har igangsatt riktige strategier for å unngå at folk blir kasteballer i systemet. Det går i riktig retning, fastslår Schafft.

Les mer
– Arbeid er medisin
Nytt fattigdomsgrep

Levekårsproblemer går i arv

Sosiale problemer har en tendens til å gå i arv. Dessuten er ungdom som er tapere i skole og arbeidsliv, også de som oftest havner i kriminalitet og rammes av dårlig helse. Innvandrerungdom fra ikke-vestlige land er mest utsatt for avbrutt utdanning, arbeidsledighet og dårlig økonomi. Dette fremgår av rapporten «Ungdoms levekår» som Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i dag.

Les mer

For dårlig bomiljø i kommunale boliger

Dårlig bostandard og beliggenhet i belastede områder er forklaringen på at en majoritet av beboerne i de kommunale boligene ikke er fornøyd med bosituasjonen, går det nå fram av en ny landsomfattende forskningsrapport fra Fami. – Det finnes folk som har problemer med å skaffe seg bolig, men som ikke har andre tilleggsproblemer, som rus. Særlig personer med omsorg for barn opplever det som sterkt problematisk at det er opphopning av sosiale problemer der de får tildelt bolig, sier Fafo- og Fami-forsker Inger Lise Skog Hansen som har ledet arbeidet med rapporten "Ikke bare bare å bo".

Les mer

Tiggere: De er ikke late, de er fattige

Forslag om å forby tigging bunner i en tanke om at fattige fra andre land ikke er «vårt problem», skriver Asun Lera St. Clair, førsteamanuensis ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Etter at fattigdomsforsker St. Clair flyttet fra Barcelona til Bergen i 2000 har hun observert dyrere biler, flere kjøpesentre, mer rikdom — og økte forskjeller. Hun er skremt over at vi ikke ser sammenhengen mellom den økte velstanden og fattigdommen i byen.

Les kronikken her

Mindre forskjeller, men flere under EUs fattigdomsgrense

Forskjellen mellom den som tjente mye og den som tjente lite, ble mindre fra 2005 tl 2006. Samtidig havner litt flere under fattigdomsgrensen (145.000 kr.) 2006 tall. Skatt på aksjeutbytte bidro til inntektsutjevning for 2006. Dermed ble det litt lavere inntekt for dem som tjener mest. For alle andre økte inntekten jfr. SSBs tall. For de 10 prosentene av husholdningene som har den laveste innekten var inntektsøkningen 2,1% mot 2,5% i befolkningen generelt etter skatt og i økte priser. 9,7% av befolkningen falt under EUs fattigdomsgrense i 2006(145.000kr.for en enslig person), opp fra 9,6% året før

Les mer

Lønnsfest for de fattige?

Kalenderen viser februar og det bærer mot vår. Vår betyr lønnsoppgjør. Vi kan allerede lese om tidenes lønnsfest og at pengene flyter over.
Økt inntekt blir regnet som en viktig motivasjonskilde til videre arbeidsinnsats for de fleste av oss. For fattige og sosialhjelpsmottakere mener regjeringen derimot at lav inntekt skal gi motivasjon til å stå opp om morran og til å komme seg i arbeid. Dette er en selvmotsigelse, og vi vet gjennom forskning at virkeligheten ikke er sånn. For lavt inntektsnivå gjør at all energi går med til å overleve, og det gjør det vanskelig å mobilisere overskudd til å komme seg videre i livet, skriver Rolf Solvang fra Velferdsalliansen, Sturla J. Stålsett fra Kirkens Bymisjon og Randi Reese fra Fellesorganisasjonen i Dagbladet.

Ikke Huitfeldts jobb?

VG hadde 27. august i fjor en megettalende artikkel med tittelen "Klasseskiller i helse-Oslo". Artikkelen dokumenterte at folk som bor på Romsås dør to til tre ganger så ofte av kreft og av hjerte- og karsykdommer som beboere i den vestlige bydelen Vinderen. ikke min jobb å gjøre noe med det, sier Høyres byrådsleder Fritz Huitfeldt.

Kommunen skaper sosialklienter

Boligpolitikken i Oslo skaper unødvendige sosialklienter, sier sosialsjef Bente Walle Aulie ved Tøyen sosialkontor i bydel Gamle Oslo. Mange av dem som burde ha klart seg bra på egen hånd, må gå på sosialkontoret på grunn av stivbeinte trygderegler og usosial boligpolitikk, framholder Walle Aulie.

Les mer i Dagbladet

9000 har ikke råd til mat og medisiner

De kan ikke spise middag hver dag. De må velge om de skal kjøpe brød eller hente medisinene på apoteket.  For de har ikke råd til begge deler.  Slik er tilværelsen for mer enn 9000 personer mellom 16 og 67 år som bor i Norge, et av verdens rikeste land. Mer enn 80 000 nordmenn mottar grunnstønad. Noe over 10 prosent av disse, eller rundt 9000 personer, har  spesielt dårlige levekår.


Les mer i Aftenposten