Sosialpolitikk

Flere og flere må ha nødmat til jul

For to år siden fikk 800 husstander matvarehjelp fra Frelsesarmeens Slumstasjon til å komme seg gjennom julen. I år har tallet økt til over 1200. Brukerne er blitt 50 prosent flere siden 2000.  - Den bitre sannheten er at stadig flere blant oss har det vanskelig, og dermed har flere i Oslo behov for hjelp, påpeker Marit Solli, leder på Slumstasjonen.  Og 12. desember vedtok bystyret kommunens budsjett for 2003. Bystyreflertallet vedtok under parolen "vi må prioritere det viktigste først" å gi heltidspolitikerne en lønnsøkning på opptil kr. 40.000, samtidig som de kuttet i sosialhjelpsatsene til de som fra før av har minst.


Les mer

Oslo – flest fattige og størst ulikhet

Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig kan Oslo vise til den sterkeste økningen i toppen av inntektsfordelingen de siste 10-15 årene. I 1986 disponerte de 10 prosent rikeste 19 prosent av inntekten i byen. I 2000 hadde denne andelen økt til 27 prosent, heter det i en artikkel i bladet Samfunnsspeilet, utgitt av Statistisk Sentralbyrå.


Les mer

Fattigdommen øker i Oslo

Over 42.000 mennesker i Oslo lever under fattigdomsgrensen. Gapet mellom Oslo og resten av landet blir større og større. Fattigdom er langt på vei blitt et hovedstadsfenomen, konstaterer forsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå (SSB). En fersk rapport fra SSB viser at 3,3 prosent av befolkningen i 2001 hadde så små økonomiske ressurser at de regnes som fattige. Men i Oslo er tallet 8,3 prosent justert i forhold til boliginntekter og regionale forskjeller. Aaberge mener Oslo virker som en magnet på folk som sliter. Og at det kan være med på å øke forskjellene mellom by og land. I tillegg er boligprisene høye her.


Les mer i Aftenposten

Les mer fra SSB

Tar fra de fattige

De fattigste husholdningene i Norge finansierer økt velstand blant de rikeste. Det hevder sosiolog Vally Vegge, som kaller seg landets fattigste fattigdomsforsker. Sosiologen tar utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå: - Landets 30 prosent fattigste har fått redusert sin andel av inntektsmidlene fra 16 prosent i 1996 til 11 prosent i 2001. Samtidig har de 30 prosent rikeste økt sin andel fra 47 prosent til 54 prosent, sier Vally Vegge.


Les mer i Dagbladet

Den delte byen

Inntektsforskjellene mellom Oslo øst og vest øker kraftig. Folk i og rundt Holmenkollåsen er de klare vinnerne. Fra 1999 til 2002 steg den gjennomsnittlige inntekten etter skatt med hele 50 prosent for beboerne på Oslos vestkant: Holmenkollen, Røa og Hovseter. - Oslo er en lagdelt by, og mellom ytre vest og indre øst er den polarisert. Inntekstutvikling er den eneste egenskapen som styrer hva slags bolig du kan få, og boligprisene sørger for en effektiv lagdeling som bygger murer, sier fattigdomsforsker Ivar Brevik hos Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR).

Les mer i VG
Les Familielivet rett øst
Les De rike lever lenger
Les Jevn skatt

Ydmyk tigging

”Snakker jeg med Liv Reidunn?” Ingen bruker mellomnavnet mitt unntatt telefontiggere og min mor ved kjærlige anledninger. Telefontiggeres påtrengende intimitet øker ikke givergleden selv om formålet er honorært – kreftsak, ungdom mot narkotika, krybbedød, hjertesak. Ikke bare bruker de mellomnavnet mitt, men de spør også hvordan det står til og om været i Oslo! Før de kommer til saken. Gatas tiggere ser derimot ut til å ha lært hvordan de skal oppføre seg for ikke å vekke anstøt, skriver kriminolog Liv Finstad i denne artikkelen.

Egenbetalinger for funksjonshemmede og kronisk syke: 9.000 kroner i året

En rapport utarbeidet av ECON (Senter for økonomisk analyse), viser bl.a. at funksjonshemmede og kronisk syke gjennomsnittlig har utgifter til helse- og omsorgstjenester på knapt 9.000 kroner i året. I undersøkelsen går det fram at over 6% har utgifter på over 20.000 kroner i året, mens hele 8% i løpet av 2001 har måtte avstå fra bruk av helse- og omsorgstjenester fordi det ble for dyrt. Rapporten bygger på en utvalgsundersøkelse blant 12 av FFOs medlemsorganisasjoner og omfatter 126.000 personer.

Les rapporten pdf)

Tusenvis faller utenfor i Oslo

Marryon er slett ikke rik. - Jeg har ikke råd  til å gå ut på pub eller spise ute. Jeg har nok med å takle utgiftene i hverdagen, sier Marryon (53). Hun har vært uføretrygdet siden 1989, og sliter med å få endene til å møtes. Men med 120.000 kroner netto i året har hun allikevel mer å rutte med enn mange i Oslo. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 8,3 prosent av Oslos befolkning har en inntekt som er under byens fattigdomsgrense på 93.800 kroner i årlig inntekt etter skatt. Det vil si over 42.000 personer lever under fattigdomsgrensen.


Les mer i Aftenposten

Norges fattigste mister oppturen

Det lysner i norsk økonomi. Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte i går det glade budskap om utviklingen i norsk økonomi de kommende to årene. I rapporten Økonomiske utsikter sier byrået at eksporten vil øke, arbeidsledigheten falle og renta vil fortsatt holde seg lav. Men mange enslige forsørgere, minstepensjonister, sosialklienter og arbeidsledige kan se langt etter bedre dager.


Les mer i Vårt Land

Sosialklienter må flytte

Flere sosialklienter blir tvunget til å flytte fordi sosialkontorene mener de bor for dyrt. I Oslo har utleieprisene på boliger generelt gått ned, og derfor setter sosialkontorene som krav at klientene må flytte til en billigere bolig. - Dette fører til en ustabil livssituasjon for mange barnefamilier, sier sosialombud i Oslo, Petter Holm. - Barna må bytte skole, og det å flytte kan være i strid med selve formålet med sosialhjelpen, nemlig å gjøre folk selvhjulpne, og det tror jeg krever et minumum av stabilitet og forutsigbarhet, sier sosialombudet.


Les mer hos NRK