Sosialpolitikk

Knut Kjeldstadli: Oslo - den delte byen

"Temaet for dette innlegget er Oslo, vår samtids delte by, sett i et historisk overlys. Byer er fortetninger av samfunnsformasjonene de inngår i. En by som Oslo er særegen ved sin romlige tetthet - men samtidig kommer allmenne trekk til uttrykk her med stor klarhet. To perspektiver skal følges: Hvordan er byen koplet til de store historiske prosessene - spesielt til statsdanning og kapitalakkumulasjon? Og: Hvordan virker de funksjonene byen fyller i disse større prosessene eller systemene inn på den indre strukturen i byen - den romlige og fysiske utformingen, men først og fremst de sosiale, klassemessige mønstrene", slik innledet Knut Kjeldstadli sitt foredrag om Oslo - den delte byen.

Sosialkontorene i Oslo med systematiske lovbrudd

En undersøkelse som fire sosionomstudenter i samarbeid med Velferdsalliansen har gjort på sosialkontorene i Oslo, resulterte i oppsiktsvekkende funn av lovbrudd. Ved et flertall av Oslos sosialkontorer må man legge fram sine problemer mens hele venterommet hører på og noen steder setter saksbehandler seg på venterommet og gjør saksbehandlingen der i stedet for inne på sitt eget kontor. Dette er alvorlige overgrep som må opphøre umiddelbart. Klientene ropes opp med fullt navn, på et sted er det utstillingsvinduer av typen kaffebar, der sosialklientene må sitte og fylle ut skjemaer og vente. På denne måten avsløres klientforhold for uvedkommende. Dette er forhold som både Sivilombudsmannen og Sosialdepartementet flere ganger tidligere har gått ut og sagt ikke skal forekomme, senest i juli 2000

Les hele undersøkelsen

Dyrt å være fattig: Trekkes for å bli trukket

Nytt eksempel på at det er dyrt å være fattig: Vivi-Anne Alhm trekkes i lønn for å bli trukket i lønnen. Arbeidsgiver Oslo kommune skor seg på Alhms økonomiske ulykke. For hvert trekk som gjøres i inntekten hennes i måneden, trekker Oslo kommune ytterlige 84,50 kroner i gebyr. Alhm har seks slike trekk. Dermed koster det henne over 6000 kroner i året bare å bli trukket i lønnen.

Det skal foreligge lovhjemmel eller avtale for å trekke en ansatt i lønn. Det er uakseptabelt om fattige presses til å godta rådyregebyrer som dette, sier SVs Ivar Johansen.

Osloombudet tok saken: Funksjonshemmet datter slipper å bli skilt fra sine foreldre

Foreldre til et sterkt funksjonshemmet barn skal være gjesteforelesere et år ved et universitet i England. Datteren deres har plass ien barnebolig ved et bo- og habiliteringssenter, betalt av bostedsbydel. Hun bor dels der, men naturligvis også hos sine foreldre. Institusjonen tilbød seg full fleksibilitet ved å ta med fagfolk og etablere et botilbud til datteren i England, og uten at det skulle koste bydelen en krone mer enn i dag. Bydelen sa nei, men Osloombudet tok saken ...

SV-initiativ om ulovlige gebyrer: Oslo kommune tilbakebetaler 3 millioner

Siden 1984 har Oslo kommune ulovlig trukket et gebyr for å foreta lønnstrekk fra ansatte. Samme dag som forslaget fra SV Knut Even Lindsjørn og Ivar Johansen om å avvikle gebyret sto på bystyrets kart valgte byrådet å krype til korset, ved selv å vedta at gebyret skal avvikles. Det var en klok beslutning. Og i bystyrets finanskomite onsdag fikk SV enstemmig støtte for at alle gebyrer innkrevd de siste 3 år automatisk skal tilbakebetales den enkelte. - De fattige som rettsstridig er fratatt pengene trenger sårt disse midlene. Det er bra at vi fikk enstemmighet på at kommunen nå skal rydde opp, sier SVs Ivar Johansen. Dermed betaler kommunen ut rundt 3 millioner kroner.

Les mer i Aftenposten: Kommunen dropper gebyr på lønnstrekk
Les mer i Aftenposten: Tok ulovlig gebyr i 20 år
Les mer i Aftenposten: Må betales tilbake
Les mer i Aftenposten: Dette er smålig
Les Aftenpostens lederartikkel

Tiggerstaden

"De utenlandske tiggerne, fremhever sin ulykke. De sitter på knærne med foldede hender og jamrer ut sin ulykke. De smiler sine triste, tomme og tannløse smil. Med sin mye mer påtrengende tilstedeværelse, minner disse tiggerne oss om faktum vi helst ikke vil tenke for mye på. Nemlig at vi nordmenn er uforskammet rike, mens mange andre, til og med i det rike Europa, lever i grenseløs fattigdom. De fattigste i Europa har ikke noe valg. Det er ingen vei bort fra gata eller mafiaen mange av dem er i klørne på.


Det er litt for ubehagelig å tenke på når en er på vei ned Karl Johan for å shoppe ny sommerkjole eller enda en ny mobiltelefon. Derfor vil vi ha dem bort. I likhet med da de narkomane ble fjernet fra samlingsstedet «Plata» ved Jernbanetorget, er det offisielle argumentet at tiggerne «ikke passer inn i det bildet vi vil at turister skal se av hovedstaden vår». Det hadde vært mer ærlig å si at vi selv ikke ønsker å ha dem her. De lager en for sterk kontrast i vårt styrtrike land," skriver Pernille Huseby i en kommentar i Nationen.


Les artikkelen i Nationen
Les Høyres Erling Lae: Tiggerne må bort
Les Kirkens Bymisjon: La dem tigge
Les Liv Finstad: Ydmyk tigging

Hjelper innbyggerne der de bor

Folk i nød henvender seg normalt til sosialkontoret. Men i bydel Sagene i Oslo er det gjort på en annen måte. En egen avdeling innen sosialetaten ble flyttet ut, nettopp til dit hvor folk bor. Men nå blir trolig forsøket avsluttet, selv om det var vellykket, skriver Nils Christie i en kronikk i Aftenposten.


Les kronikken i Aftenposten

Les bl.a. byrådens kommentar

Fattigdom i Norge: Et hovedstadsproblem?

Geografiske levekostnadsforskjeller fører til at personer som lever i økonomiske pressområder trenger høyere inntekter enn personer som lever i områder med lave levekostnader for å finansiere samme forbruk. Analyser basert på landsspesifikke fattigdomsgrenser undervurderer derfor omfanget av fattigdom i områder med høye levekostnader og overvurderer omfanget av fattigdom i områder med lave levekostnader.

I en klasse for seg....

-   Vi har råd til å bruke penger på det vi har lyst til, og det gir oss som familie enormt mye, sier John Brendmoe (42). Utenfor vinduet maler ettermiddagssola Oslofjorden intens rosa. Det knitrer fra peisen og en hushjelp kommer med kaffe. Vi befinner oss i familien Brendmoes villa i rikmannsstrøket på Nordstrand i Oslo.

- Trygden kom inn på kontoen hennes i dag. Klokka halv sju sto Anette Hellevik (35) opp for å betale regninger. 400 kroner er det hun har igjen å leve for de neste åtte førjulsdagene. -  Det gjør noe med menneskeverdet ditt alltid å være avhengig av andre, sier hun og vandrer småpratende gjennom Bergens trange smug.

Adjø solidaritet?

Professor Steinar Stjernø synes ikke det er noen grunn til å erklære solidariteten for død. Men begrepet har forandret seg, og det vil fortsette å forandre seg i årene som kommer, sa Stjernø under Kommunal 05.  Solidariteten er ikke et begrep som er gitt en gang for alle. Nye generasjoner vil gi det nytt innhold, sa Stjernø. Velferdsstaten er bygget opp etter prinsippene i solidaritetsbegrepet, og Stjernø ville ikke være med på tanken om at vi er i ferd med å bygge ned velferdsstaten, slik enkelte hevder.

Les mer